Nytten av finansielle tjenester

Da Telenor-forsker Per Helmersen reiste gjennom Tamil Nadu i den sørlige delen av India, møtte han en 27-årig enke med tre barn. Hun bodde kun sammen med ett av barna fordi hun ikke kunne forsørge alle tre. Månedslønna var 4 000 rupis i måneden (536 kroner) som hun tjente på å selge pakker med rengjøringsmiddel til lokale kjøpmenn. Etter at husleie, mat, reiseutgifter og medisiner var betalt, hadde denne kvinnen 150 rupis (litt mer enn 3 dollar) til overs. Til tross for dette stramme budsjettet tok hun opp et lån og kjøpte et kostbart halskjede i gull til sin datter − i et forsøk på å sikre hennes økonomiske fremtid.

Betydningen av sosial kapital

Pers møte med denne kvinnen er ikke enestående i India. Mange familier tar opp lån over evne. Det kan være for å dekke utgifter, kjøpe forsikring, betale ned på eksisterende gjeld eller rett og slett for å kjøpe smykker til sine døtre. Men hvordan kan en familie som allerede kjemper for å få endene til å møtes også bli i stand til å nedbetale en stigende gjeld?

“Svaret er sosial kapital. I India er mange mennesker inne i en pengemessig runddans. De låner penger, og for å betale avdrag på denne gjelda tar de opp nye lån,” forklarer Per Helmersen. “Hele systemet er basert på tillit. Det er folk du stoler på som er villige til å låne deg penger. Til gjengjeld kan de regne med at du vil gjøre det samme for dem. Sosial kapital betyr at selv om du ikke har de økonomiske midlene, så har du i det minste folk du stoler på som du kan ty til og som vil hjelpe.”

Manøvrere i Indias komplekse finansielle økosystem

Formålet med Pers reise til det sørlige India var å få innsikt i kvinnenes rolle i landets brokete finansielle økosystem. Ettersom Uninor har et aktivt samarbeid med den lokale NGOen Hand-in-Hand, spiller selskapet allerede en viktig rolle når det gjelder å heve kvinners status og sette dem i stand til å bli såkalte “Citizen Centre”- entreprenører. Som entreprenører driver disse kvinnene virksomheter som gir lokalsamfunnet tilgang til− og trening i − bruk av kommunikasjonsmidler, som data og Internett.

“Vi ønsket å finne ut hvordan kvinnene samhandlet med formelle og uformelle finansielle tjenesteleverandører som tilbyr lån, mikrosparing og forsikringer. Hand-in-Hand arbeider hovedsakelig i Tamil Nadu-området, og vi fikk innpass i regionen gjennom dem. De presenterte oss også for flere selvhjelpsgrupper for kvinner. Det indiske forsknings- og designbyrået CKS ble leid inn til å organisere og fasilitere feltarbeidet,” sier Per.

Finansielle tjenester også utenfor Pakistan

Telenor er godt i gang med finansielle tjenester på mobil. Betalingstjenesten Easypaisa i Pakistan er blitt anerkjent verden over for sin bredde og sin evne til å betjene selv de mest fjerntliggende områder. Men på grunn av sin størrelse, kulturelle mangfold og regionale variasjoner representerer et land som India nye og særegne utfordringer som Per ønsket å gå nærmere inn i.

Når du støtter en kvinne, støtter du samtidig lokalsamfunnet

“Vi vet at kvinner i vekstmarkeder er utrolig viktige. Av ulike grunner er mennene ofte fraværende, for eksempel i arbeid utenlands, mens kvinnene har ansvar for familiens daglige liv,” sier Per. “Dette innebærer både å skaffe inntekter og ta ansvar for utgiftene. Ved å bemyndige kvinnene støtter du dypest sett hele lokalsamfunnet – ettersom det er kvinnene som har ansvar for helse, oppdragelse og utdanning.”

Gjennom feltarbeidet intervjuet Per også kvinner i Tamil Nadu som jobbet som bank- eller forsikringsagenter. Det var ofte gjennom sin forbindelse med Hand-in-Hand og selvhjelpsgruppene at de hadde fått grunnleggende opplæring i regnskap og bokføring, samt datakompetanse. Sosial kontakt mellom disse kvinnene ble ofte starten på ny virksomhet ettersom de kunne bygge videre på sine nettverk for å selge tjenester.

Å lytte til kvinnenes historier gir ny innsikt om markedet

“Når vi ser på den viktige rollen kvinnene har i lokalsamfunnet, blir det klart at de er nøkkelen til enhver strategi for finansielle tjenester på landsbygda i India. De har det sosiale nettverket, de er fysisk til stede i landsbyen, og de er opptatt av samfunnsspørsmål,” sier Per. “Det er kjempeviktig for et konsern som Telenor å lytte til disse kvinnenes historier; de gir oss ny innsikt i behov i markedet.”

Bygge bro mellom kunnskap og praksis

Hvordan kan et konsern som Telenor utnytte all den verdifulle kunnskapen vi har samlet til praktiske anvendelser? Per har klokkertro på betydningen av å redusere gapet mellom den kunnskap vi har fått ute i felten og ulike aktivitetene som settes i gang i forretningsenhetene.

“Vi må forsikre oss om at innsikt fra feltarbeid, for eksempel det vi har lært om kvinner i India, er tilgjengelig for de rette menneskene hjemme og i andre forretningsenheter. Vi må også vise hvorfor det er så viktig å se bak statistikken og lytte til kundene. Tall vil alltid bare gi deg en begrenset del av historien. Som kundedrevet selskap gir det god mening for Telenor å faktisk være der ute, lytte og observere,” understreker Per.

Forstå kulturen for å lykkes i India

I ethvert land som er så stort og sammensatt som India, er det store regionalee forskjeller. I Tamil Nadu var gull en vanlig og sikker investering, mens kooperative organisasjoner dominerer de fleste finansielle transaksjonene i vestlige regioner. Kvinners rolle varierer også mellom ulike regioner. Telenor må forstå de kulturelle irrgangene for å appellere til og for å lykkes i det indiske markedet.

“Markedet forandrer seg hele tiden, og vi må overvåke endringer og trender i India,” sier Per. “Det viktige er å bygge tillit, og for oss er dette tett knyttet til Telenors merkevare. Tilliten vil påvirke de tjenestene vi tilbyr. Hvis en lokal pengeutlåner kan bygge en kunderelasjon basert på tillit, så ser jeg ingen grunn til at ikke Telenor kan gjøre det samme.”