Norsk historie

Telenor har lenge vært en pionér innen mobile kommunikasjonstjenester. I dag ligger selskapet i spissen for utviklingen av fremtidens mobilteknologi. I 2008 har UMTS – kjent som 3G (tredje generasjon) mobilsystem – allerede ha vært i drift i flere år. UMTS og EDGE har gitt millioner av mennesker tilgang til livsnødvendig informasjon, helse- og banktjenester, utdanning og forretningsmuligheter.

Den aller første mobiltjenesten
Det første manuelle mobiloperativsystemet i Norge ble tatt i bruk så tidlig som i 1966. Kun en liten del av landet hadde dekning, men i løpet av de første ti årene ble det registrert 10 000 abonnenter. Dette operativsystemet fikk betegnelsen OLT (Offentlig Landmobil Telefoni). En av ulempene med dette systemet var at enhver kunne overhøre samtalene. Man gikk bort fra OLT i 1990, og ingen nye konsesjoner ble gitt etter 1989.

Første generasjon (1G): NMT (Nordisk mobiltelefonsystem)
Nordisk mobiltelefonsystem (NMT) ble første gang introdusert i 1981. NMT var et av verdens mest avanserte mobilsystemer. For første gang kunne mobilabonnenter på Østlandet ringe direkte til mer enn 60 land rundt om i verden. Innen 1985 dekket NMT-450 hele Norge.

NMT var resultatet av et samarbeid mellom Televerket og de andre nordiske landene for å etablere en felles standard. Land som Nederland, Sveits og Saudi-Arabia benyttet seg også av dette operativsystemet. Tjenesten var populær, men den begrensede kapasiteten medførte at systemet var overbelastet nesten hele tiden. Det ble satt inn betydelige ressurser på å oppgradere og utvide dekningen.

WAP
Telenor lanserte WAP (Wireless Application Protocol) i 1999, og var en av de første mobiloperatører i verden som tilbød denne tjenesten. WAP ga folk direkte tilgang til Internett via mobiltelefonen. Denne standarden koblet sammen GSM og Internett. WAP gir tilgang til informasjon og Internettjenester som nyheter og underholdning, banktjenester og aksjehandel.

Andre generasjon (2G): GSM (Globalt system for mobilkommunikasjon)
GSM er resultatet av et samarbeid mellom flere europeiske land, og systemet ble tatt i bruk i USA og asiatiske land. Telenor var en viktig bidragsyter i utviklingen av GSM-standarden.

GSM ble offisielt åpnet for drift i 1993. I løpet av andre halvdel av 1994 ble Telenors mobile GSM-nett utvidet så pass at det kunne tilby god dekning. I august samme år lanserte Telenor en omfattende markedsføringskampanje for GSM-tjenesten.

Norge – ledende i verden
Norge ble ledende i verden når det gjaldt antall mobiltelefoner per person. Mot slutten av 1995 hadde 23,2 prosent av Norges befolkning mobiltelefon. I 1996 var Telenor den største leverandøren av GSM-tjenester i Norge. I 1999 ble verdens nest høyeste mobilpenetrasjon registrert i Norge. Med GSM-nettet vokste bruken av tekstmeldinger raskt. Det var først og fremst ungdommen som sto for økningen i denne trafikken.

Oppgradert GSM ga tilgang til Internett
GPRS (General Packet Radio Service) ble lansert i 2001 og innebar en oppgradering av GSM-nettet. Med GPRS fikk brukeren tilgang til Internett, og betalte ut fra hvor mye data som ble overført.

EDGE – på vei mot 3G-teknologi
EDGE inngikk i Telenors satsning på 3G-teknologi. I 2004 oppgraderte Telenor GSM-nettet med såkalt EDGE-teknologi (Enhanced Data rates for GSM Evolution). Dermed kunne selskapet tilby sine kunder bedre kvalitet, økt kapasitet og større båndbredde i det eksisterende GSM-nettet. Med EDGE ble overføringshastigheten tre ganger høyere enn hva som var mulig før denne teknologien ble innført.
I 2006 kom EDGE på markedet. Mobilnettet garanterte 3G-tjenester over hele landet.

Tredje generasjon (3G): UMTS
Med UMTS (Universal Mobile Telecommunications System) fikk Norge sitt 3G-nett (tredje generasjon nettverk). I 1999 fikk Telenor en prøvelisens på UMTS, og begynte å legge opp strategier for neste generasjon mobilsystem. Telenor mente det var viktig å gå i spissen for utviklingen av UMTS for å bevare sin ledende posisjon i mobilsektoren.

UMTS ble lansert på det norske og svenske markedet i 2004. Nesten 170 000 mennesker hadde dekning i husstandene. Innen utgangen av 2004 hadde alle tettsteder i Norge fått dekning.

