“Det er en glede for meg å kunne legge frem Telenors rapport om bærekraft for 2012. Den viser hvordan vi jobber for å sikre at bærekraft står sentralt i den daglige driften,” sier konsernsjef Jon Fredrik Baksaas. “Strategien vår har ikke endret seg, men vi ser at vi må være årvåkne og klare til å reagere på ny utvikling. Dette er viktig både for hvordan vi håndterer fremtidige utfordringer, og hvordan vi skal sikre maksimal utnyttelse av mulighetene våre.”

Telenors årsrapport for 2012 kommer også ut i dag. Sammen utgjør de to rapportene en oversikt over Telenors økonomiske, samfunnsmessige og miljømessige resultater for året.

“Denne rapporten tar for seg saker som er viktige både for eksterne interessenter og våre egne virksomheter. Vi ønsker å være åpne om utfordringene vi står overfor internasjonalt, men også om alt vi har oppnådd i 2012,” sier Mai Oldgard, leder for samfunnsansvar i Telenor-konsernet.

Les rapporten om bærekraft for 2012 (på engelsk)

Finn ut mer om hvordan vi jobber med samfunnsansvar i Telenor

Internett-tilgang fører til rask spredning av informasjon, og dermed blir det mulig for flere å følge trender verden over. Hvis du lykkes i ett marked, er muligheten til å få gjennomslag i andre land større enn noen gang. Skjerpet konkurranse og innovasjon blant IT-selskaper er en fordel både for Telenor og kundene – med flere tjenester å velge mellom, høyere kvalitet og bedre priser.

Asiatiske apper i det globale markedet

Noen av de asiatiske mobilappselskapene som er på vei inn i det globale markedet, er Tencent, Kakao og NHN. Sistnevnte er et koreansk selskap som har hatt stor suksess med direktemeldingsappen LINE, som har over 100 millioner mobilbrukere etter bare 19 måneders drift. LINE er lastet ned i 120 land og er den mest nedlastede appen i over 42 land – deriblant Spania og Sveits.

 dtac i rask vekst på LINE

dtac fikk 1 million følger på under 11 timer (!) og er dermed den raskest voksende operatøren på LINE. dtac lanserte på LINE i februar og har allerede passert 3 millioner følgere. Sammenlignet med de 1,2 millionene som liker dem på Facebook, viser dette tydelig hvor populær tjenesten er. LINE er stort i Thailand, med 14 millioner brukere.

“Direktemeldinger på LINE er nå den vanligste måten folk kommuniserer med kontaktene sine på. Det er personlig og direkte – folk sjekker LINE hele tiden, oftere enn de sjekker Facebook, og de forventer å få meldinger – både fra venner og markedsførere,” sier Elizabeth Man, sjef for markedsføring på nett i dtac. “Hovedformålet med LINE-kontoen vår er å holde tett kontakt med kundene og holde oss relevante for målgruppen av dataforbrukere. Det er også en ny metode for formidling av produkter, tilbud og kampanjer.”

En lysende fremtid for asiatiske selskaper?

Fremtiden ser lys ut for de asiatiske selskapene som tilbyr innovative digitaltjenester. Kanskje din neste app kommer fra Asia?

“Satellitter er eneste mulighet for bredbåndskommunikasjon i Arktis og nordlige områder. Derfor har Telenor Satellite Broadcasting (TSBc) og Norsk Romsenter startet et fellesprosjekt som tar for seg bredbåndskommunikasjon via satellitt for dette området,” sier Cato Halsaa, administrerende direktør for TSBc. Prosjektet Arktisk satellittkommunikasjon (ASK) skal gå over to år.

Cato legger til at prosjektet vurderes i forbindelse med den nyeste TSBc-satellitten, THOR 7, som skal settes i kommersiell drift i 2014.

Stor forespørsel fra mange bransjer

Bransjer som skipsfart, olje og gass, fiske, turisme og vær- og miljøovervåkning har alle vist stor interesse for polområdene – på land som til vanns.

Telenor og Norsk Romsenter inviterte en rekke representanter fra disse bransjene til et seminar for å finne ut mer om kundebasen. Over 100 deltakere formidlet sine behov nord for 72. breddegrad, hvor bredbåndsdekningen begynner å bli dårligere.

Livsnødvendige tjenester – og sosiale medier

En av deltakerne var trondheimsbaserte Electro Magnetic Geo Services (EMGS), som driver virksomhet i grensesonen. Båtene deres ferdes opp mot 74,5 grader nord på leting etter hydrokarboner under havbunnen.

“For oss er navigasjon spesielt viktig. Vi må kunne registrere funn innenfor en nøyaktighetsgrad av 30 meter. Her vil bredbånd være svært nyttig for oss. Men det vil også innebære at kundene vil kunne få informasjon direkte fra oss. Slik det er nå, må vi lagre data på en harddisk. Iblant må vi avbryte og dra sørover for å finne områder med god nok dekning for dataoverføring,” sier Hans Christian Juul, Manager Special Projects, Acquisition Department, EMGS.

Han legger til at bredbåndsdekning i disse områdene også vil ha mye å si for trygghet og velferd. “Vi har leger om bord, men vi har også en avtale med Haukeland sykehus om at vi kan ringe dem for konsultasjoner. Med bredbånd kunne vi ha brukt videokamera under disse konsultasjonene. Det må også nevnes at god tilgang via sosiale medier er avgjørende for oss. Så snart båtene er utenfor kontaktområdet, får vi en telefonstorm på sentralbordet. Hvis vi kan sørge for god kommunikasjon med omverdenen for våre ansatte, spiller det en stor rolle ved rekruttering av nye ingeniører,” sier Juul.

Per nå er det ingen andre aktører som har planer klare for bredbåndsdekning i de arktiske områdene i Europa.

Godt samarbeid med gode ringvirkninger

En del av Telenors samfunnsansvarlige arbeid er Enable-strategien, som dreier seg om å gi enkel tilgang til informasjon og tjenester og dermed utgjøre en positiv forskjell i samfunnet. Telenor har for tiden samarbeidsprosjekter med UNICEF i Serbia og Bangladesh, og her er mobilen et verktøy som kan bidra til å gi mennesker et bedre liv.

“UNICEF har vært en god samarbeidspartner for oss – de forstår at kommunikasjonsteknologi er viktig når man skal nå ut til folk. Telenor-konsernet, dtac og UNICEF har utviklet enda et tiltak som gir muligheter for bedre helse i Thailand. Dette viser at dtac er opptatt av det thailandske samfunnets ve og vel på lang sikt, og vi tror det vil springe flere samfunnsnyttige prosjekter ut av dette samarbeidet,” sier Ola Jo Tandre, direktør for samfunnsansvar i Telenor-konsernet.

Mobiltelefon = fødselsregistrering

Et av bidragene fra dtac i “Best start”-prosjektet er muligheten til å bruke mobiltelefonen til fødselsregistrering. Dette vil si at barnet blir oppført i personregisteret, og det kommer varsler når det er på tide med vaksiner eller skoleinnskriving. I Thailand er det fortsatt mange barn som ikke er offisielt registrert. Disse barna faller utenfor systemet og blir mer sårbare for menneskehandel og andre farer. dtac og UNICEF mener mobilteknologi kan bidra til å løse denne typen problemer.

“Det er altfor tungvint å registrere en fødselsattest slik det er nå. Selv om over 90 % av alle fødsler i Thailand skjer på sykehus, er det mange foreldre som aldri gjennomfører registreringen. Ved hjelp av en mobiltelefon kan disse foreldrene enkelt få informasjon og påminnelser om registrering, samt at de selvfølgelig kan bruke telefonen til å utføre selve registreringen. Dette vil gi thailandske barn grunnleggende rettigheter som nasjonalitet, offentlige tjenester og utdanning,” forklarer Tandre.

UNICEF får også støtte fra et lokalt barnesykehus, slik at de kan levere god helseinformasjon gjennom tjenesten sin. Meldingene er ikke ment som reklame, men skal fungere som opplysning og være vitenskapelig korrekte.

dtac engasjerer seg i folket

“Nå som samarbeidsavtalen med UNICEF er signert, er vi klare til å sette i gang dette tiltaket. Vi tror bruk av SMS til å formidle helse- og registreringsinformasjon er en effektiv start på samarbeidet,” sier Nattawan Sasipibool, avdelingsleder for samfunnsansvar i dtac. “Gjennom dette prosjektet utdyper vi vårt engasjement overfor folket i Thailand ved å bruke telekomteknologi til å støtte opp om svakere grupper, særlig kvinner og barn på landsbygda.”

Telenor var interessert i å delta i den andre budrunden for spektrumsplass i Mumbai, såfremt reglene for budrunden, deriblant minstepris, ble endret. Med tjenesteavbrudd og tap av abonnenter vil det imidlertid ikke lenger være mulig å legge inn bud på ny spektrumsplass i dette området.

“Vi har undersøkt alle muligheter for å opprettholde driften i Mumbai frem til neste budrunde. Nå har høyesterett beordret umiddelbar avslutning av tjenester, og det finnes ingen midlertidig lisens vi kan trappe ned med. Vi har dessverre ikke noe annet valg enn å følge kjennelsen fra høyesterett og stenge nettverket med umiddelbar virkning,” sier Sigve Brekke, administrerende direktør for Uninor.

“Jeg beklager på det sterkeste konsekvensene dette får for kunder, ansatte og samarbeidspartnere – som alle deltok i en betydelig kamp i fjor. Vi skal gjøre alt vi kan, innenfor begrensningene i denne rettskjennelsen, for å minimere ulempene for alle som berøres av denne avgjørelsen,” legger han til.

Uninor har samtidig stengt virksomheten i andre områder hvor driften allerede i fjor ble nedjustert til et minimum.

Uninor fortsetter driften i de seks områdene Maharashtra og Goa, Gujarat, østlige og vestlige Uttar Pradesh, Bihar og Jharkhand og Andhra Pradesh – her har de allerede sikret ny spektrumsplass for de neste 20 årene. Samlet representerer disse områdene en betydelig utviklingsmulighet. Uninor har også inngått avtaler om roamingtjenester for å sikre at kundene får sømløs dekning når de reiser til Mumbai.

Les mer om våre sponsorater og samarbeidsavtaler i Norge:

frabreddetiltopp.no

For tiden pågår det et forsøk der studentene kan bytte ut busskort, husnøkler og lommepenger med mobiltelefon. Ved hjelp av NFC-merking kan de få stedsspesifikk informasjon om ankomsttiden til neste buss, dagens meny i kantinen, kveldens arrangementer på universitetsområdet eller informasjon fra TripAdvisor. Det finnes også en NFC-basert treningsguide med videoer og skriftlige og muntlige treningsinstruksjoner.

Noen NFC-merker kan gi kontekstavhengig informasjon på individuelt nivå. Et eksempel er et merke plassert utenfor et forelesningsrom, som gjør at bare registrerte studenter kan få informasjon eller laste ned materiale knyttet til forelesningen. I tillegg til henting av informasjon kan studentene nå bruke sin Samsung Galaxy S3-telefon med NFC til filoverføring, og de har lært å programmere sine egne NFC-merker.

NFC City omtalt i Schrödingers katt, NRK

En enklere hverdag med NFC

Forsøksperioden startet i september 2012 og avsluttes i juni 2013. Under og etter denne perioden  vil prosjektet avdekke faktisk bruk av NFC-tjenestene og motivasjonen bak gjennom datautvinning og undersøkelser, intervjuer og fokusgrupper, og i tillegg forsøke å fange opp eventuelle endringer av vaner og innvirkning på hverdagen til brukerne.

- Vi tror at NFC-teknologi kan forenkle kundenes hverdag og gi enklere tilgang til tjenester, sier prosjektleder Sigmund Akselsen. – Telenor ønsker å innta en ledende rolle i å støtte det NFC-baserte verdisystemet. For å kunne gjøre dette må vi forstå hva andre aktører er interessert i, og det er grunnen til at vi driver NFC City-prosjektet sammen med en rekke forskningspartnere, fortsetter han. – Det er viktig å utforske Telenors strategiske posisjon i et slikt verdisystem og identifisere bærekraftige forretningsmodeller for alle  involverte.

Utforming av en totalopplevelse: nye tjenester

Hovedtjenestene som er nevnt ovenfor, er del av den opprinnelige prosjektplanen, men ideer til nye NFC-baserte tjenester og bruksområder vurderes også. For å sette fart på kreativiteten ble fire tjenestedesignstudenter fra Arkitektur- og designhøgskolen i Oslo (AHO) invitert til å bidra. Gjennom en serie arbeidsseminarer undersøkte de studentenes fritidsaktiviteter, særlig aktivitetene ved Studenthuset. På bakgrunn av dette foreslo de nye NFC-tjenester for å løse hovedutfordringene eller tilby interessante tilleggstjenester. Blant tjenesteforslagene finner vi “personlige NFC-tilgangsnøkler”, “trykke for å få arbeidsrutiner”, “trykke for å bestille og motta billetter” og “trykke for å legge til bilder på dekorasjonsvegger eller sanger på en spilleliste”, for å nevne noen.

- Tjenestedesignprosessen må være inspirert av et ønske om å gi brukerne gode erfaringer over tid og på tvers av ulike berøringspunkter, mente de. Denne holdningen passer godt med Telenors ambisjoner. Samarbeidet bygger på en eksisterende kontakt mellom Telenor og AHO gjennom Senter for tjenesteinnovasjon. – AHO-studentene innfridde våre forventninger, sier Bente Evjemo, som bistod AHO i organiseringen av arbeidsseminarene i Tromsø. - Atmosfæren på arbeidsseminarene var fantastisk – et resultat av smart tilrettelegging, god timing og imøtekommende samarbeidssteder.

Kontaktløs betaling er bare begynnelsen

Når NFC-teknologi diskuteres, blir det mye oppmerksomhet rundt NFC som verktøy for mobil betaling og billettkjøp. Telenor samarbeider med DNB om å starte en betalingstjeneste basert på et vellykket forsøk med NFC i 2011, der 250 kunder og 14 butikker sentralt i Oslo var med.

Gjennom NFC City-prosjektet utforsker Telenor innovative NFC-tjenester utover betalingsfunksjonen og inntar en ledende rolle i testingen. Med tiden vil Telenor utvikle ulike NFC-baserte tjenester, funksjoner, brukergrensesnitt og forretningsmodeller.

“Kundene liker det – de blir ikke oversvømt av en masse reklame, men får tilbud om ting de faktisk vil ha,” sier Johannes Bjelland.

Sammen med kollegene har han analysert data i flere år, og han er fortsatt entusiastisk over makten slike data har – hvis de bare tas i bruk.

Dataeksplosjon

Den generelle datamengden øker. I løpet av ett år genererer vi nå data som tilsvarer mengden fra hele 90-tallet. Og det er bare litt over ti år siden. Telenor er en stor bidragsyter, i likhet med Twitter, YouTube, Google og andre. Bare i DTAC samles det inn mange hundre millioner samtaler og SMS-meldinger hver eneste dag. Hver enkelt av disse genererer ytterligere data om anroper, mottaker, posisjon osv. Alle Telenors virksomheter samler inn og lagrer anropsdata samt data om produktinformasjon, nettverksytelse og mye annet. Ved å knytte sammen dataene og bruke aktuelle verktøy og teknikker for datautvinning kan vi få inngående kunnskap om kundene våre, og om vanene og behovene deres.

