Telenors forskere viser hvordan iPad spres

Article:

Vil det øke sjansene for at du selv skaffer deg en iPad hvis en venn allerede har et slikt lesebrett? På Massachusetts Institute of Technology (MIT) i forrige uke presenterte et forskerteam fra Telenor en ny artikkel som svarer på dette og andre spørsmål om hvordan produkter spres gjennom sosiale nettverk.

Hvis bare én av vennene dine har en iPad, er sjansene for at du selv kommer til å kjøpe en 14 ganger høyere enn om ingen av vennene dine har det. På samme måte vil sannsynligheten for at du skaffer deg en iPad øke i takt med hvor mange av vennene dine som allerede bruker en. Rundt 400 eksperter fra universiteter og ledende aktører i bransjen var til stede på MIT i Boston da forskere fra Telenor nylig presenterte disse forskningsresultatene for første gang.

Senere i sommer blir arbeidet publisert på det velkjente Springer forlag som en del av boka “The Influence of Technology on Social Network Analysis and Mining.”

Apple-klanen

Forskningen til Telenors Pål Roe Sundsøy, Johannes Bjelland, Kenth Engø-Monsen, Geoffrey Canright og Rich Ling viser også eksistensen til den såkalte “Apple tribe”. Hvis en eller flere av vennene dine har en iPad, vil det ikke bare øke sannsynligheten for at du selv har en slik terminal, men også for at du eier flere av de velkjente Apple-produktene, som iPhone eller iPod.

Vi kjøper det vennene våre har

Ti års forskning og analyser av hvordan produkter spres gjennom sosiale nettverk bekrefter at vi kjøper det vennene våre har.

“Vi fant denne sterke virusaktige spredningen i nesten hvert eneste produkt vi undersøkte. Det omfattet både terminaler, produkter som mobilt bredbånd, og til og med tjenester som Mobil Kontroll* som kanskje ikke er så attraktive og “smittsomme” som for eksempel Iphone,” sier Geoffrey Canright.

Det eneste produktet som ikke inngikk i dette mønstret, var nisjetelefonen Doro som er laget for eldre brukere (vanligvis over 65 år). Disse brukerne er ikke på nett. “Men det kan barna deres være — og det er ikke usannsynlig at det er dem som faktisk kjøper telefonene,” sier Canright og flagger en ny forskningside.

*Mobil kontroll tilbys av Telenor Norge til bedriftsmarkedet. Det setter deg i stand til å stryke kontakter fra mobiltelefonen til en ansatt dersom den blir stjålet.

2001: Er det mulig?

“Da vi startet denne forskningen i 2001, lurte folk på om det i det hele tatt var mulig å knytte nettverk til produktspredning. Vi startet med et lite nettverk på 11 personer, og fortsatte raskt til et nettverk som dekket et helt land,” sier Kenth Engø-Monsen som startet arbeidet sammen med Geoffrey Canright for ti år siden.

Da de målte spredningen av MMS i Ungarn i 2003, fant de nærmest en eksplosjon som viste seg å være 40 ganger større enn deres mest optimistiske gjetninger.

I dag vet alle at dette er mulig. Spørsmålet forskerne nå stiller seg, er følgende: Hvordan kan vi bruke det?

2011: Hvordan kan vi bruke dette?

Alle telekom-selskaper får inn store mengder data for å kunne fakturere kundene. I anonymisert form representerer disse dataene verdifulle innspill til business intelligence. De gir enestående innsikt i kundeadferd.

“Facebook, Google, Microsoft, Yahoo – alle de store aktørene utnytter sine data til business intelligence. Telekom-selskaper har unike data som de kan utnytte mye mer,” sier prosjektdeltaker og forsker Johannes Bjåland.

Innen Telenorkonsernet er dtac i Thailand nå i ferd med å implementere et prosjekt som vil gi bedre kundeinnsikt basert på disse forskningsresultatene. Man kan benytte dataene til å identifisere produkter som sprer seg lett, eller på den annen side til å forhindre kundefrafall, slik de gjør i Telenor Danmark.

Vi snoker ikke

Forskning basert på sensitive data reiser problemstillinger rundt personvern. Dette er noe Telenorkonsernet har et aktivt forhold til.

“Alle data må være anonymisert før vi kan bruke dem til forskning. Det er umulig å knytte en node i forskningen til en person i det virkelige liv,” fastslår Kenth Engø-Monsen.

Han har løpende kontakt med konsernansvarlig for personvern.”Vi forsikrer oss om at vi er på den riktige siden av veien og hele tiden arbeider i samsvar med lokal lovgivning innen det enkelte land der vi driver forskning,” sier han

Deler resultater

Forskerne går åpent ut med resultatene. De deler også med konkurrentene.

“Du må gi for å kunne motta,” sier Pål Roe Sundsøy. “Det er viktig å vise andre hvilken verdifull innsikt som kan trekkes ut fra de dataene vi har, samtidig som vi selv lærer fra den internasjonale forskningseliten og kan måle vår virksomhet mot andre bransjer.”

“Fortell verden hva du driver med, og du vil få verdifull tilbakemelding,” tilføyer Johannes Bjåland. “Dette Åpen Innovasjon i praksis.”

MIT, Interdisciplinary Workshop on Information and Decision in Social Networks

Programmet