UMTS: Et mobilt bredbåndsnett
UMTS er et bredbåndsnett som gir tilgang til tjenester som Internett og direkteoverførte TV-sendinger. Nettet ga oppgradert tilgang til Internettjenester gjennom mobilterminaler. Direkteoverføring av bilde og lyd var blant de nye tilbudene som ble mulig med 3G-løsningen.

På grunn av Norges topografi, med sine mange fjorder, øyer og høye fjell, var det kostbart å bygge ut fastlinjenett. Så tidlig som i 1903 ble sending med radiobølger prøvd ut over fjorden mellom Røst og Sørvågen i Lofoten. Røst var selve hjertet i Norges fiskerinæring, og fisk var den viktigste eksportartikkelen. Industrien ble mer produktiv da de to fiskersamfunnene ble knyttet sammen. I 1906 ble sending med radiobølger et permanent tillegg til fastlinjenettet. Dette var den andre faste, sivile radioforbindelsen i verden.

Uavhengighet og en ny visjon
På 1990-tallet ble Telenor lagt om til en konkurranseorientert forretningsorganisasjon. I disse årene vokste selskapet både nasjonalt og internasjonal. Etter 11 års politisk kamp ble Televerket i 1994 løsrevet fra statsadministrasjonen.

De olympiske leker og kommunikasjon
Vinterlekene som ble arrangert i Oslo i 1952, krevde et effektivt og oppgradert nasjonalt telekommunikasjonssystem, radiosendinger og oppkoblinger til det internasjonale samfunnet. Dette viste seg å være en nyttig utfordring for Televerket, og ga den teknologiske utviklingen et puff i ryggen.

De olympiske lekene som ble arrangert på Lillehammer i 1994, skulle nok en gang vise seg å bli en utfordring når det gjaldt kommunikasjon. Det store behovet for kommunikasjonsløsninger førte til en styrking av infrastrukturen i Norge, og det eksisterende kabelnettet ble oppgradert med fiberoptikk for å kunne overføre data. Bruken av mobiltelefoner og Internettjenesten ISDN eksploderte under og etter disse lekene. Lekene på Lillehammer innebar et gjennombrudd for nye tjenester. For nordmenn flest ble ISDN synonymt med Internett.

Som IP-basert forretningsområde har Internett fått en sterk posisjon i det norske markedet, og gir grunnlag for ytterligere vekst i Europa.

I Norge ble Internettjenester som ISDN og ADSL først tilbudt over oppgraderte telefonlinjer. ISDN var lenge et rent norsk produkt. I dag gir mobile bredbåndstjenester som UMTS tilgang til Internett over hele landet, uavhengig av fastlinjenettet.

IP-telefoni
IP-telefoni er et bredbåndsprodukt som blir stadig mer populært. Det overfører stemmesignaler fra én datamaskin til en annen på en billigere og mer effektiv måte. Nå i 2008 har over en million norske husstander bredbåndsforbindelse, men de ringer fremdeles over fastlinjenettet. Dette mønsteret er i ferd med å endres. Folk som ringer til utlandet, begynner å se dette produktet som et alternativ.

Et nytt og uforutsigbart marked
Fra midten av 1990-tallet ble Internetteknologi stadig viktigere på grunn av det raskt voksende markedet. Internett spredte seg så raskt at telekommunikasjonsbransjen ble tatt på sengen. Internett ble Telenors nye, innovative forretningsområde i 1997, men i 2002 ble Internettvirksomheten integrert i øvrig virksomhet mot privat- og bedriftskunder.

Telefonen er et av Telenors eldste produkter. Mer enn hundre år etter at den kom på markedet, skulle fasttelefonen utgjøre grunnlaget for avansert Internetteknologi som ADSL (Asymmetric Digital Subscriber Line).
 
Telefoniens begynnelse
Monopolloven av 1881 ga staten enerett til å formidle meldinger gjennom telegraflinjene. Telegrafloven ble vedtatt i 1899, og den ga staten monopol på all virksomhet og utvikling innen telekommunikasjon.

De første telefonsentralene ble drevet manuelt. Automatiske sentraler tok gradvis over for de gamle manuelle sentralene. Dette var en møysommelig prosess som først ble avsluttet i 1985, med ett unntak: Den gamle manuelle sentralen i Karasjok var i bruk helt til dette området i nord fikk dekning i mobilnettet i 1993. Denne sentralen fortsatte å være i bruk fordi det blant annet var den eneste muligheten samene hadde til å kommunisere med vinterleirene sine.