Hvilke data er “big enough”?

“Bruken av “big data” utvikler seg – fra å måle det som skjer, til å forstå hvorfor det skjer, og til slutt å kunne forutse hva som kommer til å skje,” sier Pål Sundsøy. Han tror at bruken av potensialet i dataene avhenger av bedriftskulturen.

“Når du har så mye data som gir deg en rekke presise fakta som kan hjelpe deg i forretningsavgjørelser, er det ikke lenger forsvarlig å ta avgjørelser kun etter magefølelsen. Alle slike avgjørelser bør være underbygget av informasjonsinnhold fra aktuelle data,” sier Pål.

Derfor har teamet endret motebegrepet “big data” til “big enough data” (“store nok data”).

“Mengden petabyte er uvesentlig – det som teller, er virkningen dataene kan ha på forretningsavgjørelser,” sier Pål.

Ingen brødbakemaskin

Hvordan blir alle disse dataene omgjort til relevante fakta? Det er ikke som med en brødbakemaskin, hvor du mater inn ingredienser og får tilbake et ferdig brød mens alt imellom skjer av seg selv, som Pål og Johannes pleier å si.

Datautvinningen består av forberedelser – utledning av gode variabler, verifisering av datakvalitet og retting av datafeil, og dette utgjør rundt 80 % av arbeidet. All datautvinning gjennomføres med spesialisert programvare og egne algoritmer for maskinlæring.

Personvernet ivaretas

Det er viktig å vektlegge at alle data anonymiseres, og at forskerne aldri ser navn eller telefonnummer til enkeltpersoner under analysen.

“Arbeidet vårt er tilpasset lokale lover for personvern og våre egne retningslinjer, som er enda strengere – det er ingen forskning som kan forsvare å risikere kundens tillit. På denne måten ivaretas både kunden og personvernet,” forklarer Johannes.

En nyttig målestokk

“Global 100 gir oss en nyttig målestokk med tanke på egne prestasjoner, også i forhold til andre store aktører i bransjen. Investorer og analytikere blir stadig mer opptatt av bedrifters bærekraftighet, noe som viser at denne delen av virksomheten er verdifull for Telenor,” sier Ola Jo Tandre, direktør og fungerende leder for samfunnsansvar i Telenor-konsernet.

Global 100 ble lansert i 2005 og er en omfattende, databasert evaluering av bedrifters bærekraftighet. Bare 100 utvalgte selskaper får plass på listen. Telenor ligger sammenlagt på 48. plass. Blant telekomselskapene er det franske Vivendi som innehar førsteplassen. Det er fire norske selskaper på listen – Statoil ligger på tredjeplass og Storebrand på sjette.

Referansepunkter for bærekraftighet

I Global 100 brukes følgende referansepunkter for bærekraftighet når selskapene skal evalueres: informasjon om energiproduktivitet, CO2-produktivitet, vannproduktivitet, avfallsproduktivitet, innovasjonskapasitet, betalte skatter (%), lønnsforhold mellom administrerende direktør og gjennomsnittsansatte, status for pensjonsfond, sikkerhetsresultater, gjennomstrømning av ansatte samt “Clean Capitalism Pay Link” – en mekanisme som knytter topplederlønninger til selskapets målsettinger for miljø og sikkerhet.

Mer informasjon: www.global100.org

Les hele pressemeldingen her

Selskapet gikk inn på det indiske betal-TV-markedet i 2001 med et lokalt salgskontor, og etablerte et indisk datterselskap i 2003 – en markedsledende suksess for den norske sikkerhetsleverandøren.

Samarbeid med indiske betal-TV-operatører

“Suksessen Conax har hatt i India, er et resultat av flere ting: selskapets målbevisste samarbeid med betal-TV-operatørene, en banebrytende tilnærming til markedets behov og selskapets velkjente, åpne partnerpolicy for sikre mottakerbokser for betal-TV-operatører. Conax har vært en pioner på det indiske betal-TV-markedet, og vi ønsker å veilede andre operatører med tanke på digitalisering og markedsposisjonering innen fremtidens digitale tjenester gjennom nye og spennende løsninger, for eksempel flerskjerm- og hybridenheter,” sier administrerende direktør for Conax, Morten Solbakken.

Med sin tidlige inntreden på det indiske betal-TV-markedet kan selskapet skryte av en klientenhetsstrategi som har ført til sterke, langsiktige samarbeid med indiske betal-TV-operatører, deriblant levering av 24 millioner sikkerhetssertifiserte enheter gjennom et strategisk partnernettverk for mottakerbokser med sikre Conax-løsninger for betinget tilgang.

Markerer 10 år og 24 millioner sikre enheter i India

Conax arrangerer en markering for media, kunder, partnere og venner der de feirer det Conax har oppnådd i India, med en oppsummering av markedssuksessen fra Conax-ledelsen etterfulgt av selskap for gjestene. Arrangementet finner sted torsdag 17. januar kl. 16–18 ved 21st Convergence India i New Delhi.

Harvard Business Review måler presentasjonene til 3143 administrerende direktører med et spesielt fokus på aksjeutviklingen og aksjonærenes utbytte siden lederens første dag på jobb. Jon Fredrik Baksaas klarer seg akkurat innenfor listen og landet på en 99. plass.

Avdøde Steve Jobs fra Apple er plassert på topp for 17. året på rad, med Jeff Bezos fra Amazon på andre plass. Kun 1,9 % av lederne som ble undersøkt av Harvard Business Review er kvinner.

Les mer om verdens 100 beste ledere (på engelsk).

Forskergruppen har studert produktspredning over flere år og har tidligere kommet frem til at iPhone-bruk i stor grad sprer seg i sosiale grupper. Det samme gjelder iPad – hvis én av vennene dine har iPad, er det 14 ganger så stor sjanse for at du kjøper en enn om ingen i vennekretsen har det.

“Nesten alle produktene vi undersøkte, viser denne spredningseffekten. Dette gjelder mobilenheter, produkter som mobilt bredbånd og til og med tjenester som kanskje ikke er like forbrukerorienterte som iPhone – for eksempel sikkerhetsproduktet Mobil Kontroll for bedriftskunder,” forteller Geoffrey Canright.

Apple-brukere er et eget “folk”, Android-brukere er likegyldige

Er Android-brukerne like oppmerksomme på sitt sosiale miljø som folk med iPhone? Svaret er nei. Den gjennomsnittlige iPhone-brukeren har 12 venner med iPhone, og bare 3,6 uten. Samtidig har Android-brukeren ingen identifiserbare statistiske preferanser her – omtrent samme antall venner bruker hvert av merkene.

Alle øvrige analyser bekrefter dette inntrykket – at iPhone-brukere er mye mer bevisst på merket de velger, enn de som har Android-telefon.

“iPhone og Android kaprer to forskjellige deler av markedet,” forklarer Canright. “Telenors norske nettverk har omtrent like mange Android- og Apple-brukere, men iPhone-brukerne er mye mer trofaste mot Apple-merket – og tilsynelatende mer opptatt av å spre budskapet blant vennene sine.”

Canright og kollegene presenterte nylig en sammenligning av sosial påvirkning ved valg av Apple og Android på WIDS-konferansen (Workshop on Information and Decision in Social Networks) ved Massachusetts Institute of Technology i Boston, USA.

“Vi sammenlignet resultatene vi fikk gjennom forskjellige metoder, og kunne bare bekrefte tidligere funn: Flere ulike statistiske målinger viser at Android-brukeres atferd er nesten helt lik atferden til brukere som er likegyldige til merke, mens Apple-brukere tvert imot er sterkt knyttet til merket sitt,” sier Canright. 

Apple-folket

Også tidligere forskning fra Canright og kollegene bekrefter at Apple-bruk er “smittsomt” og påvirker venners valg. Hvis en venn av deg allerede eier et Apple-produkt, er det betydelig større sjanse for at du kjøper enda et Apple-produkt. Det er for eksempel 72 % sjanse for at en iPad-bruker som har kontakt med en annen iPad-bruker, også eier en iPhone. Dette fenomenet kaller vi Apple-folket,” sier Geoffrey Canright. “Vi observerer et “folk” med tilknyttede brukere og Apple-enheter, som lever lykkelig sammen.”

Denne merkelojaliteten gjenspeiles også ved bytte av telefon. 70 % av iPhone-brukere kjøper en ny iPhone når de vil fornye yndlingsenheten sin, og 42 % av disse oppgraderer til en nyere iPhone-modell.

Telefonen din forteller hvem du er

I tillegg til analyse av lojalitet til forskjellige operativsystemer har Telenor-forskerne funnet ut mer om menneskene som bruker dem:

En typisk iPhone-bruker er en svært sosial person med mange venner, er 25–50 år gammel og bor i byen, og sjansen er litt større for at vedkommende er mann.

Smarttelefonbrukere er generelt mer sosiale og har flere venner enn de med eldre telefonmodeller. Apple-brukere leder også an i antall venner, foran Android. Smarttelefonene brukes også oftere av menn enn av kvinner, og Android har en høyere andel mannlige brukere. Android gjør det sterkere enn Apple blant 20-åringer, mens Apple vinner i aldersgruppen 25–50.

En labyrint av korrupsjon

Som en del av forberedelsene til Átláccó Transparent Festival ble det i forrige uke åpnet en Átláccó-labyrint (som et symbol på behovet for åpenhet) ved Arena Plaza i Budapest. De besøkende fikk lære mer om korrupsjonsfarer på en leken og interaktiv måte – de fikk også hjelp til å ta det rette valget i situasjoner der de ble stilt overfor korrupsjon.

“Vi laget Átláccó-labyrinten for å gjøre skolebarn og kjøpesenterkunder oppmerksomme på viktigheten av å bekjempe korrupsjon. Budskapet vårt er at hver og en av oss kan ta beslutninger hver dag som kan bidra til å gjøre verden til et bedre sted. Vi ønsker å formidle dette til så mange som mulig,” sa Frank Klausz, leder for forretningsutvikling hos Telenor Ungarn, ved åpningen.

I Átláccó-labyrinten kunne de besøkende delta i en interaktiv quiz. På veien gjennom den gjennomsiktige labyrinten måtte de ta avgjørelser i korrupsjonssituasjoner som kan oppstå i hverdagen. Riktige valg førte dem ut av labyrinten.

De yngste kunne lytte til fortellinger og delta i en tegnekonkurranse i lekerommet ved siden av labyrinten. Innimellom leste Telenor-medarbeidere eventyr.

“Fordi rettferdighet er kult …”

Sammen med DUE Media Network, en ungarsk organisasjon for journaliststudenter, hadde Telenor Ungarn også invitert 50 fremtidige mediearbeidere til en egen pressekonferanse og debatt om rettferdig forretningsatferd, antikorrupsjonstiltak samt betydningen av journalistisk uavhengighet.

Den kjente ungarske journalisten, bloggeren og synseren Péter Uj snakket om hvilke egenskaper og kvaliteter som kjennetegner en god journalist. Han trakk også frem hvor viktig det er å ha journalistisk uavhengighet og være lojal mot egne verdier og overbevisninger. Transparency International Ungarn holdt i tillegg en presentasjon om farene ved korrupsjon og hvorfor det er viktig å ha regler å følge.

Etikkpris for journaliststudenter

På arrangementet annonserte Telenor Ungarn en egen etikkpris for journaliststudenter som skal deles ut ved den 20. utgaven av National Youth Press Festival i mai 2013. Unge journalister, radio- og videoreportere og skoleavisredaksjoner er invitert til å sende inn artikler, radioprogrammer eller lyd- og videomateriale. De nominerte skal holde en morsom og unik presentasjon av innen- og utenrikssaker der etisk, undersøkende journalistikk har ført til betydelig fremgang. I tillegg til å presentere selve saken må deltakerne fokusere på hvordan journalister har bidratt.

Tidlig i sommer inngikk Telenor Ungarn samarbeid med Transparency International Ungarn, og i desember i år er det tredje gang de støtter Átláccó-festivalen for å markere verdens antikorrupsjonsdag 7. desember. Hovedmålet med arrangementet er å fokusere på kampen mot korrupsjon blant unge. I tillegg til prisutdeling for beste antikorrupsjonsapp blir det interessante diskusjoner og konsert med bandet Balkan Fanatik.

Dette er utfordringen som Joakim Thorkildsen hos Comoyo nå påtar seg. Med bakgrunn som film-, musikk- og kulturreporter for en av Norges største aviser er Joakim klar over at Comoyo må bygge tillit hos de kritiske forbrukerne for å kunne selge innhold. Og dette gjøres best ved å vise interesse og lidenskap for det de selger.

Du må bry deg om innholdet

“Jeg mener at du må tenke på mer enn penger eller distribusjon for å kunne lykkes med en ny filmtjeneste som Comoyo. Du må virkelig like og være interessert i innholdet. Dette var ideen som resulterte i filmbloggen Comoyo Filter,” sier Joakim Thorkildsen, medredaktør for Comoyo Filter.

Comoyo Filter ble lansert 1. desember 2011 som et sted der leserne kunne dele personlige meninger, erfaringer og tanker om filmer de hadde sett.

“Vi publiserte nylig en artikkel om en kvinnes topp fem-filmer som får henne til å gråte. Det er en svært personlig tekst, og det var også det vi ønsket oss. Vi oppfordrer skribentene til å gi av seg selv og dele meningene sine med leserne,” sier Joakim.

Comoyo Filter nevnt som kilde i dagspressen

Aviser har ikke lenger egne filmanmeldere, og dermed fyller Comoyo Filter et unikt behov i det norske medielandskapet … noe innholdsbransjen legger merke til. Filter har blitt første stopp for utgivelsen av nye filmtrailere, stillbilder og til og med filmnyheter. VG og Aftenposten oppga nylig Comoyo Filter som kilden for nyheten om at den norske storfilmen Kon-tiki fikk distribusjonsavtale i Hollywood.

“Et av målene våre var å spre kjennskap til Comoyo i innholdsbransjen, og nå ser vi at innholdseierne kommer til oss for å gjøre filmene deres tilgjengelige via Comoyo først. Dette er delvis på grunn av oppmerksomheten bloggen har fått,” sier Joakim.

Tiltrekker ivrige brukere

Omtrent 30 000 personer besøker Comoyo Filter regelmessig. Disse er vanligvis over gjennomsnittet interessert i film og TV og kan omtales som tidlig ute når det gjelder å prøve nye tjenester.

Comoyo Filter får disse 30 000 filmfanatikerne til å diskutere filmer de vanligvis kanskje ikke ville sett. Tanken er å vise at selv om Comoyo dekker storfilmene, har bloggen også et bredt utvalg av innhold utenfor hovedstrømmen.

