Hvordan sprer musikk seg?

Beathe Due, dr. philos. og forsker i Telenor Corporate Development, vil gjerne ta en titt på spillelistene dine. Hun er på jakt etter kunnskap om hvorfor du streamer visse typer musikk, hvordan du deler den og hvordan du anbefaler den til vennene dine. Har en av vennene dine fortalt deg om en bra, ny sang? Har du lastet den ned og så fortalt andre om den? Det er nettopp dette hun ønsker å lære mer om.

Hvordan oppdager folk innhold?

“Vi ser at alt innhold blir digitalt. Derfor må vi lære mer om hvordan folk oppdager innhold i denne overveldende verdenen av digitale medier. Hvordan deler de og hvordan anbefaler de? Dette var de sentrale spørsmålene vi ønsket å besvare da vi lanserte forskningsprosjektet vårt”, sier Due.

I forbindelse med Telenors “Future Media”-prosjekt, tok Dues forskerteam på seg oppgaven med å identifisere musikkstreaming-trender ved å kombinere brukerdata fra musikktjenesten WiMP med faktiske tilbakemeldinger fra mennesker som var samlet på Øyafestivalen, Norges mest populære musikkarrangement. Due jobbet sammen med studenter og professorer fra Universitetet i Oslo, samt andre forskere fra Telenor.

Analyse av WiMP-data

Deres første skritt var å se på data fra Aspiro, leverandøren av streamingløsningen i WiMP. “Basert på denne informasjonen, forstod vi mer om hvor mange som brukte tjenesten, hva slags musikk de lyttet til, hvilke artister som var mest populære, og mer til. Alle data var anonymisert, slik at personvernet til WiMP-brukerne var ivaretatt”, forklarer Due.

Fokusgrupper under Øyafestivalen

Neste skritt var å besøke Øyafestivalen i Oslo fra 10. til 14. august. I stedet for å hengi seg til musikken, var Dues team i jobbmodus – og gjennomførte seks ulike fokusgrupper med festivaldeltakere.

“Vi holdt fokusgrupper etter festivalen og intervjuet folk som aktivt bruker streamingtjenester. Vi ønsket å ta en titt på samspillet mellom en levende musikkfestival og digital musikk”, sier Due.

Populært på Øya = populært på WiMP

Informasjonen fra festivalen ble deretter sammenlignet med brukerdata fra Aspiro. For eksempel viste Aspiros brukerdata økt streaming av en bestemt musikkartist på WiMP når Øya-deltagere skrøt av den samme artisten.

Musikk spres mellom venner

“De fleste respondentene på Øya-festivalen sier at venner er en viktig kilde til å finne ny musikk. De snakker med dem, for det meste ansikt til ansikt, og handler basert på deres anbefalinger. Men vi ser også at folk tvitrer, sender sms eller ringer venner for å dele sine nye musikkoppdagelser”, sier Due.

Telenor gjennomførte nylig en studie om spredningen av iPhone, som viser at det er mer sannsynlig at du eier en iPhone dersom vennene dine har iPhone. Dues musikkstudie viser samme type mønster i forhold til hvordan sanger spres gjennom et sosialt nettverk.

Forutsigelse av hvordan sanger spres mellom sosiale nettverk

“Når folk sier at de utforsker ny musikk gjennom venner, så utforsker de i virkeligheten ny musikk gjennom sine sosiale nettverk”, sier Kenth Engø-Monsen, som er med i Dues forskergruppe. “Det er sannsynlig at de snakker til vennene sine på telefon eller kontakter dem via SMS, og denne type data har Telenor i sine systemer. Så egentlig vil vi kunne forutsi hvordan en bestemt sang eller et musikkalbum vil spres gjennom sosiale nettverk. ”

En slik kobling av Telenors data med Aspiros brukerdata er ikke lov, men Telenors forskningsteam ser for seg at det en dag vil være mulig.

Viktigheten av å forstå hva kundene ønsker

“Kan du forestille deg den ultimate digitale musikktjenesten, der du stoler på Telenor og tillater at Telenor blar gjennom interessene dine og kommer med anbefalinger til vennene dine, basert på dette? Hvis du kan forestille deg en slik tjeneste, hvor dataene er overlatt til Telenor, kan du gjøre utrolige ting i form av anbefalinger”, sier Engø-Monsen.

Beathe Due og hennes gruppe mener at vi nå gjennomgår et generasjonsskifte. En stadig økende andel av befolkningen er allerede digitalt kompetente, og antallet vil fortsette å stige. For at en kommersiell tjenesteleverandør skal overleve, må den vite hva kundene ønsker.

“Jo mer digitalt kompetent befolkningen er, jo mer bevisste er de på den personlige informasjonen de legger ut på nettet. De digitale aktørene kan utnytte denne informasjonen til å bedre forstå hva du som bruker ønsker”, sier Due. “I stadig større grad blir det tilbydernes oppgave å finne ut av hva brukerne ønsker. Når brukerne stoler på et produkt, ønsker de å være i stand til å navigere gjennom det digitale mediekaoset og få anbefalinger som er tilpasset deres smak”, sier Due.

Resultatene

Dues gruppe jobber fortsatt med å sammenstille dataene og forberede en presentasjon av funnene sine. Dette vil de presentere for Telenor Norge og Aspiro, og de skal delta i en paneldebatt på New Media Network-konferansen i november. De kommer også til å publisere flere artikler om forskningen sin.

“Det har vært mye interesse rundt dette unike prosjektet. Studien kan overføres til alle typer innhold, til og med nyheter og spill”, sier Due. “Gjennom prosjektet får vi virkelig bedre forståelse av hvordan folk oppdager, bruker, deler og anbefaler digitalt innhold og tjenester.”

-Artikkel slutt-