Utbygging av undervannsnettverket

Svend Hopland har fordypet seg i en verden av undervannskabler helt siden han startet hos Telenor Norge i 1986. I en kystnasjon som Norge strekker telekommunikasjonen seg lenger enn landjorden, og Hopland ble ansatt for å bidra i utviklingen av Telenors undervannsnettverk.

Undervannskabler: en del av telekomhelheten

“Undervannskablene er en integrert del av infrastrukturen for telekom og er knyttet til det landbaserte nettverket gjennom cirka 550 installasjoner. Mange steder er undervannskablene integrert i et reservesystem for infrastrukturen og spiller dermed en viktig rolle for nettverkssikkerheten generelt,” sier Svend Hopland, Chief Engineer IP & Optical Transport, Telenor Norway Technology.

I dag utgjør undervannskabler hele 25 % av fiberkablene i Telenors transportnettverk. Kablene på den norske havbunnen måler 4500 km – nesten det dobbelte av den norske kystlinjen. De utgjør en viktig del av Norges nettverksinfrastruktur.

En forløper innen kystinstallasjoner

Hopland og kollega Magnar Greve har bidratt til Telenors internasjonale anerkjennelse som en av de beste operatørene av kystinstallasjoner. Hopland anses for å være Telenors fremste ekspert på området. I tillegg er han hovedutvikler av et datasystem for fjernstyrt installering av undervannskabler.
Fra kontoret på Fornebu styrer Hopland kabelinstalleringer over hele norskekysten. Han samarbeider tett med Greve, som setter opp seilplanen og administrerer arbeidet på kabelskipet. Hopland planlegger rutene og fjernstyrer installeringen av undervannskablene fra datamaskinen sin. Skipene leies inn fra rederiet Seaworks.

 Fjernstyrt installering

“Jobben min er å finne ut hvilken vinkel og skipshastighet som skal brukes i installeringen. Dette betyr at jeg lager programfilene som skal brukes til å plassere kablene riktig på havbunnen, samt skipets posisjon og hastighet langs ruten,” forklarer Hopland. “Hele installeringen gjøres deretter automatisk av skipets datamaskin. Magnar Greve er om bord på skipet for å håndtere eventuelle uforutsette situasjoner.”

Det er en utfordring å installere undervannskabelen. Det er mye som må vurderes på forhånd, for eksempel forholdene og topografien på havbunnen, strømninger, vekt og andre egenskaper for kabelen.

“Vi må inkludere så mange fakta som mulig i datamodellen for å komme frem til vinkelen og hastigheten for den faktiske kabelinstalleringen,” sier Hopland.

 Kostnadseffektivt alternativ

Installering og bruk av undervannskabler er et nokså rimelig og effektivt alternativ når det må legges nye kabler ved kysten. Undervannskablene har også vist seg å få færre sprekker og skader over tid.

“Statistisk sett har vi bare 0,4 feil i året, og disse skyldes vanligvis sjeldne undervannsskred. Undervannskablene klarte seg gjennom stormene som lagde store skader på landbaserte telekominstallasjoner i fjor vinter,” sier Hopland.

Et voksende undervannsnettverk

Telenor Norge spår at de i løpet av de neste tre til fem årene vil installere 200–300 km kabel i året. Ifølge Hopland ligger Telenor i teten når det gjelder bruk av store mengder lett undervannskabel langs vanskelige ruter som en del av det landsdekkende nettverket.

“Det vi gjør, er ganske forskjellig fra å bruke lange undervannskabler til å koble oss til andre land og kontinenter. Vi installerer en svært liten og lett kabel i komplisert undervannsterreng, noe som er litt mer utfordrende,” sier Hopland, “men det er en utfordring vi er godt forberedt på.”