“Du trenger ikke en filmbloggs anbefaling for å se den nyeste Batman-filen. Du kommer antakeligvis til å se den uansett. Derfor prøver vi å snakke om filmer som du vanligvis ikke ville hørt om, og dermed øke bevisstheten rundt Comoyos brede filmutvalg, siden vi har et godt utvalg av indiefilmer,” forklarer Joakim.

Ikke redde for å si det som det er

Comoyo Filter har blitt lagt merke til av norske medier, innholdsbransjen og til og med av landets filmelskere. Joakim mener at suksessen delvis skyldes bloggens ærlige og upartiske syn på filmer og TV-serier. Filter-skribentene er ikke redde for å si fra når en film er dårlig, tvert imot oppmuntres de til det.

“Vi har klart å vise at vi tilbyr et personlig og ærlig syn på film. Dette hjelper leserne med å forstå at vi ikke bare prøver å selge dem noe, men at vi også prøver å skape et sted for filminteresserte,” sier Joakim. “Vi bygger opp Comoyo-varemerket sakte men sikkert ved å vise at vi virkelig bryr oss om det vi selger.”

Om Comoyo

Som et selvstendig datterselskap av Telenor er Comoyo ansvarlig for produktutvikling av Internett-tjenester for forbrukermarkedet i Telenor-konsernet. Produktene selges både på det åpne markedet og via Telenors operatører verden over.

“Samarbeidet med Opera Software vil hjelpe oss til å bygge opp sterkere kontakt med kundene våre i Malaysia, der de fleste fortsatt bare bruker mobiltelefoner med basisfunksjoner. Med DiGiLive Web Pass kan de se hvor enkelt og praktisk det er å bruke mobilt Internett,” sier Praveen Rajan, leder for Internett-produkter hos DiGi.

En del av Telenors Mobile Internet Asia-prosjekt

På grunn av suksessen med DiGiLive Web Pass og Opera har denne typen samarbeid blitt en del av Mobile Internet Asia-prosjektet (MIA), som for tiden pågår hos Telenor Digital Services. Målet med MIA-prosjektet er å spre bruken av Internett i Telenors markeder i Asia, og DiGis Web Pass er ett eksempel på hvordan dette kan gjøres.

“Web Pass-prosjektet til DiGi gir oss en bedre forståelse av hvordan vi kan utnytte digitale kontaktpunkter for å øke salget av kjerneproduktene våre: data- og talepakker. Det er svært interessant å bruke Opera Mini som salgskanal for datapakker, fordi det er en relevant sammenheng – kundene kan kjøpe datapakker når de allerede er på nettet,” sier Anders Morthen, visekonserndirektør for Internett-produkter og innovasjon i Telenor Digital Services.

Web Pass for de som bruker Facebook av og til

DiGiLive Web Pass er hovedsakelig rettet mot Facebook-brukere som ikke har dataabonnement, men som ønsker å kunne bruke Facebook på mobile enheter. Kundene kan velge blant fire ulike pakker – én dag med Internett, én time med Internett, én dag med Facebook eller én time med Facebook.

“Vår hovedstrategi har vært å sørge for at kundene har en positiv og god opplevelse av mobilt Internett, uavhengig av hvilken mobilplattform eller mobiltelefon de bruker. Nå som DiGiLive Web Pass er lansert, har kundene rimeligere alternativer å velge blant,” sier Praveen Rajan.

“Det er noen forutsetninger som må være på plass for at vi skal kunne ta i bruk kognitivt radioutstyr: Leverandørene må være interessert i å produsere og selge utstyret, det må være etablert en standard for bruken av utstyret, og det må finnes et regelverk. Foreløpig er ikke noe av dette på plass, men med QoSMOS-prosjektet har vi gjort betydelige fremskritt,” sier dr. Michael Fitch.

Dr Michael Fitch.

Fitch er leder for teamet for trådløsforskning ved British Telecom Innovate and Design, og han er prosjektleder for QoSMOS, et EU-prosjekt som fokuserer på bruksmulighetene for kognitiv radioteknologi og tjenestenøytralt spektrum. Vi møtte ham i forbindelse med QoSMOS-møtet ved Telenors hovedkontor på Fornebu. Telenor er partner og bidragsyter for prosjektet, og var vert for et av de siste møtene til prosjektteamet.

Regelverk og leverandører

“Vi har gjort store fremskritt innen harmonisering av regelverk og standarder i Europa, og Europa har blitt åpnet opp som et stort marked, slik at det nå er mer interessant for leverandørene,” sier Fitch. “De fleste har imidlertid investert i LTE- og LTE Advanced-utvikling, og det er ikke sannsynlig at de vil gå i gang med den neste store investeringen med det første,” sier han, og tilføyer at det er mer sannsynlig at mindre leverandører og nyoppstartede bedrifter vil begynne å produsere kognitivt radioutstyr.

EU har ambisjoner om å harmonisere regelverket, noe som også bekreftes av dokumentet om spektrumsdeling som nylig ble publisert av EU-kommisjonen. Storbritannia er i ferd med å introdusere et nytt regelverk på dette området, slik at man kan utnytte bruksmulighetene for tilgjengelig spektrum, mens Finland har planer om et prøveprosjekt.

“Kognitiv radio kommer helt sikkert til å spille en rolle i fordeling og distribusjon av spektrum i fremtiden, men dette vil ta tid. Ikke alle operatører er klare for spektrumsdeling,” ifølge Fitch. Han mener at kognitiv radio representerer både muligheter og farer for tradisjonelle mobiloperatører.

You may say I’m a dreamer …

Slik han ser det, er ikke dekningen en differensierende faktor lenger. Det gjør at det blir mulig å styre og organisere spektrum på en smart måte, som en delt ressurs.

Selv om det i mange markeder finnes eksempler på spektrumsdeling (Telenor og Telia i Sverige), er dette fortsatt en disruptiv  modell. Den innebærer mulighet for å endre bransjelandskapet og introdusere en ny rollefordeling. Noen kan ta seg av bare spektrumsstyringen, mens andre kan fokusere på konkurranseutsatte tjenester.

Per Hjalmar Lehne, Telenors forsker og deltaker i QoSMOS-prosjektet, mener at denne endringen er uunngåelig. “Hvis operatørene ikke griper denne sjansen, selv om det medfører å endre dagens forretningsmodell, kommer noen andre til å gjøre det,” sier han med overbevisning.

Er tiden moden for M2M?

Fitch og Lehne er enige om at det i fremtiden vil være stort potensial for bruk av kognitiv radio på områder som ligger utenfor mobiloperatørenes kjernevirksomhet slik den er i dag, for eksempel M2M-kommunikasjon (maskin-til-maskin). Dette kan være et av de første områdene der “tenkende utstyr” kan distribueres så snart regelverket er på plass.

Det er knapt en måned siden han ble utnevnt til ny DS-sjef og etterfølger for Kristin Skogen Lund, som ledet Telenor Digital Services fra oppstarten i september 2011. Spillings første dag i ny jobb sluttet med budsjettgodkjenning for utviklingen av Comoyo. “Det var en bra dag,” sier han. Siden har Spilling tilbrakt mye tid i utlandet, i møter med Telenors globale samarbeidspartnere, for å sette digitaltjenester ut i livet.

Balansegang
“Etter tre uker i jobben sa min ni år gamle sønn Sebastian: “Pappa, dette har begynt veldig, veldig dårlig,” fordi jeg reise så mye,” sier Spilling. “Det er alltid vanskelig å finne balansen mellom jobb og familie, men dette er en spennende tid for Digital Services. Så langt har Telenor levert tale-, SMS- og Internett-tjenester til nesten 150 millioner kunder verden over … men vi kan gjøre så utrolig mye mer!”

Spilling forklarer at Digital Services handler om å levere smarte tjenester som forbrukerne elsker. DS har et team av ingeniører, utviklere og flere eksperter i ryggen, og Spilling ser allerede fremgangen – og for første gang på lenge utvikler Telenor sine egne digitaltjenester.

Global Backend er førsteprioritet
“Akkurat nå er min aller viktigste oppgave å utvikle og sette igang Global Backend, som er den globale infrastrukturen som knytter alle de lokale selskapene til de sterke digitaltjenestene vi tilbyr over hele konsernet. På mange måter er dette grunnlaget for alt vi gjør,” sier Spilling.

Fra matematikk til telekom
Spilling er tydelig opptatt av teknologien bak digitaltjenestene og potensialet for å forvandle forbrukernes hverdag – derfor er det naturlig å anta at Spilling kommer fra en ren IT-bakgrunn. Han har imidlertid en mastergrad i matematikk, og etter bestått eksamen i 1992 sto han uten jobbtilbud. Det var en ren tilfeldighet at han kom inn i telekombransjen.

“Like etter eksamen var jeg på jobbintervju for en analytikerstilling hos Alcatel-Lucent – jobben gikk ut på å studere trafikk i data- og telekomnettverk. Jeg ble spurt om jeg hadde hørt om “erlang”, og det svarte jeg nei på, noe som viser hvor lite jeg visste om telekommunikasjon på det tidspunktet,” forteller Spilling.

Spilling fikk jobben likevel, og i sin nye stilling brukte han matematikkunnskapene til nettverksanalyse. Her startet reisen som til slutt endte i Telenor og en stadig voksende interesse for teknologi. I 2000 ble han rekruttert til en stilling i Nextra, et internasjonalt ISP-tiltak fra Telenor som nå er skrinlagt, etterfulgt av diverse andre stillinger, primært på produkt- og teknologisiden av bransjen.

“Jeg vil si at jeg alltid har hatt en viss interesse for teknologi, men nå er jeg blitt en skikkelig telekom- og Internett-nerd som får arbeide med utrolig dyktige mennesker hver eneste dag. I løpet av mine 12 år her har jeg lært at dette er en organisasjon av dyktige mennesker … som tør å ta sjanser,” sier Spilling.

Kalkulert risiko
Når Spilling blir spurt om han selv tør å ta sjanser, viser han til sin allsidige bakgrunn og poengterer at han ikke akkurat har valgt tradisjonelt med tanke på jobbkarriere. Men han liker logikk og anser seg selv for å være realist, så hans type risiko er gjerne litt mer kalkulert.

“Jeg drives av lidenskap for fagfeltet. Jeg er opptatt av det jeg driver med, og derfor elsker jeg denne jobben. Vi må være litt “gale” for å nå målene våre,” sier han.

Tiden er inne
Det legges inn stor innsats i Telenor Digital Services, og om fire år tror Spilling at DS vil ha oppnådd målet om en omsetning på 10 millioner kroner og igangsetting av globale tjenester i alle deler av konsernet. Forhåpentligvis vil Telenor også ha klart å utkonkurrere Netflix, legger han til.

“Vi har et mål, og vi må tørre å være dristige. Telenor fra lille Norge har klart det før, og nå har vi millioner av kunder verden over. Nå skal vi klare det igjen, på tjenestenivå. Det er på tide med litt galskap og litt sjansespill. La oss kjøre i gang!”

“Vi har sikret virksomhet i områder der Uninor har markert seg som en sterk utfordrer. Vi har inntatt markedsposisjoner som gir en solid plattform for videre vekst. Vi er forbi stadiet med usikkerhet rundt spektrum og lisenser, og kan konsentrere oss om veien videre,” sier konsernsjef Jon Fredrik Baksaas.

“India er et land med et utrolig potensial. Nå som vi har sikret oss disse viktige sirklene, har vi inntatt en solid posisjon for å kunne fortsette å hevde oss i verdens mest konkurranseutsatte mobilmarked,” legger han til.

Vekst i sentrum av Telenors indiske virksomhet

Telenor har nå virksomhet i delstatene Uttar Pradesh, Uttarkhand, Bihar, Jharkhand, Andhra Pradesh, Maharashtra, Goa og Gujarat. Telenors dekning omfatter ikke storbyer som Mumbai og Delhi, men derimot en rekke små og mellomstore byer samt store områder i distriktene. De fleste av de ovennevnte delstatene er tett befolket – for eksempel utgjør Uttar Pradesh 2/3 av Norges areal, men delstaten har flere innbyggere enn Brasil (ca. 200 millioner).

Det finnes 95 mellomstore byer i delstatene der Telenor har virksomhet. I løpet av forrige tiår har disse byene vokst med gjennomsnittlig 37 % – fem av dem har vokst med et tresifret prosenttall over samme periode. I Telenor-områdene finnes det 26 byer med over én million innbyggere og 50 byer med over 500 000 innbyggere.

Telenor sikter mot større konnektivitet

For å få fart på veksten i disse mellomstore byene kreves det stabilitet og godt samarbeid med reguleringsorganer, noe som igjen vil tiltrekke gründere og investorer.

“Sunn konkurranse i telekomsektoren kan bidra til å utløse potensialet i disse store, folkerike områdene. Nå som Telenor har sikret seg større spektrum, vil vi kunne sørge for bedre konnektivitet og større distribusjon og dermed bidra til videre utvikling i India,” sier Baksaas.

Bedre trygghet for barn med mobiltelefon

Trygghet er den viktigste årsaken til at foreldre kjøper mobiltelefon til barna – de ønsker å kunne holde kontakten til enhver tid. Hele 88 % av foreldrene synes det betyr mye bare å kunne ringe til barna for å gi beskjed om at de er litt sent ute.

Det er ikke så rart at nesten halvparten av deltakerne i undersøkelsen synes det vanskeligste er når telefonen blir glemt igjen hjemme, eller når barna rett og slett ikke svarer. Foreldre ønsker å kunne nå barna sine når det skulle være, og følelsen av kontroll som de får ved bruk av mobiltelefon, er svært viktig for dem.

Brukttelefon ikke bra nok

Barna som nå skal få sin første mobiltelefon, er født i 2004. Vi som er født i forrige århundre, lot oss i 2004 forbløffe over de slanke utbrettstelefonene, som vi trodde måtte være selve høydepunktet innen mobilutvikling. Samme år lanserte Apple første generasjon iPod mini. Barn som har vokst opp med avansert teknologi, ønsker seg mer enn en gammel tastaturtelefon – og bruken har de inne.

Seks av ti barn får en flunkende ny mobiltelefon som sin første – og like ofte er dette en smarttelefon. Dette er ikke en stor overraskelse på det danske markedet, der smarttelefonbruken ligger på 50 %. Foreldre ser det nok som en fordel at barna kan ta del i dagens digitale samfunn ved hjelp av mobiltelefonen (42 % av deltakerne).

“Smarttelefonen er et godt verktøy for barn – ikke bare kan de ringe og sende meldinger, men også leke og lære. Barn lærer fort og får raskt glede av alle smarttelefonens muligheter,” sier Mattias Ringqvist, markedssjef Privat hos Telenor Danmark.

Tre av fire barn bruker telefonen til å spille spill, og hvert fjerde barn surfer på nettet. Telefonen brukes imidlertid hovedsakelig til å ringe til foreldrene, sier 95 % av deltakerne.

Sikker bruk 

Når foreldre skal velge abonnement til barna, er det kostnadskontroll og sikkerhet som står i fokus. Fedre er mest opptatt av førstnevnte, mens mødre setter sikkerhet høyest.

