30 år siden mobileventyret startet

Riktignok hadde vi fra 1966 hatt et manuelt mobilsystem (OLT – Offentlig Landmobil Tjeneste) i Norge. Men det var først i 1981 det tok av for alvor – da NMT – Nordisk Mobil Telefon – verdens første helautomatiske mobilsystem som kunne brukes i flere land – ble satt i drift. Arbeidet med systemet startet imidlertid lenge før.

“Ideen om en mobiltelefontjeneste som var like enkel å bruke som en vanlig fasttelefon, oppsto på et nordisk telemøte i Kabelvåg så tidlig som i 1969. Der ble man enige om et felles, automatisk mobilsystem som kunne benyttes over alt i de nordiske landene,” forteller Hans Myhre, tidligere leder for NMT-gruppen.

Brikkene faller på plass

Og i 1970 var arbeidet i gang. 450 MHz ble valgt som frekvens for det nye nettet som skulle etableres. Poenget var at frekvensen måtte være ledig i alle landene, slik at man kunne ringe direkte til hverandre. Og det gikk raskt å bli enige om funksjonaliteten. Men det tok tid å få teknikken på plass. I 1975 ble NMT godkjent som teknisk standard på den Nordiske Telekonferansen. I 1976 ble det etablert et testnett i Stockholm. I 1978 kunne man bestille den første sentralen, og året etter de første basestasjonene.

“Filosofien var hele tiden åpne grensesnitt og full standardisering. Patenter skaper egentlig bare problemer. Dermed åpnet en også for samarbeid mellom leverandørene. Vi fikk terminaler med god brukervennlighet, enkle prismodeller og full interoperabilitet over landegrensene. Mobiltelefonene ble solgt gjennom frie forhandlere som konkurrerte iherdig seg i mellom. Og ikke minst var det et marked for mobiltelefon der ute. Kundene så en praktisk løsning på sine behov. Det var grunnlaget for at det ble den suksessen det ble,” påpeker Hans.

NMT går på luften

Det nye NMT-nettet ble åpnet etter planen i 1981 i Norge og Sverige. Svenskene kom på luften allerede i oktober. I november kom vi etter. Danskene og finnene åpnet i januar og mars 1982. Det mange ikke vet er at Saudi-Arabia, som hadde samme system, kom i gang i august 1981, og dermed var først ute.

I 1981 hadde åtte mobiltelefonleverandører fått typegodkjent sine terminaler og var leveringsklare: Simonsen(Norge), Siemens (Norge), AP (Danmark), Storno (Danmark), SRA(Sverige), Salora (Finland), Mitsubitshi (Japan) Motorola (USA).

Veksten tar av

I første fase var det kun dekning på Østlandet mellom Dovre og Kragerø, men de neste fire årene ble også resten av landet bygget ut. I 1985 hadde systemet full landsdekning.

I starten var mobiltjenesten nasjonal, men fra september 1982 ble NMT, som første mobilsystem i verden, åpnet for roaming mellom alle landene som brukte det.

“Det ble snart klart at vi hadde undervurdert veksten. Etterspørselen etter mobiltelefoner var langt større enn noen hadde regnet med. I 1984 hadde vi 38 300 NMT-abonnenter fordelt på 281 basestasjoner. I 1985 fikk vi så store kapasitetsproblemer i Oslo og Akershus at vi måtte vi innføre konsesjonsstopp, og det ble selvsagt et fryktelig bråk,” forteller Hans.

“Allerede i 1983 hadde vi begynt arbeidet med et supplerende system i 900 MHz-båndet, med nye tekniske muligheter. Industrien ble informert om at dette skulle settes i drift i 1986. Her skulle man øke til 2000 kanaler i stedet for 180. Fordi rekkevidden på 900-båndet var mye mindre, måtte det også langt flere basestasjoner til.”

I desember 1986 settes så NMT-900 i drift. Samtidig blir NMT-450 satt i drift på Island. På det tidspunktet ligger Norge på 3. plass i verden med 81 000 mobiltelefoner, bak USA med 450 000 og Sverige med 100 000. I 1988 hadde Norge verdens største mobiltelefontetthet med 33 mobiltelefoner pr 1000 innbyggere. Sverige og Island ligger på andreplass med 24 pr. 1000.

Internasjonalt system

Selv om NMT i navnet var et nordisk system, så var det mange andre land som synes NMT var et smart system, og både Nederland og Sveits tok i bruk systemet. De ble senere med i roamingavtalen og medlemmer i NMT-gruppen. I 1990 rakk til og med Sovjetunionen å velge NMT-450 som sitt landsomfattende system før landet gikk i oppløsning. Til sammen ble NMT-450 innført i 30 land, mens litt over ti land tok i bruk NMT-900.

Monstermobiler

Mange har hørt historier om størrelsen på mobiltelefoner på 80-tallet. Og de første NMT-telefonene var svære greier på 10-15 kilo. Norske Simonsen var den letteste med sin sju kilo. Hoveddelen av dette skyldtes vekten på batteriene, da elektronikken og radiodelen krevde veldig mye strøm. Men elektronikkindustrien var i rask utvikling, og allerede i 1986 kom Mobira (Nokia), Motorola og NEC med håndholdteNMT-900-mobiler på noen hundre gram. Men prisen lå vel å merke på ca 30 000 kroner. Rundt 1990 kommer det også håndholdte NMT-450-telefoner, og prisene på terminalene gikk kraftig ned mot slutten av 80-tallet.

Fra analog til digital

NMT var et analogt system. Allerede tidlig på 80-tallet var det åpenlyst at fremtiden var digital. Den digitale teknologien kunne for det første tilby mer kapasitet enn den analoge. Dessuten kunne samtalene krypteres. I 1989 var GSM-standarden, som har en god del norskutviklet teknologi i seg, klar. I 1993 var GSM på luften, og resten av historien kjenner vi.

“Men det hører med til historien at 1994 var det beste abonnementsåret for NMT, altså året etter at GSM ble introdusert. Først i 1995 begynte GSM å ta over hegemoniet for alvor,” beretter Hans.

Svanesang

1. mars 2001, etter 15 års drift, ble NMT-900 lagt ned. Da trengte man frekvensene til GSM som var i eksplosiv vekst. Men NMT-450 var i drift helt frem til 31. desember 2004.

“Mange beklaget seg over nedleggelsen da rekkevidden til 450 MHz-signalene var helt unik. Det var til og med eksempler på at båter kunne få forbindelse et sted mellom Norge og Island under spesielle atmosfæriske forhold,” sier Hans.

Men selv om NMT-450 hadde stor flatedekning, så er dagens 2G-dekning helt overlegen. NMT 450 hadde maksimalt 85 prosent flatedekning og 98 prosent befolkningsdekning. 2G dekker i dag 99,5 prosent av befolkningen. De fleste av basestasjonene har også 3G, og er forberedt for 4G.

“Men når vi i dag snakker om 2G, 3G og 4G så er det verdt å huske på at NMT var 1G – første generasjon mobiltelefoni, som la grunnlaget for den industrielle revolusjonen vi alle er en del av. NMT-erfaringen vi fikk var meget betydningsfull, og har i sterk grad bidratt til GSM-suksessen,” avslutter Hans Myhre.