Kommunikasjonstjenester: Fra fasttelefoni til turbo 3G

Når Telenor nærmer seg 160 millioner (2008) abonnementer skyldes det Telenors raske internasjonale vekst de siste ti årene. Telenor har mer enn 150 års erfaring innen telekommunikasjonstjenester som strekker seg fra tidlig telegrafi og enkel telefoni (fastlinje) til avansert satellittkringkasting og mobile bredbåndsnettverk. I løpet av denne tiden har Telenor gått fra å være et norsk statseid selskap til privatisering og global vekst.

Nye produkter og tjenester
Ny teknologi åpner for et bredt spekter av ulike tjenester og produkter. Nye tjenester bygger på folks behov i hverdagen. Telenor har teknologisk ekspertise og lokale operasjoner i 12 land i Asia, Europa og de nordiske landene. I hvert av landene tilbys nye tjenester og produkter som er tilpasset lokale krav og behov. Denne lokale tilpasningen sørger for stor variasjon, noe som i sin tur medfører tilpassede versjoner av slike tjenester andre steder i verden. Deling av kunnskap og fokus på innovasjon er viktige faktorer for driften av Telenors forretningsvirksomhet.

Innen år 2000 var mobiltelefontjenester blitt et fremtredende forretningsområde for Telenor, og selve grunnlaget for strategien om internasjonal vekst. Denne sterke posisjonen var resultatet av mer enn 30 års utvikling. De nordiske landene samarbeidet om å opprette en felles standard, noe som førte frem til Nordisk mobiltelefonsystem (NMT) i 1969. Dette markerte begynnelsen på et langvarig internasjonalt samarbeid om å fastsette fremtidige standarder for mobile nettverk.

Tre generasjoner mobilnett
Telenor har lenge vært en pionér innen mobile kommunikasjonstjenester. I dag ligger selskapet helt i spissen for utviklingen av fremtidens mobilteknologi. Innen 2008 vil UMTS – kjent som 3G (tredje generasjon mobilsystem) – allerede ha vært i drift i flere år.

Første generasjon (1G): NMT (Nordisk mobiltelefonsystem)
NMT kom på markedet i 1981, og ble betraktet som et av verdens mest avanserte mobilsystemer. Dermed kunne abonnenter i Øst-Norge ringe direkte til mer enn 60 land rundt om i verden.

Andre generasjon (2G): GSM (Globalt system for mobilkommunikasjon)
GSM er resultatet av et samarbeid mellom flere europeiske land, og systemet ble tatt i bruk av USA og flere land i Asia. GSM ble offisielt åpnet for tjenester i 1993. Oppgraderte tjenester som WAP (Wireless Application Protocol) ga tilgang til Internett og e-post.  
 
Tredje generasjon (3G): UMTS (Universal Mobile Telecommunications System)
Med UMTS lanserte Telenor sitt 3G-nett. UMTS er et bredbåndsnett som gir tilgang til tjenester som Internett og direkteoverført TV. Dette nettet ga oppgradert tilgang til Internettjenester gjennom mobilterminaler. Direkteoverført video og lyd var blant de nye tjenestene som ble tilbudt gjennom 3G-løsningen.

I 1999 ble hovedrutene i nettverket oppgradert med fiberoptiske kabler med bølgelengdedelt multipleksing (WDM), noe som økte kapasiteten. Nettverket ble forberedt for bredbåndsoverføring av IP-trafikk. Bruksområdet omfattet IP-telefoni og ADSL, og det ga kundene tilgang til online-spill, nett-TV, nedlasting av store filer og muligheten til å ha flere datamaskiner på nett samtidig.

Fiberoptiske kabler og bredbånd
Fastlinjenettet er selve grunnlaget for Internettprodukter som ADSL og andre bredbåndstjenester. Bredbåndstjenester ble først tilbudt i Norge, og senere i Danmark og Sverige. I 2005 styrket Telenor sin stilling i Norden idet de kjøpte opp bredbåndsleverandørene Cybercity i Danmark og Bredbandsbolaget i Sverige.

Mobilt bredbånd: 3G og 4G
UMTS og Turbo 3G er relativt nye produkter på markedet. Med disse tjenestene er det enkelt, raskt og billig for kundene å surfe på Internett med mobiltelefoner eller datamaskiner utenfor hjemmet og kontoret. Telenor tilbyr 3G-tjenester over hele verden. Fjerde generasjon (4G) mobilnettverk er under utvikling. I 2008 ble Telenor Sverige tildelt lisens for 2x 20 MHz, noe som gir selskapet vesentlige muligheter til å tilby 4G-tjenester og mobilt bredbånd av høy kvalitet.

I oppgangstidene på 60-, 70- og 80-tallet ville alle ha telefon. Televerket strevde med å møte etterspørselen. De gamle manuelle telefonsentralene ble gradvis erstattet av automatiske sentraler. Denne langvarige prosessen begynte på 1920-tallet, og ble ikke fullført før i 1985.
 

Den digitale æraen
Innen 1997 hadde Norge et av de mest avanserte telekommunikasjonsnettverkene i Europa. I 1986 kom det et stort gjennombrudd med bruk av fiberoptiske kabler i nettet. De nye kablene kunne overføre store mengder data, og banet vei for Internettprodukter som ISDN og ADSL i Norge.
 

Per i dag kringkaster Telenors satellitter rundt 200 TV-kanaler over hele Norden og i Mellom- og Øst-Europa. Satellittkringkasting har formet historien de siste 20 årene, og vil etter all sannsynlighet fortsette å inneha en sterk posisjon i de nordiske landene, Mellom-Europa og Midtøsten.

Da Televerket begynte med satellittkringkasting, hadde selskapet 36 års erfaring med kringkasting i bakkenettet. Tjenester over satellitt omfattet telefoni og dataoverføringstjenester, så vel som TV-kringkasting.