I dag er det mulig å velge abonnementer spesielt for barn, med begrensede bruksområder og filtre som blokkerer upassende innhold.

Mattias Ringqvist råder foreldre til å velge slike abonnementer og dermed unngå ubehagelige overraskelser. Et annet godt råd er å sette tydelige regler for når og hvordan telefonen skal brukes, slik at både foreldre og barn kan bekymre seg mindre og glede seg over fordelene ved å være i kontakt.

Best i Norden

Telenor er også blant de med best resultat innen telekombransjen i Norden. For første gang har Telenor overgått sine kolleger i bransjen, deriblant TeliaSonera i Sverige/Finland og TDC i Danmark.

“Telenor-konsernet har et robust, åpent, ikke-finansielt rapporteringssystem der energiforbruk, CO2-utslipp og trender i energibruken måles både for konsernet som helhet og for de lokale selskapene,” sier Jan Kristensen, klimadirektør i Telenor-konsernet. “Når CDP rangerer oss som et av telekomselskapene med best karbonrapportering, skjønner vi at vi er på riktig vei når det gjelder klimamålene våre.”

 80 % av det totale energiforbruket kommer fra nettverk

Energibruken i de lokale selskapene står for det meste av Telenors samlede CO2-utslipp, og energiforbruket fra nettverk utgjør over 80 % av det totale energiforbruket. Klimamålet for de lokale selskapene defineres derfor som eget energiforbruk delt på egne inntekter.

Lokalt fokus på reduksjon av utslipp

“Totalreduksjonen vi har oppnådd i karbonutslipp, er i stor grad på grunn av innsats og fokus lokalt på slik reduksjon, for eksempel gjennom nettverksbytter, bruk av energieffektive teknologier, deling av infrastruktur, mer driftseffektive datasentre og energitiltak for kontorbygg,” forteller Kristensen.

En evaluering av de lokale selskapenes mål for driftseffektivitet i perioden 2012–2015 viser at konsernets fellesmål for karbonutslipp frem mot 2017 (India ikke medregnet) kan oppnås ett eller to år før skjema.

Teknologi nøkkelen til en lavkarbonverden

“Telenor anser klimaendringene som en trussel mot verden – en trussel som mobilbransjen må hjelpe til med å motarbeide. Teknologi er en nøkkel til overgangen til en lavkarbonverden, og derfor har Telenor iverksatt flere strategiske tiltak – både på tvers av konsernet og i de lokale selskapene – for å ta sin del av samfunnsansvaret,” avslutter Kristensen.

Dette er Carbon Disclosure Project

Carbon Disclosure Project (CDP) er en uavhengig ideell organisasjon som jobber for å endre forretningsmetoder verden over, slik at farlige klimaendringer kan avverges og naturressurser beskyttes. Over 3000 av verdens største virksomheter samarbeider med CDP om å integrere effektive strategier for reduksjon av karbonutslipp i den daglige driften. CDP støttes av 655 institusjonelle investorer verden over, med 78 billioner dollar under forvaltning.

Rapporter for videre lesning

Den globale CDP-rapporten for 2012 (på engelsk)

Den nordiske CDP-rapporten for 2012 (på engelsk)

Sepideh tilbrakte sommeren på Telenors forskningsavdeling i Trondheim.

Sepideh er én av tre NTNU-studenter som har tilbrakt sommeren på Telenors forskningsavdeling i Trondheim, der hun har klargjort testmiljøet for prosjektet Next on Cloud Computing. Prosjektet utforsker hvilke nye forretningsmuligheter som kan åpne seg for Telenor gjennom nettskybasert databehandling.

Innovasjon med studenter
“Ved å ansette disse studentene fikk vi testinfrastrukturen på plass på kortere tid. Studentene, som kan være fremtidige Telenor-ansatte, fikk på sin side sjansen til å se hvordan vi jobber, og hva slags spennende teknologiske utfordringer vi møter. Det er også fint å kunne samarbeide med universitetene på denne måten – vi får en åpen innovasjonmodell der vi kan bidra til utdanning og påvirke universitetets forskningsretning,” sier Humberto Castejon, forsker hos Research and Future Studies (RFS). Han legger til at det ikke var enkelt å velge ut tre praktikanter blant de 12 dyktige studentene som søkte.

Telenors forskningssenter i Tromsø tok inn fem praktikanter som en del av samarbeidet med Universitetet i Tromsø og Norges forskningsråd. Studentene designet og implementerte NFC-tjenester (nærfeltskommunikasjon), deriblant betaling via mobil (i form av et forhåndsbetalt kaffekort), bruk av telefonen som nøkkel til leiligheten, en treningstjeneste på studentenes treningssenter og flere NFC-aktiverte informasjonstjenester på universitetsområdet. Arbeidet er en del av prosjektet NFC City, som er startet av Telenor-forskerne Arne Munch-Ellingsen, Bente Evjemo og Sigmund Akselsen i Tromsø.

Reelle problemer, reelle løsninger
Mens fem praktikanter utforsket NFC-tjenester i nord, jobbet tre gutter i 20-årene flittig på Telenor-kontoret på Fornebu. Jobben deres var å analysere hvordan bruken av IPv6 kan gi bedre mobilsignaler. Antallet smarttelefoner i nettverkene øker stadig, noe som innebærer mer signaltrafikk og større behov for bedre signaler.

Ole Kristian Håkonsen Fosse, Sami Sarinc og Ole-Petter Olsen.

Det er tredje år på rad at Telenor har hatt sommerpraktikanter. Ole Kristian Håkonsen Fosse og Ole-Petter Olsen går begge fjerdeåret på NTNU, henholdsvis på kommunikasjonsteknologi og dataingeniørutdanning. Sami Sarinc går femteåret informatikk ved Universitetet i Oslo. Sammen undersøkte de hvordan signaltrafikken kan reduseres ved å endre kommunikasjonsmønsteret mellom applikasjoner.

“De har jobbet flittig og kommet frem til interessante resultater som vi kommer til å bruke videre,” sier prosjektansvarlig Magne Eimot fra Telenors teknologiavdeling.

“Dette er ikke første gang vi har hatt praktikanter på IPv6-prosjektet, og vår erfaring er at det er hensiktsmessig å jobbe intensivt med enkelte utfordringer over kortere tidsrom. Praktikantene gjorde en god jobb for Telenor og fikk samtidig verdifull arbeidserfaring, legger han til.

“Fornøyde studenter og fornøyde prosjektledere! Vårt mål er å kunne tilby studenter en attraktiv og velstrukturert pakke som hjelper oss med å rekruttere ekspertene vi trenger i årene som kommer,” sier Amira Delnezirovic fra Telenors personalavdeling, som leder praktikantprosjektet.

“Vi tilbyr to til fire prosjekter i året. I disse prosjektene får studentene erfaring med faktiske utfordringer og krav fra yrkeslivet. Telenor på sin side kommer i kontakt med unge, dyktige mennesker som kan bidra i bedriften vår, både nå og i fremtiden.”

En sommer er over
Kontakten med praktikantene brytes ikke selv om sommeren er over. Noen av de som ble intervjuet for praktikantstillinger i Trondheim, har valgt seg Telenor-forskere som veiledere i sine prosjekter på universitetet.

Sepideh Kanani er én av dem. Hun jobber nå med prosjektet Cloud Brokering for QoS sammen med Humberto Castejon og Astrid Undheim fra RFS. Det er bare et år siden første gang hun fikk høre om nettskybasert databehandling.

“Jeg ble nysgjerrig fordi jeg fikk høre at det var den nye fremtidstrenden. Jeg leste litt og deltok på noen virtuelle konferanser, men jeg lærte mest om dette emnet ved å jobbe i Telenor,” forteller hun.

Les mer om trainee og praktikantstillinger i Telenor-konsernet

Veien frem var imidlertid ikke uten hindringer. Madhu forteller at hun ikke ble oppdratt til å bli en mulighetenes kvinne, men at hun sakte, men sikkert utviklet seg til en kvinne med frihet til å bygge karriere og følge interessen for å opptre. I 2010 ble Madhu ansatt i Uninor som leder for samfunnsansvar (CR) og en av oppgavene hennes ble å utvikle Uninors CR-program under Telenor-konsernets instruksjon om å “skape delte verdier”. Med dette for øye rettet Madhu fokus mot den saken hun er mest opptatt av i India – at andre kvinner også skal få muligheten til utvikling og fremgang.

Stadig mindre kjønnsforskjeller

Helt fra starten av Uninor-karrieren har Madhu vært opptatt av å bruke telekomteknologi til å gi kvinner nye muligheter, og hun inspirerer andre med sin egen historie. Hun var interessert i å jobbe i Uninor fordi selskapet har en CR-strategi som er flettet inn i selve virksomheten, i stedet for den veldedige bedriftsmodellen som tradisjonelt følges i indiske selskaper.

Madhu og Uninor var først ute i den indiske telekombransjen med å stille spørsmål rundt kjønnsforskjellene i mobilbruk. I India er det færre kvinner enn menn som eier mobiltelefon. Madhu poengterer raskt at det å eie en mobiltelefon kan føre til sosial og økonomisk vekst, og at kvinner bør ta del i denne veksten. Uninor-prosjektet som utdanner og hjelper kvinner til å bli telekomgründere, fikk tidlig oppmerksomhet fra GSMA og Cherie Blair Foundation. Det ble ett av tre globale prosjekter som fikk plass i GSMA-programmet mWomen, som kjemper mot kjønnsforskjeller verden over.

“Som inder har jeg møtt mange utfordringer på veien mot å bli karrierekvinne. Jeg kommer fra en tradisjonell, konservativ familie som i utgangspunktet ikke hadde forståelse for at jeg ønsket å jobbe. Samtidig vet jeg at en person med økonomisk fremgang får høyere status i familien og lokalsamfunnet, så jeg var personlig motivert til å se flere kvinner med fremgang og muligheter,” forklarer Madhu.

Utdanning og gründervirksomhet

Uninors prosjekter dreier seg generelt om å utdanne kvinner innen mobilteknologi og gi dem verktøyene de trenger for å drive egen telekombutikk. I det nyeste Uninor-prosjektet kan kvinner drive butikk for telekomtjenester og utleie av soldrevne lykter. Flere steder i India har man bare tilgang på elektrisitet 12 timer i døgnet, noe som betyr at lyset forsvinner hver kveld. Kvinnene som deltar i prosjektet, kan nå tjene penger på å leie ut slike lykter, samtidig som familiene i landsbyen får lys om kvelden. Uninor har også samarbeidet med myndighetene i India om utviklingen av en helseportal som kvinner kan få tilgang til via mobiltelefonen.

“Kvinnene er overrasket over hvor mye mobiltelefonen kan gi dem … alt fra kjerringråd til livsnødvendig informasjon om livmorhalskreft,” sier Madhu.

Nye holdninger i familien

Aksept er ordet Madhu bruker til å beskrive familiens synspunkt på karrieren hennes. Hun forklarer at den internasjonale anerkjennelsen hun har mottatt, samt det at hun kan utgjøre en forskjell for kvinner, har gjort mye for å gi henne støtte fra foreldre og svigerfamilie.

“Jeg tror familien min føler empati og stolthet over at jeg jobber med å hjelpe kvinner. De ser annerledes på ting og støtter meg ved å ta seg av barna når det trengs, fordi de vet at jeg gjør en viktig jobb,” sier hun.

Godt i gang

“Både jeg og Uninor har en innholdsrik reise bak oss, og jeg synes vi har lyktes godt i å identifisere viktige saker i krysningspunktet mellom kvinner og telekom. Jeg synes vi er godt i gang,” avslutter Madhu.

Kvinne. Mor. Uninor-ansatt. Kvinneforkjemper. Og ikke minst standup-komiker. Madhu har gjort ting som mange indiske kvinner anser som umulig. Men med Uninor i ryggen vil Madhu fortsette å gjøre det umulige mulig for Indias kvinner.

Flere bidrar til suksessen

«Suksessen vår kan tilskrives våre dedikerte ansatte i Telenor Pakistan. En like viktig rolle har distribusjonsnettverket vårt og forretningspartnere. Vi må heller ikke glemme det regulatoriske arbeidet i Pakistan som legger til rette for et rettferdig og konkurransedrevet miljø. Dette har hjulpet landet vårt i å få en bedre mobilpenetrasjon enn i andre tilsvarende land, og gjør det mulig for titalls millioner av mennesker i Pakistan til å kunne maksimere nytten av mobilkommunikasjon. Og sist, men ikke minst, så takker vi våre 30 millioner kunder som viser deres støtte ved å velge Telenor for å løse deres kommunikasjonsbehov, « sier Aamir Ibrahim, Chief Marketing Officer, Telenor Pakistan.

Telenor Pakistan er landets største europeiske, direkte investor med en investering på mer enn 2 milliarder dollar. Selskapet har tidligere vunnet prisen for beste arbeidssted fra Pakistan Society of HR Management & Engage Human Resources. Telenor Pakistans tjeneste Easypaisa, som tilbyr banktjenester på mobiltelefonen, har vunnet en rekke priser både lokalt og internasjonalt for å gjøre banktjenester bedre tilgjengelige. Selskapet har også nylig vunnet Telenor-konsernets egen pris for å ha vært det beste selskapet i konsernet til å styrke sin markedsposisjon.

Om Telenor Pakistan

Telenor Pakistan har tilbydd telekom tjenester av høy kvalitet siden 2005. Selskapet har 30 millioner kunder, 3000 ansatte og et nettverk som dekker mer enn 8000 byer over hele landet. Telenor Pakistan er 100 % eid av Telenor-konsernet og har majoritetsandelen i Tameer Micro Finance Bank Limited.

HTML5 skaper entusiasme på grunn av mulighetene dette nye språket gir utviklere til å lage funksjonsrike applikasjoner som kan kjøres på alle slags enheter. Telekomselskaper som Telenor ønsker dette velkommen fordi det vil gi kostnadsreduksjoner og bidra til å løsne plattformleverandørenes grep om verdikjeden (Apple/Android/Windows). Det er imidlertid flere utfordringer som må overvinnes før dette kan bli en realitet.

Frode, kan du begynne med å fortelle oss hva HTML faktisk er?

Frode: HTML er det tekniske språket som beskriver hvordan et nettsted ser ut, inkludert de interaktive elementene. Dette språket brukes ikke bare til å vise nettsider i en nettleser, men også til å utvikle applikasjoner. HTML er standardisert av W3C (se faktaboks), der Telenor ble medlem i 2012.

Hva er nytt i HTML5?

Frode: For det første er det viktig å skille mellom HTML5-standarden og den allmenne visjonen for HTML5. HTML5-standarden som vil bli sluttført i 2014, er bare en mindre videreutvikling av den foregående HTML4-standarden.  Visjonen bak HTML5 er en avansert applikasjonsplattform, som er det kampen om verdikjedekontroll handler om. Det er snakk om store muligheter for mange aktører, inkludert Telenor.

Hva er nytt og spennende i HTML5?