Hallo! Alle vil ha telefon
Etterspørselen etter fastlinjetelefon vokste i oppgangstidene etter krigen. På 1970-tallet klarte ikke Televerket å møte etterspørselen etter vanlige telefonabonnementer. I 1979 sto 94 000 personer på venteliste.

Utbyggingen på 1980-tallet bedret kapasiteten, og folk flest kunne få telefon i løpet av kort tid. I disse årene fikk selskapet ny kompetanse som la grunnlaget for en fornyelse av tjenestene på et senere tidspunkt.

Digitaliseringsprogrammet for det norske telekommunikasjonsnettet ble fullført 1. desember 1997. Dermed fikk Norge et av Europas mest avanserte telekommunikasjonsnettverk. I 1975 ble den første datastyrte telefonsentralen innviet. I 1985 ble det lagt planer for at Norge skulle bli et av de første europeiske landene med digitalnett innen ti år. Disse planene skulle vise seg å bli en suksess. I 1997 hadde hele landet tilgang til digitalt nett. I 1986 kom det et stort gjennombrudd når det gjaldt bruk av fiberoptikk i nettet. Nå kunne det bygges ut kabelnett med stor kapasitet.

ISDN
De avanserte sentralene la grunnlaget for nye produkter og tjenester. ISDN (Integrated Services Digital Network) ga tilgang til Internett både for privatkunder og bedrifter. Tjenesten ble lansert i mai 1994, og ble voldsomt populær i Norge. Det eneste brukeren trengte, var et modem som kunne oversette de analoge signalene til digitale signaler som datamaskinen kunne forstå. På et tidspunkt hadde Telenor 73 500 private ISDN-abonnenter.

Mobilt bredbånd
Mobilt bredbånd har åpnet for rask nedlasting av video, musikk og film i høy kvalitet. I 2007 ble Telenor tildelt den prestisjetunge Meffy-prisen som beste operatør innen tilpasning av mobile tjenester for musikk, fotball og magasiner til sine norske kunder. I samarbeid med TV2 tilbød Telenor i 2006 en fotballtjeneste med direkteoverføring av kamper og videoklipp av alle scoringene i høy kvalitet. Telenor fikk også fordelen av å være først ute med en kommersiell løsning for nedlasting av musikk i 2005. I første kvartal i 2007 ble Telenor Norges nest største lovlige distributør av digital musikk.

Økt kapasitet
I 1999 ble hovedrutene i nettverket oppgradert med fiberoptiske kabler med bølgelengdedelt multipleksing (WDM), noe som økte kapasiteten. Nettverket ble klargjort for bredbåndsoverføring av IP-trafikk. Ny teknologi, blant annet ADSL, ble tatt i bruk i nettverket. Dette åpnet for langt høyere dataoverføringshastigheter enn med ISDN. Bruksområdene omfattet IP-telefoni, online-spill, nett-TV, nedlasting av store filer og muligheten til å ha flere datamaskiner på nett samtidig. Kapasiteten lå på mer enn seks megabit.

I dag er Telenor ledende leverandør av kringkastingstjenester i de nordiske landene. På 1950-tallet påla myndighetene Televerket å bygge ut et kringkastingsnett for TV og radio. Dette markerte Televerkets inntreden i TV-distribusjonsbransjen.

TV-kringkasting
Frem til midten av 80-tallet ble radio og TV distribuert gjennom analog kringkasting over bakkenettet. Televerket begynte å forske på TV-kringkasting ved hjelp av satellittkommunikasjon. Samtidig ble kabel-TV introdusert på markedet. I 1996 befestet Telenor sin posisjon innen TV-distribusjon, og ble markedsleder for satellittbasert kringkasting i Norden.

Eksterne interesser og ny teknologi
Eksterne interesser bidro til satsningen på satellittkommunikasjon. Satellittkommunikasjonsteknologien ble drevet frem av oljeindustriens behov for å utbedre kommunikasjonen med oljeplattformene i Nordsjøen. I tillegg ønsket myndighetene å styrke sitt nærvær på Svalbard under den kalde krigen. Televerket bygget derfor ut satellittkommunikasjonen med Svalbard. Dessuten var skipsfarten tidlig ute som kunde når det gjaldt satellittkommunikasjon. Disse faktorene var i sin tur pådrivere for å etablere forretningsvirksomhet innen satellittkommunikasjon utenlands.

Satellittkommunikasjon
Satellittkommunikasjonen mellom basene på fastlandet og oljeplattformene i Nordsjøen åpnet i juli 1976. Satellittsystemet NORSAT knyttet plattformene i Nordsjøen til et høykvalitetsnett. Norge var det første landet i Vest-Europa med satellittkommunikasjon til nasjonalt bruk. I 1997 var Telenor Europas tredje største operatør innen satellittkommunikasjon.