Solenergi til landsbyboere i Banglandesh

Sist oppdatert:

Sammen med Universitetet i Oslo har Grameenphone lansert et prøveprosjekt for fornybar energi i landsbyen Paharpur i Bangladesh. Gjennom prosjektet har mange husholdninger fått tilgang til elektrisitet via solenergi.

solar-energy-gm_460

Grameenphone, Telenorkonsernets selskap i Bangladesh, driver noen av sine basestasjoner med lokal fornybar energi, hovedsakelig basert på solceller. Universitetet i Oslo (UiO) foreslo et samarbeid med selskapet for å utnytte denne solenergien utover selve basestasjonen, og landsbyen Paharpur ble valgt for å teste ut løsningen. Paharpur er ikke tilknyttet det nasjonale strømnettet og lå tidligere i mørke etter solnedgang. Ved hjelp av pilotprosjektet får nå rundt 136 husholdninger elektrisitet hver dag fra klokken 17 til kl 12 neste dag.

Fornybar energi for å utvikle landsbygda

Prosjektets mål er å undersøke hvordan man kan etablere en kostnadseffektiv lokal kraftforsyning basert på fornybar energi for å stimulere til utvikling på landsbygda. Så langt er prosjektet begrenset til én enkelt landsby. Ambisjonen er å inkludere flere landsbyer etter hvert og også vurdere å ta inn andre fornybare teknologier. I tillegg studerer de implementering og organisering av mini-nett for å tilrettelegge for sosial og økonomisk utvikling, og vil etablere modeller som senere kan benyttes i større skala. Universitetet stiller med forskere fra både natur- og samfunnsvitenskap. De mener tverrfaglig forskning er nødvendig for å kunne identifisere viktige utfordringer og suksesskriterier.

Mange mennesker kan bare drømme om strøm…

Livet på landsbygda i Bangladesh er svært forskjellig fra livsstilen i mer utviklede land. Et grunnleggende gode som strømforsyning er bare en drøm for mange. I verden i dag lever rundt 1.6 milliarder mennesker uten direkte tilgang til elektrisitet. Av disse bor omtrent 90 millioner (av en befolkning på totalt 140 millioner) i Bangladesh. De fleste fjerntliggende landsbyer er ikke tilknyttet det nasjonale strømnettet. Landsbyen Paharpur ligger ved Kusiara-elven i Sylhet-regionen nordøst i Bangladesh. Her har Grameenphone tatt det første steget mot en lysere fremtid for området. Tidligere var det bare selskapets basestasjon som dro nytte av solenergien, men nå er installasjonen utvidet. Via en 2 km lang kraftlinje er også lokale husholdninger tilknyttet.

Som en av de heldige, fikk Gurucharan Sharkar installert en energisparende lyspære i huset sitt. Tidligere var huset mørklagt etter solnedgang, men nå har han lys til ulike gjøremål utover kvelden, og barnebarna kan gjøre lekser.

Det lokale informasjonssentret drar nytte av prosjektet

Det lokale informasjonssentret (CIC – The Community Information Center) drar også nytte av prosjektet. Disse sentrene tilbyr telekom-tjenester til landsbybefolkningen og skaper nye muligheter for dem som ikke tidligere har hatt tilgang til slike tjenester. I tillegg til ladestasjon for mobiletelefoner har informasjonssentret i Parharpur nå PCer, skannere og internett-tilknytning drevet av solenergi. Drifts- og vedlikeholdsansvaret for kraftstasjonen ble gitt til Joydev Das som allerede var ansvarlig for sentret. Han kan nå melde at driftskostnadene er blitt betydelig redusert etter at de gikk over til solenergi. Dette gjør det i sin tur også mye billigere for landsbyboerne å benytte Internett og datautstyret forøvrig.

Les mer om de lokale informasjonssentrene (CIC)

En viktig milepæl er nådd

Harald Birkeland jobber med bærekraftig energibruk i Telenors internasjonale selskaper. Han er veldig fornøyd med prøveprosjektet: ‘Vi gratulerer Universitetet i Oslo og Grameenphone med igangsettelsen av dette første pilotprosjektet og ser frem til at også andre regioner kan ta konseptet i bruk. Det reduserer energikostnader og gir oss verdifull teknologisk erfaring med hvordan flere mennesker kan få strøm; det gir også verdifulle miljøgevinster som redusert lokal forurensing (partikler fra diesel og olje) og reduserte CO2-utslipp. I tillegg viser pilotprosjektet hvordan vår virksomhet bidrar til reell verdiskaping i lokalsamfunnet.’