Frode: Den mest interessante nye funksjonen i HTML5-standarden er at nettapplikasjoner vil kunne fortsette å fungere også uten Internett-tilkobling. HTML-standarden har dessuten innebygd støtte for lyd og video. Den tredje viktige endringen er at HTML5 vil kunne erstatte Flash. Flash har vært hovedmetoden for å vise annonser på nettet, men det er en patentbeskyttet løsning som krever manuell installering hos brukerne, som ikke er tilgjengelig på alle plattformer, og som har sikkerhetsproblemer. Den utvidede grafikkstøtten i HTML5 gjør Flash overflødig.

Hva innebærer visjonen bak HTML5 når det gjelder nye funksjoner?

Frode: Visjonen bak HTML5 som applikasjonsplattform er mye mer imponerende. For det første gir den innholds- og tjenesteleverandører utsikter til enklere utvikling og vedlikehold. Utviklere kan skrive én applikasjon i HTML5 som fungerer på alle slags enheter.

Det andre er muligheten for at applikasjonene kan distribueres “overalt”. I dag må de fleste innholdsleverandører selge sine applikasjoner gjennom applikasjonsbutikkene til Apple og Google. Med HTML5 kan leverandørene selge nettapplikasjonene sine gjennom sin egen applikasjonsbutikk eller sitt eget nettsted.

Brukerne kan glede seg til enklere og problemfri installering. For eksempel får iPhone-brukere som besøker nettstedet til Financial Times, spørsmål om de vil installere nettapplikasjonen. Hvis de sier ja, skjer installeringen automatisk.

Hvorfor er Telenor og andre telekomselskaper så begeistret for visjonen bak HTML5?

Frode: Mulighetene med HTML5 er interessante for mange i bransjen. Enklere utvikling og vedlikehold er et utgangspunkt som vil bidra til å redusere kostnader. Facebook rapporterer at brukerne kommer til nettstedet deres fra 7000 ulike typer mobilenheter, og det er rett og slett ikke mulig å utvikle egne applikasjoner for alle disse.

Utsikten til “distribusjon overalt” handler om kontrollen over mobilverdikjeden. Det er problematisk at én aktør kontrollerer hele verdikjeden. Det beste eksempelet er Apple, som sensurerer hvilke applikasjoner som slipper inn i App Store, og som for øvrig tvinger alle med iPhone til å bruke bare denne butikken. Dette betyr at tjeneste- og innholdsleverandører mister kontakten med disse kundene.

HTML5 åpner for andre alternativer enn de lukkede distribusjonskanalene, slik at det blir mulig å konkurrere med applikasjoner som er utviklet spesielt for den aktuelle plattformen. Denne friheten er attraktiv for telekomselskaper og grunnen til at mange av dem støtter det nye, HTML5-baserte Firefox-operativsystemet, som skaper et helt åpent mobilmarked som ikke styres av aktører som Google og Apple. Med økt kontroll vil mobiloperatører ha muligheten til å tilby bedre brukeropplevelser til en lavere pris, noe som vil bidra til større utbredelse i alle vekstmarkeder.

Ligger det andre muligheter for Telenor i bruken av HTML5?

Frode: Ja, flere. Det finnes for eksempel muligheter for Telenor i HTML5 med tanke på betalingsløsninger og -tjenester. Det pågår også standardiseringsarbeid for at kommersielle videotjenesteleverandører som Comoyo skal kunne gå bort fra patentbeskyttede plugin-moduler og strømme kommersiell video på en sikker måte med ren HTML5.  Generelt sett må vi følge utviklingen av såkalte OTT-tjenester (Over-The-Top).

Visjonen bak HTML5 høres glimrende ut. Hva er utfordringene som må overvinnes for å nå frem?

Frode: Det er fortsatt mye som gjenstår før visjonen bak HTML5 er oppfylt. En av de største utfordringene er at vi fortsatt mangler noe av funksjonaliteten som må til for å erstatte plattformspesifikke applikasjoner med nettapplikasjoner. Når det gjelder “distribusjon overalt”, er den største utfordringen at plattformleverandørene, inkludert Apple og Google, kan blokkere funksjoner de mener vil undergrave deres kontroll over sentrale forretningsområder. Dette skaper en reell risiko i lang tid fremover for at HTML5-applikasjoner ikke vil fungere overalt, og det er grunnen til at vi og andre operatører støtter Firefox-operativsystemet.

Hva tror du om visjonen bak HTML5, alt dette tatt i betraktning?

Frode: Selv om tiden fortsatt ikke er helt inne for HTML5-baserte nettapplikasjoner, er det et stort potensial for fremtidige funksjoner. Den gode nyheten er at Telenor har muligheten til å påvirke fremtidens åpne tjenestelandskap og verdikjeder ved å delta og bidra på åpne arenaer som W3C, der fremtiden skapes.

Frode Kileng

Frode har forsket på Internett-teknologi og nettbaserte tjenester i mesteparten av sine 19 år som yrkesaktiv, de siste 14 årene hos Telenor. VoIP og sanntidskommunikasjon har vært et gjennomgående tema for hele hans karriere, som strekker seg fra nøkkelhullkirurgi til såkalt Unified Communication. Han har deltatt i Internet Engineering Task Force siden 2004 og representerer Telenor i den rådgivende komiteen for W3C.

Frode jobber i Next Generation Services-enheten ved Telenor Research and Future Studies.

Om W3C

HTML er standardisert i W3C (World Wide Web Consortium), gruppen som har ansvaret for standardiseringen av nettbasert teknologi. Telenor ble medlem i 2012 og deltar sammen med en rekke andre aktører i arbeidet med å skape mer avansert Internett-teknologi. W3C har for tiden 386 medlemmer, inkludert operatører, Apple, Baidu, Facebook, Google, Microsoft, Mozilla, Netflix, Opera samt myndighetene i India og det indiske departementet for informasjonsteknologi.

Besøk nettstedet til W3C

Relatert artikkel

Mozilla får global støtte for Firefox-operativsystemet for mobil (Mozillas nettsted)

Mobiloperatører som Telenor er viktige samarbeidspartnere for strømbransjen og søker derfor bedre innsikt i sikkerhets- og personvernkrav rundt smartnett (inkludert smartmålersystemer og smarthus). Sammen med strømnett-selskapene skal mobiloperatørene finne ut hvordan disse kravene best kan imøtekommes.

“Smarte strømmålere er en forutsetning for å kunne oppfylle EU-målene for klima og energi innen 2020, og for kundene er disse intelligente målerne den mest synlige delen av en infrastruktur med smarte strømnett. Målet med forskningen vår sammen med SINTEF er en bedre forståelse for trusler mot smarte strømmålere,” sier Jan Kristensen, leder for Telenor-konsernets klimaprogram.

Krav til personvern

Ved bruk av smarte strømmålere henter strømselskapene automatisk inn informasjon om strømforbruket minst en gang i timen. Avlesninger hver time er nødvendig med tanke på fakturering, men for administrering av strømnettet kan det brukes avlesninger hvert minutt eller til og med hvert sekund. Dette fører til store mengder data for hver husholdning. Dataene må være konfidensielle, fordi de kan inneholde informasjon om livsstil og vaner i den enkelte husholdning.

“Det er ikke tvil om at forbruksdataene må beskyttes. Vi må ha klare regler og retningslinjer for hva de skal brukes til, og hvem som skal ha tilgang til dem. Slik er det allerede for andre typer masseinnsamling av personlige opplysninger, for eksempel ved betalingstransaksjoner, telefonsamtaler og bredbåndsbruk,” sier Kristensen.

“Smarte strømmåler-tjenestene må respektere myndighetenes krav til personvern og leve opp til   pålitelighets-standarder. Prinsippet om innebygd personvern skal følges både ved utvikling og drift, slik at kunden ikke trenger å være bekymret for sitt eget personvern,” legger han til.

Demo Steinkjer

Forskningen på sikkerhetstrusler mot smarte strømnett er gjennomført av SINTEF, med finansiering fra Telenor. Tiltaket er en del av prosjektet Demo Steinkjer, som organiseres av NTE( Nord-Trøndelag Elektrisitetsverk) med støtte fra Det norske smartgridsenteret.

Gjennom Demo Steinkjer inviteres samarbeidspartnere til å teste innovative produkter og tjenester relatert til smarte strømmålere og smarte strømnett. På denne måten kan de få prøvd ut smarte kundeløsninger, lokale og nasjonale energimarkeder og intelligente løsninger for strømlagring, deriblant elbiler, i Steinkjer kommune.

– Dagens driftsutgifter kan kuttes med 30-50 prosent og energiutgiftene med 40-60 prosent. Til sammen er det snakk om enorme summer, sier seksjonssjef Tom Kristoffersen i Bymiljøetaten i Oslo.

Kan spare store beløp

Telenor kan bidra til vesentlig kostnadsreduksjon for bruk av gatebelysning og lignende i kommunemarkedet. Dette viser mangfoldet i Telenors produktspekter og partnerstrategi. Per i dag er det om lag 500 styringsenheter i drift bare i Oslo Kommune og flere skal opp i høst. Innsparingsestimatet er på rundt 40 prosent av driftskostnadene for gatebelysning.

– Kommune-Norge kan derfor spare betydelige beløp ved innføring av tilsvarende teknologi. Så her finnes store oppsalgsmuligheter i spennende marked, sier Rune Rindalsholt i offentlig forvaltning i Telenor.

– På denne måten knytter vi også kunden sterkere til oss, tilføyer han.

Hovedstaden bruker over 60 millioner kroner på gatebelysning hvert år og er ved utgangen av november i mål med første etappe av omlegging til ny vei- og gatebelysning.

Sim-kort

De mange kontrollskapene som styrer byens 80 000 gatelys får ny og høyteknologisk innmat. Med modem og sim-kort kan gatelysene nå opereres fra en nettside.

– Sim-kortet gjør at kommunikasjon kan gå fram og tilbake mellom kontrollenheten og styringsportalen. Når det oppstår feil på et lys eller en krets, blir beskjeden sendt over mobilnettet, sier fagansvarlig Tore Larsen i Telenor, som leverer mobilteknologien.

Et fåtall andre kommuner er også i gang med omlegging til mer intelligent gatebelysning av denne typen, men i forskjellig grad. At Oslo kommer på banen, er viktig.

– Byen blir lokomotivet som gjør andre kommuner oppmerksom på de store økonomiske og miljømessige besparelsene som ligger i å gå over til ny og bedre teknologi, sier Larsen.

Budsjettsluk

Belysningen av veier, parker og lysløyper står for 20-40 prosent av de totale utgiftene til drift og vedlikehold av veier og gater, viser beregninger fra Vegforum for byer og tettsteder.

– Gammel teknologi betyr i praksis at pærene lyser unødvendig lenge. I dag styres lyset av og på i forhold til dagslyset ved hjelp av fotoceller. Feilmarginen er 40-45 minutter for hver av de 80 000 armaturene hver dag, sier Tom Kristoffersen i Oslo kommune.

Etter overgangen til nye kontrollskap slås lyset av og på via web, knyttet opp mot tidene for når sola går opp og ned.

– Vi bytter nå hjernen i styringssystemet. For å få full effekt, må også armaturene i hvert gatelys skiftes. Det har vi gjort i flere prøveområder. På Oppsal klarte vi å redusere energibruken med hele 62 prosent, sier Kristoffersen.

Kommende budsjettbevilgninger bestemmer utskiftingsfarten av armaturene.

Bedre kontroll

Med ny armatur på plass er det også mye å spare på vedlikehold.

– I dag blir en slukket gatelykt rapportert inn ved hjelp av tips fra publikum eller ved at vi oppdager det ved egne inspeksjoner. Med ny teknologi vil vi få beskjed umiddelbart dersom en lampe har slukket, og hvilken det er, sier Kristoffersen.

En videreutvikling av systemet vil gi beskjed om hvorfor gatelykten har slukket, om det skyldes elektronikkfeil eller alder. Operatøren ser også hvor mange timer pærene har brent og kan dermed planlegge utskiftingen bedre.

“Telenor har kompetansen og erfaringen som kreves for å utvikle banebrytende helsetjenester på mobil. Vi ønsket å finne ut hvordan våre teknologier best kunne brukes til dette formålet og undersøkte hvordan de kunne bidra i 12 Telenor-land. Vi har for eksempel sett nærmere på hvordan vi kan effektivisere det moderne helsevesenet gjennom fjernovervåking, slik at eldre kan bo hjemme lenger. Vi ser på smarttelefonen som en slags tryllestav som kan skape gode løsninger for et tungt belastet helsevesen. Til slutt kan du gjøre underverker bare ved hjelp av mobiltelefonen,” sa Christopher Laska, administrerende direktør for Telenor Ungarn, på konferansen.

Christopher Laska, administrerende direktør for Telenor Ungarn, tester en av Medistance-enhetene på konferansen.

Mobile helsetjenester: en løsning alle vinner på

Årets studie fra Boston Consulting Group, i samarbeid med Telenor, tar for seg mulige følger av helsetjenester på mobil. Eksempler på dette er at Norge kan spare 11 milliarder kroner årlig på fjernovervåkingsløsninger for eldre, og at Ungarn kan spare 40 000 sykehusnetter ved å innføre fjernbehandling av enkelte pasientgrupper.

På konferansen fikk media og publikum lære mer om bruken av Telenors mobilhelseapparater for måling av blodtrykk og blodsukker ved fem sykehus i det ungarske fylket Szabolcs-Szatmár. Takket være disse apparatene kan legene gi pasientene bedre oppfølging som følge av økt effektivitet og færre unødvendige innleggelser.

“Helsetjenester på mobil kan være nøkkelen til ny mening og nytt liv for vårt nedkjørte helsevesen. Vi kan også gi innbyggerne våre et sunnere og lengre liv,” sa Frank Klausz III. “Telekombransjen er godt rustet til å spille en viktig rolle i utviklingen av mobile helsetjenester. I samarbeid med leger, pasienter, helseorganisasjoner og ikke minst myndighetene kan vi oppnå en sjelden gevinst innen helseomsorgen: en løsning alle vinner på,” la han til.

Telenors mobilhelsetjenester i og utenfor Ungarn

• Medistance ved ungarske sykehus: 480 Medistance-apparater for måling av blodtrykk og blodsukker bidrar til mer effektiv behandling av 120 pasienter ved fem sykehus i Szabolcs-Szatmár-Bereg i Ungarn. Se en YouTube-video om prosjektet (på ungarsk)
• Helseappen HealthTrack: Den banebrytende applikasjonen HealthTrack er utviklet ved forskningssenteret for medisinsk informatikk ved universitetet i Pannonia. Systemet er bygget på smarttelefonapplikasjoner for kostholds- og livsstilsveiledning. Personlige helseopplysninger hentes inn fra diverse sensorer og lagres i Telenor Objects’ datainnsamlingstjeneste Shepherd, som er utviklet av Telenor-konsernet.
• Telenor Objects og Telenor Connexion: Hos Telenor er vi opptatt av å introdusere et stort utvalg av helsetjenester på mobil verden over. Telenor Objects fra Norge og Telenor Connexion fra Sverige demonstrerte en rekke mobilhelseapplikasjoner på konferansen. Disse applikasjonene muliggjør fjerndiagnostikk og -behandling, for eksempel registrering av fall, måling av blodtrykk og blodsukker, bevegelsesregistrering, GPS-sporing og temperaturmålinger.

