I rampelyset for Indias kvinner
Article:
Madhu Sirohi, leder for samfunnsansvar i Telenors indiske selskap Uninor, mener at kvinner har rett til arbeid og fremgang. Stillingen i Uninor bruker hun som en plattform for å redusere kjønnsforskjellene i mobilbruk.
Madhu Sirohi at the GSMA mWomen launch in Washington, D.C, in 2010
Besteforeldrene var jordbruksarbeidere, faren offiser i hæren. Da hun var 19, ble hun giftet bort til en mann som familien valgte ut. To barn og noen år senere hadde du ikke ventet å finne Madhu Sirohi fra India på en standup-scene i New York, men i september innså Madhu at tiden var inne for å følge drømmen.
Veien frem var imidlertid ikke uten hindringer. Madhu forteller at hun ikke ble oppdratt til å bli en mulighetenes kvinne, men at hun sakte, men sikkert utviklet seg til en kvinne med frihet til å bygge karriere og følge interessen for å opptre. I 2010 ble Madhu ansatt i Uninor som leder for samfunnsansvar (CR) og en av oppgavene hennes ble å utvikle Uninors CR-program under Telenor-konsernets instruksjon om å “skape delte verdier”. Med dette for øye rettet Madhu fokus mot den saken hun er mest opptatt av i India – at andre kvinner også skal få muligheten til utvikling og fremgang.
Stadig mindre kjønnsforskjeller
Helt fra starten av Uninor-karrieren har Madhu vært opptatt av å bruke telekomteknologi til å gi kvinner nye muligheter, og hun inspirerer andre med sin egen historie. Hun var interessert i å jobbe i Uninor fordi selskapet har en CR-strategi som er flettet inn i selve virksomheten, i stedet for den veldedige bedriftsmodellen som tradisjonelt følges i indiske selskaper.
Madhu og Uninor var først ute i den indiske telekombransjen med å stille spørsmål rundt kjønnsforskjellene i mobilbruk. I India er det færre kvinner enn menn som eier mobiltelefon. Madhu poengterer raskt at det å eie en mobiltelefon kan føre til sosial og økonomisk vekst, og at kvinner bør ta del i denne veksten. Uninor-prosjektet som utdanner og hjelper kvinner til å bli telekomgründere, fikk tidlig oppmerksomhet fra GSMA og Cherie Blair Foundation. Det ble ett av tre globale prosjekter som fikk plass i GSMA-programmet mWomen, som kjemper mot kjønnsforskjeller verden over.
“Som inder har jeg møtt mange utfordringer på veien mot å bli karrierekvinne. Jeg kommer fra en tradisjonell, konservativ familie som i utgangspunktet ikke hadde forståelse for at jeg ønsket å jobbe. Samtidig vet jeg at en person med økonomisk fremgang får høyere status i familien og lokalsamfunnet, så jeg var personlig motivert til å se flere kvinner med fremgang og muligheter,” forklarer Madhu.
Utdanning og gründervirksomhet
Uninors prosjekter dreier seg generelt om å utdanne kvinner innen mobilteknologi og gi dem verktøyene de trenger for å drive egen telekombutikk. I det nyeste Uninor-prosjektet kan kvinner drive butikk for telekomtjenester og utleie av soldrevne lykter. Flere steder i India har man bare tilgang på elektrisitet 12 timer i døgnet, noe som betyr at lyset forsvinner hver kveld. Kvinnene som deltar i prosjektet, kan nå tjene penger på å leie ut slike lykter, samtidig som familiene i landsbyen får lys om kvelden. Uninor har også samarbeidet med myndighetene i India om utviklingen av en helseportal som kvinner kan få tilgang til via mobiltelefonen.
“Kvinnene er overrasket over hvor mye mobiltelefonen kan gi dem … alt fra kjerringråd til livsnødvendig informasjon om livmorhalskreft,” sier Madhu.
Nye holdninger i familien
Aksept er ordet Madhu bruker til å beskrive familiens synspunkt på karrieren hennes. Hun forklarer at den internasjonale anerkjennelsen hun har mottatt, samt det at hun kan utgjøre en forskjell for kvinner, har gjort mye for å gi henne støtte fra foreldre og svigerfamilie.
“Jeg tror familien min føler empati og stolthet over at jeg jobber med å hjelpe kvinner. De ser annerledes på ting og støtter meg ved å ta seg av barna når det trengs, fordi de vet at jeg gjør en viktig jobb,” sier hun.
Godt i gang
“Både jeg og Uninor har en innholdsrik reise bak oss, og jeg synes vi har lyktes godt i å identifisere viktige saker i krysningspunktet mellom kvinner og telekom. Jeg synes vi er godt i gang,” avslutter Madhu.
Kvinne. Mor. Uninor-ansatt. Kvinneforkjemper. Og ikke minst standup-komiker. Madhu har gjort ting som mange indiske kvinner anser som umulig. Men med Uninor i ryggen vil Madhu fortsette å gjøre det umulige mulig for Indias kvinner.