Les mer om mobilhelsestudien, og se en oversikt over mobilhelsetiltak i Telenor-konsernet

Ved å inngå denne avtalen har selskapet sluttet seg til IKT-prosjektet for utdanning på ungdomsskolenivå og videregående nivå i Bangladesh, som er landets største utdanningsprosjekt til dags dato.

“Sammen med regjeringen har Grameenphone jobbet kontinuerlig med å videreutvikle utdanningstilbudet i landet. Denne avtalen befester vårt engasjement i denne viktige sektoren. Vi garanterer prosjektet vår fulle støtte, slik at vi får den kvaliteten og servicen som kreves,” sier Tore Johnsen, administrerende direktør for Grameenphone.

På vei mot et digitalt Bangladesh

Tiltaket er i tråd med visjonen om etableringen av et “digitalt Bangladesh” innen 2021. I dag er det bare ca 3,5 % av befolkningen som bruker Internett. Dermed finnes det et enormt potensial for å øke Internett-bruken og dra nytte av fordelene det kan ha for samfunnet.

I tillegg er det startet flere underprosjekter som skal øke kvaliteten på utdanningen, gi lærere effektiv opplæring og forbedre eksamenssystemet over hele landet – alt dette er en del av paraplyprosjektet i utdanningssektoren.

Utdanningsminister Nurul Islam Nahid var hedersgjest under signeringen av avtalen. “Grameenphone har vist seg å være en toppleverandør av nettverksdekning og servicekvalitet. Jeg er selv Grameenphone-bruker og har troen på at de vil sørge for den nettverkskvaliteten og det servicenivået som kreves for et så sentralt prosjekt som dette. Denne avtalen er en viktig milepæl på veien mot et digitalt Bangladesh, som er en hjertesak for regjeringen,” sa han.

Grameenphone vinner av anbudsrunden

Allan Bonke, markedsansvarlig hos Grameenphone, uttrykte seg slik da Grameenphone vant avtalen etter anbudsrunden: “Dette er det største Internett-anbudet i Bangladesh til dags dato, både i offentlig og privat sektor, og vi vant selv med skarp konkurranse. Dette er fordi vi setter kvalitet og en god kundeopplevelse høyt. Dette er en viktig avtale for oss, og jeg garanterer for at vi vil gi vår fulle støtte hele veien.”

Les rapporten fra Verdensbanken her (på engelsk)

Telenor bruker sin egen  kjernekompetanse; kommunikasjon, til å skape økt livskvalitet for enkeltmennesker og skape positive ringvirkninger i samfunnet. Dette  er i tråd med den nye rapporten fra Verdensbanken. Rapporten fastslår at vekstmarkeder i dag er i en bedre posisjon til å kunne utforske fordelene ved mobilkommunikasjon. Telenor Pakistans easypaisa-tjeneste for banktransaksjoner på mobil er et godt eksempel på hvordan mobiltelefonen har fått en ny rolle i Pakistan – nå kan den brukes til å utføre banktjenester for folk som tidligere ikke hadde tilgang til dette.

Telenor-konsernet publiserte nylig en studie om helsetjenester på mobil, og denne ble omtalt i Verdensbankens rapport. Studien viser også potensialet for å redusere kostnader og redde liv gjennom større spredning av mobilhelsetjenester.

Hele studien: Sosio-økonomiske følger av mobil helse (på engelsk)

“Vår kjernevirksomhet, telekommunikasjon, kan hjelpe mennesker. Vi setter folk i kontakt med banktjenester, helsetjenester og til og med informasjon om de siste prisene på jordbruksprodukter. Det er flott å se at Verdensbanken utgir en rapport som støtter en av våre hjertesaker – at mobiltelefonen kan forandre liv,” sier Tom Riege, leder for Government Relations i Telenor-konsernet.

Telenor har tidligere publisert egne rapporter, i samarbeid med Boston Consulting Group.

Les mer om mobiltelefonens betydning for finansielle- og helsetjenester

“Det kommer stadig nye TV-enheter på banen, noe som igjen fører til endringer i brukerbehov og ‑atferd hva gjelder tid og sted. Nye TV-tjenester, som IPTV og OTT, legger stadig større press på DTH-tjenesten. Vi vil styrke det lineære TV-tilbudet og DTH som distribusjonskanal ved å gi kunden et brukervennlig, kontekstuelt grensesnitt med både vanlig TV, TV-opptak og On Demand-innhold. Vi skal skape et unikt TV-tilbud som oppfyller kundens viktigste behov,” legger Hofbauer til.

“NDS tilbyr løsninger til betal-TV industrien, inkludert krypteringstjenester. Det sagt, vil Conax forsette å være Canal Digitals eneste leverandør av sikkerhetsløsninger for distribusjon av innhold. NDS programvareløsninger kan ses som en mulighet, og ikke forstyrrende for Conax ,” understreker Patrik Hofbauer.

Den beste TV-opplevelsen 

Tone Krohn Clausen, direktør for produkt og marked i Canal Digital, forklarer hvorfor det er nødvendig med en ny plattform for DTH-tjenesten:

“Det er viktig at Canal Digital skiller seg ut blant konkurrentene og raskt kan oppfylle kundenes behov med nye tilbud. Canal Digital DTH skal gi brukeren en uanstrengt, intuitiv og engasjerende opplevelse som øker gleden ved TV og gir mer for pengene. Slik kan Canal Digital DTH utnytte sin lineære TV-tjeneste og dra nytte av potensialet i OTT-tjenester og eksterne enheter. Canal Digital skal være en del av hverdagen i nordiske hjem, og målet er at kundene enkelt skal kunne finne, se på og få glede av innholdet de er interessert i – der de ønsker, når de ønsker, og på den måten de ønsker. Den nye plattformen gir oss et springbrett mot visjonen vår – å levere den beste TV-opplevelsen.”

“Bla deg frem eller tilbake i tid”

NDS Snowflake, som selve teknologien er kalt, legger grunnlaget for brukergrensesnittet som skal tas i bruk på alle Canal Digital-enheter. Med NDS Snowflake får du enhetlig, intuitiv navigering i vanlige TV-sendinger – med mulighet til å bla deg frem eller tilbake i tid. Det er like enkelt å komme à jour med TV-programmet som det er å se On Demand-innhold, og alt leveres i en gjennomført merkevare med integrerte programanbefalinger og applikasjoner.

“I denne totaltjenesten for Canal Digital bruker vi erfaring og teknisk fagkunnskap til å videreutvikle vår egen rolle som løsningsleverandør. Canal Digitals bruk av verts- og nettskybasert teknologi åpner for banebrytende plattformer, optimaliserte ressurser og mulighet for skalering av tjenester. Dette vitner om nytenking og fremskritt,” sier Dr. Abe Peled, styreleder og administrerende direktør for NDS Group.

Om NDS

NDS er en ledende leverandør av helhetlige programvareløsninger for betal-TV-bransjen på verdensbasis, med 5300 ansatte. Over en tredjedel av verdens husholdninger med digital betal-TV bruker NDS-løsninger. Blant kundene er noen av de største kabel-, satellitt- og bredbåndsleverandørene av betal-TV, deriblant BSkyB, DIRECTV, Sky Deutschland, Sky Italy og UPC. NDS-mellomvare brukes på over 170 millioner enheter.

Abonner på RSS-feeden fra NDS, eller følg oss på Twitter.

NDS er nå en del av Cisco. Les mer om Cisco 

Om Canal Digital

Canal Digital tilbyr i dag over 130 TV-kanaler til sluttkunder. Nærmere 1 million DTH-husholdninger i hele Norden velger Canal Digital som sin underholdningsplattform.

Canal Digital er en sterk aktør innen HDTV og viste innhold i 3D allerede i 2010. Gjennom tjenesten Canal Digital GO får kunder Video On Demand (VOD) og nett-TV samt tilgang til WiMP-tjenesten for direkteavspilling av musikk. Canal Digital AS eies i sin helhet av Telenor Broadcast Holding og har ca. 290 ansatte.

Patrik Hofbauer er administrerende direktør for Canal Digital AS. Han driver Canal Digital-selskapene i Norge, Sverige, Finland og Danmark.

Besøk nettstedet til Canal Digital

Alt radiokommunikasjonsutstyr – mobilnett, TV og radio – opererer på bestemte frekvenser. For å unngå interferens er distribusjonen av frekvenser nøye regulert, og det kreves lisens for bruk av frekvenser. Noen frekvenser distribueres ikke i det hele tatt – de brukes med hensikt som tomme områder (såkalte “white spaces”) som skal sørge for at andre frekvenser ikke skal “berøre” eller forstyrre hverandre.

Kognitiv radio – større spektrum

Kognitivt radioutstyr kan oppdage en ledig frekvens og automatisk bytte over til den. Derfor handler dette både om teknologi og regelverk.
“Med kognitiv radio kan vi tenke nytt og utnytte eksisterende frekvenser på en bedre måte,” sier Lehne. Dette er et svært aktuelt tema, fordi frekvensetterspørselen øker i takt med dagens behov for å være tilkoblet og tilgjengelig på alle tenkelige steder og tidspunkter.

“Som alle andre operatører er Telenor opptatt av å utvide spekteret sitt. Sånn sett er det store muligheter for vår bransje innen kognitiv radio. Samtidig må vi ikke glemme at slik formålsbasert tilgang til spekteret reduserer verdien på de lisensene Telenor betaler for i dag. Konkurransen skjerpes også ved at nye aktører enkelt kan få tilgang til frekvenser,” forklarer Lehne rundt temaet forretningsmuligheter og -trusler.

EU-prosjektet QoSMOS

Lehne og Grøndalen har skrevet artikkelen sammen med kollegene MacKenzie, Noguet og Berg fra BT (Storbritannia) og CEA (Frankrike). Sammen er de med på det EU-finansierte prosjektet QoSMOS (Quality of Service and MObility driven cognitive radio Systems). Prosjektet har pågått i over to år og skal avsluttes i desember 2012. Målet er å utforske både tekniske og kommersielle muligheter ved kognitiv radio. Telenor har hatt ansvaret for å definere mulige bruksområder for kognitiv radio og skal også være med på å analysere forretningsmodeller og utarbeide retningslinjer for bruk.

Ekstra kapasitet

USA har åpnet for formålsbasert bruk av de tomme frekvensområdene som ikke brukes av TV-kanalene på grunn av potensielle interferensproblemer. Storbritannia følger snart etter. Der har de også fått på plass tekniske begrensninger for bruk av disse ubrukte områdene, slik at forstyrrelser unngås.

“Vi startet med verdiene som er definert i USA, og vurderte forskjellige muligheter. Hva kan vi oppnå basert på disse verdiene, og hvordan kan vi bruke det vi oppnår?” sier Grøndalen. Én mulighet er utvidet kapasitet for mobilbruk.
“Se for deg at kollektivtrafikken stopper i rushtiden – plutselig er kapasitetsbehovet større enn vanlig. Da er det godt å ha ekstra kapasitet i bakhånd,” legger Lehne til.

En annen mulighet er å bruke kognitiv radio ved trådløse tilgangspunkter – og dermed kunne utvide tilgangen til trådløst nett ved behov.

Hvordan kan man være sikker på å få tilgang til denne ekstrakapasiteten, hvis alle har fri tilgang?
“Selvfølgelig vil mange aktører ønske å bruke den samme kapasiteten. Derfor må man regulere antall enheter som kan bruke den – kanskje gjennom en slags sekundær lisens,” forklarer Grøndalen. “Eller kanskje vi kan kjøpe ekstra kapasitet i to timer, på et slags “fritt marked” for ekstrakapasitet”.

En sikker del av fremtiden

Utstyret finnes, men er ennå ikke standardisert for kommersiell nettverksbruk. Behovet for større spektrum er selvfølgelig til stede. USA, og snart Storbritannia, tar allerede hensyn til kognitiv radio i sine retningslinjer, og EU beveger seg i samme retning. Ifølge Grøndalen og Lehne er kognitiv radio en uunngåelig del av fremtiden. Wi-Fi, trådløst nett, har forholdsvis enkle bruksområder, så der kan det skje en endring i løpet av et par år. På andre områder kan det ta fem år eller mer.

“Vi forbereder oss ved å utforske både teknologien og mulige forretningsmodeller. Vi lager utkast for en mulig fremtid med kognitiv radio,” sier Lehne.

Mot slutten av 2012 skal Grøndalen og Lehne, som en del av QosMOS, utarbeide potensielle forretningsmodeller sammen med kolleger fra British Telecom. Følg med videre for å finne ut mer om mulighetene ved kognitiv radio for Telenor og telekombransjen i sluttfasen av prosjektet.

Prinsippene ble lansert på et møte i London tidligere i år. Blant de fremmøtte var Telenors direktør for samfunnsansvar, Mai Oldgard, som deltok i en paneldebatt om barns rettigheter i markedet. I rapporten som er fremlagt som et resultat av dette møtet, trekkes Telenor frem som et eksempel på god praksis på dette området.

“Telenor ser at mobilkommunikasjon er positivt for barn, men denne teknologien kan også gjøre dem sårbare. Vi ønsker en balanse,” sier Oldgard. SMS-tjenesten for gravide og nybakte mødre i Bangladesh og kampanjen mot digital mobbing i Norge er to eksempler på Telenors arbeid for å skape positiv forandring og redusere eventuelle skadevirkninger av slike tjenester.

“Telenor støtter fullt opp om de ti prinsippene, og vi skal fortsette arbeidet for barns rettigheter i alle våre globale virksomheter,” sier Oldgard.

Les de 10 prinsippene for hvordan næringslivet skal respektere barns rettigheter

Med fornyelsen av telekomlisensen har Grameenphone tatt steget inn i en ny epoke med fremgangsrik virksomhet i Bangladesh.

Virksomhet siden 1996

Grameenphone mottok sin første lisens i 1996. Denne lisensen ga dem tillatelse til å drifte mobiltjenester i Bangladesh i 15 år. Selskapet har senere blitt den største telekomoperatøren i landet, med nesten 40 millioner kunder.

Lisensen utløp i november i fjor, men fornyelsen ble forsinket på grunn av diverse juridiske og administrative omstendigheter. Både selskapet og reguleringsmyndighetene gikk rettens vei for å få rettstolkning av saken.

Regjeringen i Bangladesh besluttet nylig å fornye lisensen til Grameenphone og tre andre mobiloperatører før andre avbetaling av fornyelsesavgiften. Med denne fornyelsen har Grameenphone sikret virksomheten sin i Bangladesh de neste 15 årene, og de vil fortsette å levere produkter og tjenester av høy kvalitet.

I teten med mobilt Internett i Asia

“Telenor-konsernet og de lokale Telenor-selskapene har i flere år fokusert på viktigheten av mobilt Internett i Asia, og vi har kjørt prøveprosjekter på dette området for å finne gode løsninger som oppfyller kundenes behov,” sier Sissel Henriette Larsen, visekonserndirektør og tjenesteansvarlig i Telenor Asia. “Ved å starte MIA-prosjektet nå tar vi et formelt grep for å være i teten  innen mobilt Internett i Asia. Vi ønsker å være en del av denne eksplosive veksten, og vi ønsker å gi kundene en best mulig Internett-opplevelse.”

MIA-prosjektet har to primære fokusområder: “Build a Base” (Basebygging) og “Smartphone” (Smarttelefon). Felles for de to fokusområdene er målsettingen om å etablere Telenor som en leder innen mobilt Internett. De har imidlertid forskjellige målgrupper og metoder.

Raskere smarttelefonvekst i Asia

Smarttelefondelen av MIA-prosjektet ledes av Mark (Amarit) Sukhavanij fra og med 1. juli 2012. Tidligere var Mark leder for markedsavdelingen i dtac.

Mark mener at de asiatiske kundene ønsker seg en helhetlig smarttelefonopplevelse. Dette betyr at de forventer en god opplevelse helt fra de går inn i butikken. De forventer å få et abonnement som passer deres behov for mobilsurfing. Og de vil ha applikasjoner som er enkle i bruk og samtidig gir dem enda flere muligheter.

“Telenor er godt rustet til å kunne oppfylle behovene til asiatiske smarttelefonkunder,” sier Mark. “For mange asiater er mobiltelefonen enestetilgang til Internett. Det er vår oppgave å gi dem en enkel overgang til smarttelefonen, slik at de får en enda bedre Internett-opplevelse.”

Basebygging

Ved siden av smarttelefondelen har Telenor også fokus på å bygge en kundebase for mobilt Internett i asiatiske markeder. Denne delen av prosjektet retter seg mot kunder med begrenset eller ingen Internett-erfaring. Telenor ønsker å åpne opp Internett for millioner av asiatiske kunder med vanlig mobiltelefon og har derfor slått seg sammen med Opera Software. Sammen vil de distribuere mobilnettleseren Opera Mini.

“Målet er å gi folket Internett-tilgang, og med Opera Mini kan vi oppnå dette,” sier Even Reitan, prosjektleder for fokusområdet Build a Base. “Tilbudet vårt til asiatiske kunder er tett knyttet til samarbeidet med Opera Mini og Facebook. Facebook er ofte den viktigste grunnen til at folk vil ha Internett på telefonen, og med Opera Mini kan de få det på en enkel og rimelig måte.”

Telenor tar for seg hele spekteret

Tallene viser at den forventede eksplosjonen av mobilt Internett i Asia er i gang, og ifølge Sissel Henriette Larsen er det viktig for Telenor å posisjonere seg som en leder helt fra begynnelsen av. “Dette er grunnen til at vi ønsker å tilby løsninger som gir det asiatiske massemarkedet enkel tilgang til mobilt Internett, enten det er på en ti år gammel mobiltelefon eller en flunkende ny smarttelefon. Telenor har den beste løsningen for dem,” forklarer hun.

Valg av riktig forretningsmodell

Grunnen til at telematikk ikke er en standardfunksjon i bilen din skyldes først og fremst bilbransjens mangel på motivasjon.  Bransjen har lenge savnet en forretningsmodell som kan rettferdiggjøre kostnadene ved åkombinere data- og trådløs teknologi,  og organisere dette arbeidet.  Det vil si … helt til EU ble involvert i saken.

“Biltelematikken har endelig nådd et vendepunkt takket være EUs eCall initiativ, som etterspurte et regelverk som EU-parlamentet trolig vil vedta og deretter innomføre for alle nye kjøretøy som lanseres etter 2015/2016,” forklarer Rémí.

Hva er eCall?

eCall er et europeisk initativ for å opprette et system for rask nødrespons som aktiveres når motorkjøretøy får problemer. Telematikkløsninger av den typen Telenor Connexion tidligere har utført for Volvo (med løsningen OnCall), bruker mobilnettet  for å kommunisere mellom bilen og nødresponssenteret, og er den modellen  eCall bygger på.

Når eCall nå snart settes ut i livet, hopper bilprodusentene på telematikkbølgen og er på utkikk etter ekspertisen til selskaper som Telenor Connexion, som har lang erfaring innen dette feltet. Omtrent 50 prosent av Telenor Connexions inntekter kommer i dag fra bilsektoren.

277 millioner tilkoblede kjøretøy innen 2020

Det globale markedet for M2M-tilkoblinger (Machine-To-Machine) innen bilbransjen vil, ifølge bransjeanalysen ”Analysys Mason”, vokse fra 21,6 millioner i 2010 til 277 millioner i 2020. Omtrent 49 prosent av de foreslåtte 277 millionene forventes å være tilkoblede biler mens løsninger for vognparkadministrasjon står for resten.

“eCall er bare én av årsakene til at etterspørselen for telematikk øker. Bilindustrien ser også etter muligheter til å redusere kostnader, for eksempel ved hjelp av fjerndiagnostikk for kjøretøy, og for å opprette nye tjenester med mulighet for nye inntekter, for eksempel abonnementer for vognparkadministrasjon av biler, forsikringer som baserer seg på kjøreprofil, eller underholdning i bilen”, sier Rémí. “Elektriske kjøretøy blir stadig mer populære, og Telenor Connexion og deres ekspertise innen dette området blir lagt merke til. Eksterne tjenester for overvåking av batterinivå og -bruk gjør mulighet for tilkobling til en selvfølge ettersom batterilevetid er svært viktig for elbiler. Slik vi ser det, går telematikk og elbiler hånd i hånd.”

Nissan Leaf markerer en ny epoke for elbiler

Lanseringen av helelektriske Nissan Leaf markerte en ny epoke for elbiler. Nissan valgte Telenor Connexion til å stå for tilkoblingsmulighetene for Leaf i Europa og Singapore.

“Vi kunne tilby Nissan en løsning som var tilpasset  deres behov”, sier Rémí. “De var interessert i en deaktivert SIM-løsning som ga kundene tilgang til Nissans webområdefor å sikre kundens personvern. Når løsningen er aktivert, kan kundene dra nytte av telematikktjenester og få det beste en elbil har å by på.”

Etter  suksessen med Nissan Leaf ble Telenor Connexion kontaktet av Renault, som var på utkikk etter en robust SIM-løsning for både elektriske og drivstoffdrevne biler. Renault ønsket å unngå løsningen med SIM-kort av plast som er vanlig i mobile enheter.

“Vi begynte arbeidet med Renault i 2009 og arbeidet med M2M-modulleverandøren Sierra Wireless for å utvikle en løsning der SIM-kortet bygges inn i M2M-modulen og deretter sikres, slik at det har en lengre levetid og tåler mer slitasje i bilen,” sier Rémí.

Forståelse for stordrift

Telenor Connexion skjønner at bilprodusenter ikke er interessert i flere løsninger for de ulike bilseriene. De vil ha en løsning som kan brukes på tvers av seriene, en løsning som er fleksibel, har lang levetid og som kan hjelpe dem med å redusere kostnader samtidig som den forbedrer kundeforholdet.

“SIM-kortene er like, uansett om de er laget for et drivstoffdrevet kjøretøy eller et elektrisk kjøretøy. Når SIM-kortene bygges inn i M2M-modemet, er det ingen som vet hva slags kjøretøy det skal brukes i, om det er til profesjonell vognparkadministrasjon eller et privat elektrisk kjøretøy. Noen få måneder senere, når kunden kjøper bilen med dette SIM-kortet i og registrerer seg for tjenester, kan bilselskapet levere en telematikktjeneste som er tilpasset denne bileierens behov,” sier Rémí.

En leder innen tilkobling av elbiler

Telenor Connexion er en ledende aktør innen biltelematikkbransjen, rett og slett basert på  årelang erfaring. Gjennom sitt samarbeid med Nissan og Renault kan Telenor Connexion også hevde seg som ledende innen løsninger for elektriske kjøretøy.

“Telematikk var tidligere noe som ble tilbudt i dyre biler, en luksusvare som produsenten ikke kunne rettferdiggjøre utgiftene for. Nå som eCall er kommet, ser ting imidlertid annerledes ut. Telematikk er på vei til å bli en integrert  del i alle nye biler,” sier Rémí.

*1677 videreutviklet til mobilapplikasjon

*1677 Farmer Information Superhighway er en tjeneste som thailandske bønder kan bruke til å finne nyttig informasjon og nyheter om jordbruk, som mottas daglig via SMS på mobilen. Denne tjenesten har nylig blitt utvidet med en applikasjon for jordbruksinformasjon, som er tilgjengelig for iPhone og iPad.

Applikasjonen leverer oppdaterte jordbruksnyheter, for eksempel sammenligning av produktpriser på de store markedene i Bangkok. På denne måten kan bønder og forbrukere følge med på hvordan markedet utvikler seg, og ta veloverveide avgjørelser om kjøp og salg til rett tid. Formålet med applikasjonen er å bane vei for nettreklame eller e-handel i fremtiden.

Applikasjonen for jordbruksinformasjon vant i kategorien Business Enabler Project, prosjekter som fremmer bedriftsmuligheter.

Et stadig bedre resirkuleringsprosjekt

Den andre utmerkelsen i kategorien ”ICT for CSR” (Informasjons- og kommunikasjonsteknologi og samfunnsansvar) gikk til resirkuleringsprosjektet Mobile Battery for Life, som er i stadig utvikling. Prosjektet oppfordrer publikum til å kaste gamle mobiltelefoner og annet mobilutstyr i batteriboksene fra dtac, slik at utstyret kan resirkuleres eller kasseres på en miljøvennlig måte. dtac er den eneste telekombedriften i Thailand som har hatt en resirkuleringskampanje gående i flere år.

Kampanjen har flere fordeler. For hver 5000. mobilenhet som samles inn, donerer dtac en ku – for hver 10 000. enhet donerer dtac en bøffel. Kuene og bøflene som reddes fra slakteriet, gis til bønder i *1677 Farmer Information Superhighway-nettverket. På denne måten får de to prosjektene gjensidig verdi.

“Vi er beæret over å ha fått disse utmerkelsene. Vi skal fortsette å jobbe med ansvarsbevisste tiltak som gir samfunnet som helhet glede av informasjons- og telekommunikasjonsteknologi,” sier Perapong Klinla-or, leder for Corporate Responsibility i dtac.

ICT Excellence Awards

ICT Excellence Awards har blitt utdelt av Thailand Management Association siden 2008. Formålet er å belønne og støtte organisasjoner for fremragende tiltak innen informasjons- og kommunikasjonsteknologi og fremme kontinuerlig utvikling i Thailand. Juryen består av komiteer fra ledende thailandske selskaper.

Relatert informasjon:

Les mer om *1677-tjenesten og en brukers gode erfaringer

Få mer informasjon om tiltaket Mobile Battery for Life

Initiativ for barns sikkerhet på Internett
Telenor-konsernet og rundt 30 andre ledende IKT-aktører i Internett-verdikjeden (inkludert Google, Facebook, Microsoft og Vodafone) har blitt med i denne EU-sammenslutningen, som skal jobbe for å gjøre Internett til et bedre sted for barn. Telenor ble invitert med i midten av 2011 på grunn av sin erfaring med Internett-sikkerhet for barn, og siden har konsernet deltatt aktivt i alle de fem arbeidsgruppene som utgjør dette initiativet. Sammen forsøker bransjen å få til en mer enhetlig tilnærming til beskyttelse av barn på Internett.

Telenor bringer sin erfaring til Brussel
“Telenors  har utviklet mange løsninger som gir foreldre mer kontroll og beskytter barn mot upassende innhold. Det er denne erfaringen – deriblant filteret mot seksuelt misbruk av barn og vår foreldrekontroll – som vi tar med oss til Brussel,” forklarer Ana Brodtkorb, som er prosjektleder for EU-initiativet for Internett-sikkerhet og Telenors representant i sammenslutningen.

“Vi diskuterer mulige tiltak som kan tas i bruk av hele bransjen. Vi vurderer blant annet en nettbasert knapp som vil gjøre det lettere for sluttbrukerne å rapportere støtende eller skadelig innhold til riktig instans med et knappeklikk,” legger hun til.

Kommisjonsleder Kroes setter Internett-sikkerhet høyt på agendaen
Initiativet for å gjøre Internett til et bedre sted for barn står høyt på EU-kommisjonens digitale agenda. Kommisjonsleder Neelie Kroes har bedt arbeidsgruppene om å lage utkast til enkle og robuste rapporteringsverktøy, alderstilpassede personverninnstillinger, mer omfattende bruk av innholdsklassifisering, større tilgjengelighet for foreldrekontroll og effektiv fjerning av materiale relatert til barnemisbruk.

Arbeidsgruppene forbereder sine anbefalinger for kommisjonsleder Kroes til presentasjon 11. juli og implementering fra 1. august, med frist ved årets utgang for de berørte selskapene. Ansvaret for den faktiske implementeringen av disse nye barnesikkerhetstiltakene ligger hos det enkelte selskapet og, i Telenors tilfelle, hos hvert enkelt av konsernets europeiske underselskaper.

Nødvendig med dedikerte ressurser
“Implementering av disse barnesikkerhetstiltakene vil kreve en omfattende innsats fra underselskapene våre. Det krever tekniske ferdigheter, økonomiske ressurser og ikke minst samarbeid med relevante frivillige organisasjoner eller lokale politimyndigheter,” sier Ana. “Dette er en sak vi har stor tro på. Underselskapene har allerede tatt flere skritt i riktig retning, og EU fremhever nå dette spørsmålet og skaper bevissthet i hele bransjen om hvor viktig denne utfordringen er for alle.”

Parallelt bransjeinitiativ
I tillegg til å involvere seg i EU-initiativet har Telenor sluttet seg til et bransjeledet initiativ for IKT-prinsipper, der målet er å komme frem til prinsipper for sikker bruk av kommunikasjonsenheter og Internett-tjenester for barn og unge. Dette er et langsiktig prosjekt som er selvdrevet av mange av de samme deltakerne som i EU-initiativet.

“Vi er aktive på dette området. Telenor tar ansvar for skaden som selskapets tjenester kan føre til, og derfor deltar vi i et omfattende samarbeid med myndigheter og andre selskaper for å skape forebyggende løsninger som reduserer skaden,” sier Ana. “Gjennom aktivt samarbeid med bransjen og EU bidrar vi til å skape et tryggere Internett for barna.”

Les mer om hvordan Telenor arbeider for å skape tryggere opplevelser på mobilen og på Internett

“Dagens ungdom ligger i teten digitalt sett. Statistikken viser at smarttelefonbruken er høyest i denne gruppen. Det er også mer spennende å snakke med ungdom,  fordi de oppdager nye tjenester mye raskere,” sier Mona Hovland Jakobsen.

Mer enn et halvt år er gått siden Nag og Jakobsen møtte elevene for første gang. Funnene som ble gjort i dette prosjektet, har skap stor interesse i hele Telenor, og forskerduoen har holdt mange presentasjoner internt. Studien vekket også interesse hos avismagasinet VG Helg. En gruppe VG-reportere ble med Nag og Jakobsen da de holdt sin presentasjon for elevene på Akademiet 7. juni.

Læreren skeptisk i begynnelsen

“Dere er Norges nye olje, den viktigste ressursen i samfunnet vårt. De neste 30 årene handler mer om dere enn om meg,” sa lærer Andreas Brekke til elevene sine før presentasjonen. “Først var jeg skeptisk til å la dere delta i dette prosjektet, men jeg synes vi er blitt inkludert og lyttet til gjennom denne prosessen … og Telenor var oppriktig interessert i det vi hadde å si.”

En ressurs, ikke prøvekaniner

Bjørn Taale Sandberg, forskningssjef i Telenor, var også til stede og raskt ute med å takke elevene for at de lånte bort sin ekspertise til Telenor-forskerne. “Dere er en ressurs, ikke prøvekaniner. Vi ønsker å forstå hvordan dere bruker tjenestene vi leverer, og hvorfor – slik at vi kan gi dere det dere trenger,” sa han.

Et blikk på resultatene

Under presentasjonen av resultatene fortalte Jakobsen og Nag elevene at tjenestene de bruker mest, er de som er tilgjengelige på flere skjermer. Klassen er en typisk iPhone-gruppe – 72 % har Apple-telefonen. Tale og SMS er fortsatt viktig for dem, til tross for den kraftige økningen i nettbaserte tjenester.

“Vi trodde ungdom brukte et større mangfold av tjenester enn det de faktisk gjør. Vi ser fire hovedkanaler for kommunikasjon: vanlige tale på mobilen, SMS, Facebook og Skype. De såkalte nye og kule kommunikasjonstjenestene brukes ikke noe særlig,” forklarer Jakobsen.

Facebook viste seg å være svært populært i desember, og Nag spurte klassen om dette fortsatt stemte. Elevene bekreftet dette, og lærer Brekke brøt inn med spørsmål om Facebook nå hadde autoritet til å fortelle dem når de skulle møte på skolen. På grunn av en melding en av elevene hadde lagt ut på klassens Facebook-side, trodde alle feilaktig at engelsktimen var avlyst den dagen, og dermed møtte ingen opp. Brekke presiserte at Facebook ikke har autoritet til å bestemme når elevene skal og ikke skal møte på skolen.

Elevenes synspunkter

Etter presentasjonen kastet Nag og Jakobsen ballen tilbake til elevene og ba om deres tanker om funnene som var blitt gjort i prosjektet.

En elev fortalte at enkelte ting hadde endret seg etter seminaret: “Instagram er nå en av de vanligste appene. Vi legger ut bilder og følger med på hverandres liv … og det er enklere å bruke på farten.” Twitter er også blitt mer populært – ifølge en av jentene er Twitter den beste måten å følge med på kjendiser på. En stor gruppe elever følger med på Justin Biebers Twitter-konto for å “komme tettere innpå ham”.

Hva syntes elevene, lurte VG på

“Det var gøy! Kult at de er interessert i hva vi driver med, og det er spennende å se resultatene,” sa en elev til VG-reporteren. En annen fortalte at prosjektet fikk ham til å tenke over ting han ikke vanligvis tenker på, og det fikk ham til å innse hvor avhengig han er av kommunikasjonstjenester.

Hvorfor studere ungdom?

Ved å studere ungdom kan Telenor bedre forstå kommende kommunikasjonsvaner som kan ha noe å si for telekombransjen, ifølge Jakobsen og Nag. Dagens tenåringer er opptatt av data og vet hvordan de skal bruke nettbaserte tjenester. Yngre barn etterligner denne oppførselen, mens foreldre og besteforeldre bare prøver å holde tritt. Denne generasjonen er født med Internett, og de kan ikke forestille seg et liv der Facebook bare er et klikk unna.

“Dette er fremtidens kunder,” sier Wenche Nag. “Vi ønsker å forstå kommunikasjonsmønstrene de utvikler. Det handler ikke bare om å forstå her og nå, men å få et inntrykk av hva som kommer. 16-åringer er et godt utgangspunkt.”

Utenfor Norge

Jakobsen og Nag håper å kunne videreføre ungdomsstudien til andre Telenor-markeder, deriblant Asia. De forklarer at Norge er som et lite laboratorium, men de håper å kunne utvide forskningen til resten av verden og dermed bedre forstå forskjellene i hvordan ungdom kommuniserer – for eksempel forskjellene mellom ungdom i Bangladesh og Ungarn.

“Uten kunnskap om behovene til dagens ungdom risikerer vi å bli akterutseilt. Vår strategiske motivasjon er å holde tett kontakt med sluttkunden. For å gjøre det må vi forstå hva de holder på med,” avslutter Jakobsen. “Dette er en generasjon som blir frustert hvis de skal bruke en telefon som bare er en telefon, så vi må være beredt på å oppfylle kravene deres, både nå og om fem år.”

Hva sier Tap2Pay-brukerne om å betale med telefonen?

Responsen på Tap2Pay-forsøket var i stor grad positiv. 84 % av testgruppen rapporterte at funksjonen var enkel i bruk. Testpersonene syntes at betaling med mobil gikk raskere, og at det var fint å slippe å bruke PIN-kode. En deltaker bemerket at det å betale med mobiltelefonen føltes “futuristisk, som science-fiction”. Hele 97 % av deltakerne sa at de ønsker å bruke denne typen tjeneste når den blir lansert.

Flere butikker og flere telefoner er viktig for at nærfeltskommunikasjon skal slå an

“Av forsøksprosjektet lærte vi at folk ønsker og kommer til å bruke mobilbetaling hvis løsningene er gode nok,” forklarer Viktoria Erngard, visekonserndirektør for Financial Services i Telenor-konsernet. “Men for å lykkes på lang sikt må vi få med så mange butikker som mulig og tilby flere telefoner med nærfeltskommunikasjon.”

En av testgruppedeltakerne svarte at han ville brukt mobilbetaling hele tiden “hvis det var tilgjengelig på en smarttelefon”, og aldri brukt bankkort.

Mer tid til kundekontakt for butikkmedarbeidere

Butikkene var også jevnt over positivt innstilt. Fordi tjenesten er rask og enkel mente de fleste at de fikk mer tid til kunden og ikke bare selve transaksjonen. Tjenesten fikk mye oppmerksomhet blant kundene, og en butikk rapporterte at “alle” etter hvert snakket om mobilbetalingsløsningen.

Kjøpshistorikk

Gjennomsnittsbrukeren i testgruppen foretok til sammen seks kjøp i løpet av forsøksperioden fra mai til august. Dette resulterte i et gjennomsnittlig forbruk på til sammen kr 400 per person. De fleste transaksjonene ble gjennomført hos Deli de Luca, en kioskkjede som selger mat, drikke og andre småartikler til folk på farten.

Tekniske problemer

Omtrent halvparten av brukerne opplevde en form for tekniske problemer i løpet av forsøksperioden. Problemene gjaldt vanligvis programvareinstallering eller at telefonen ikke fikk kontakt med bankterminalen i butikken. Et eget kundeserviceteam sto til tjeneste i forsøksperioden, og 86 % av de som ba om støtte, rapporterte at de fikk tilfredsstillende hjelp.

Håndtering av sikkerhetsspørsmål

De vanligste spørsmålene fra testgruppen dreide seg om sikkerhet. Testpersonene var bekymret for at dersom telefonen ble stjålet, ville tyven stå fritt til å utføre betalinger med telefonen, siden det ikke var nødvendig med PIN-kode. De fleste mente imidlertid at dette problemet kunne løses ved å legge til en funksjon for PIN-kode.

Tilbakemeldinger betyr mye for en fremtidig lansering

Telenor tar til seg alle tilbakemeldingene fra forsøket og innarbeider dem i planene om en fremtidig lansering.

“Sikkerhet er et emne det er viktig å snakke om fremover, og det skal vi gjøre. Folk var skeptiske da bankkortene først ble innført – all ny teknologi innebærer en læringskurve,” sier Erngard. “I dette forsøket lærte vi også at vi ikke skal være for raske med å rette nærfeltskommunikasjonen inn mot en bestemt målgruppe. Vi tok utgangspunkt i at unge mennesker vil prøve noe nytt, men fant ut at dette er interessant for alle. Det som appellerer ved betaling med telefon, er at det både er avansert og praktisk.

Flere operatører, flere banker og flere butikker

Ifølge Erngard må Telenor ha hjelp for at nærfeltskommunikasjon skal bli en del av vår felles hverdag. Det er en betalingsløsning som krever at flere operatører, flere banker og flere butikker er med – bare slik kan dette spre seg og bli en fullstendig praktisk løsning for brukerne.

“Vi trenger nye butikker, nye tilbud, nye ting hele tiden, ellers dør det hen. Dette kan ikke bare være Telenor og DNB – alle må være med,” sier Erngard.

Telenor tar sikte på en omfattende innføring av nærfeltskommunikasjon i Oslo og omegn i løpet av 2013. Telenor tror løsningen vil være levedyktig på flere markeder i årene som kommer.

Din digitale utklippsbok

Alle studentene ved digital kultur, en klasse som ledes av professor Jill Walker Rettberg – en av våre fremste eksperter på blogging – ble oppfordret til å installere en testapplikasjon på smarttelefonen sin. Etter å ha registrert seg, fikk studentene en applikasjon som fungerte som en “utklippsbok”. Applikasjonen sporer alt hva studentene foretok seg – fra tekstmeldinger og telefonsamtaler til bilder som ble tatt med mobilen. Noen studenter så på det som overvåkning, andre kalte det for sin digitale dagbok.

“Applikasjonen vi brukte i dette forsøksprosjektet, samler inn informasjon om bruk av mobiltelefonen og viser den frem på en lettforståelig måte,” sier Beathe Due, leder for medieforskning ved Research and Future Studies i Telenor-konsernet. “Hovedformålet med prosjektet er å utvikle verktøy som skal øke den digitale forståelsen, spesielt blant studenter og ungdom. All informasjon som samles inn i dette prosjektet fra nå, vil bli anonymisert og lagret i en åpen database som Telenor og deltakerne kan bruke, slik at de virkelig kan forstå sitt eget dataspor.”

Crowdsourcing av mobilbruk

Due kaller prosjektet for “crowdsourcing av mobilbruk”, fordi hun setter ut eller “outsourcer” analysen av dataene til de som faktisk bruker mobiltelefonen. Gjennom dette prosjektet lager Telenor en database med informasjon om smarttelefonbruk som selskapet ellers ikke ville hatt tilgang til.

“Disse dataene genereres frivillig av de som deltar i prosjektet,” forklarer Due. “Det er informert samtykke – de vet hva de deler med oss, og de vet også at de får informasjonen tilbake.”

En voksende database med smarttelefoninformasjon

Etter hvert som prosjektet sprer seg til andre studentgrupper i andre deler av verden, ser Due for seg en stadig voksende database full av anonymiserte data om smarttelefonbruk som Telenor, og alle som deltar i forskningsprosjektet, har tilgang til.

“Dataene gir oss et innblikk i hva folk faktisk gjør med smarttelefonene sine utover det å ringe og sende SMS. Studien vår forteller når, hvor lenge og hvor ofte i løpet av dagen de bruker forskjellige typer mobiltjenester, for eksempel Facebook. Jeg tror dette vil føre frem til nye ideer og en bedre forståelse for kundene våre,” forklarer Due.

“Samtidig er det vårt ansvar å gi dataene tilbake til brukerne. Det er viktig at folk forstår hva de legger igjen på Internett, og med dette prosjektet kan de se det, bruke det, analysere det og forhåpentligvis tenke nytt. Det er noe alle vinner på. Vi kan bidra til å øke den digitale kunnskapen, og vi trenger folk med digital kunnskap og selvtillit til å hjelpe til med å analysere dataene,” legger hun til.

Studentenes respons

“Vi ønsket å finne ut hvordan det føles å være under frivillig overvåkning,” sier en student om hvorfor han syntes det var viktig å delta. Generelt var studentene opptatt av personvern og opplevde å være mer bevisste på hvor mye de delte. “Det var skremmende,” var en felles konklusjon blant deltakerne.

Nå som forsøksprosjektet er over, planlegger Due en offisiell lansering av prosjektet til høsten. Planen er å videreføre prosjektet til studenter i Asia. Hun og forskningsteamet ser for tiden på forskjellige typer applikasjoner som kan brukes i prosjektet. De ser etter en applikasjon som gir verdi tilbake til deltakerne og har muligheter for enkel dataanalyse.

Gi dataene tilbake til folket

“Jeg mener det er viktig å øke bevisstheten rundt dataene vi legger igjen. Vi ser en tendens til at dataene som selskaper samler inn, åpnes opp og gis tilbake. Målet mitt er å danne teorier og nye bruksmuligheter. På denne måten kan vi skape bevissthet og hjelpe til med å utvikle kunnskap. Personlige data har verdi, og jeg vil at unge mennesker skal være klar over dette, lære av det og bruke det,” avslutter Due.

Gjennom dette samarbeidet skal Telenor utvikle beste praksiser mot korrupsjon for små og mellomstore bedrifter i Ungarn. Gjennom samarbeidet skal TI, med sin unike kompetanse, og Telenor, med sin internasjonale erfaring, utarbeide omfattende e-læringsmateriale som skal sette ungarske bedrifter i stand til å håndheve prinsippene ved god forretningsetikk i den daglige driften.

Større sjanse for korrupsjon i forretningseliten
Ifølge den nyeste CPI-målingen (Corruption Perception Index) fra TI ligger Ungarn på 54. plass av 183 land. NIS-studien (National Integrity Study) tyder dessuten på at forholdet mellom den politiske og forretningsmessige eliten innebærer høy risiko for korrupsjon i vanlige forretningstransaksjoner som konkurs, likvidasjon, innkjøp og anskaffelse av offentlige bevillinger.

Suksess kan oppnås gjennom ærlig forretningsatferd
“Vi ønsker å vise at det er mulig å gjøre forretninger på en etisk forsvarlig måte og likevel lykkes som selskap. Derfor er vi nå med i TIs Corporate Supporters-forum, som kun tar imot selskaper som overholder organisasjonens høye standarder,” sier Christopher Laska, administrerende direktør for Telenor Ungarn.

Etisk e-læring for små og mellomstore bedrifter
Den ungarske forretningssektoren har en relativt høy andel småbedrifter. Forretningssektoren omfatter 200 000 selskaper uten juridisk person (vanligvis kommandittselskaper) og én million registrerte enkeltpersonforetak.
Laska forklarer at Telenor ønsker å gå foran med et godt eksempel og hjelpe selskaper som tar sikte på nulltoleranse for korrupsjon, men som mangler internasjonal erfaring og kunnskap. Sammen med TI jobber Telenor med å utvikle en e-læringspakke som skal hjelpe mindre ungarske bedrifter med å drive en etisk forsvarlig virksomhet. I pakken gjennomgås etiske dilemmaer ved hjelp av ungarske hverdagssituasjoner, og bedriftene får veiledning til å ta riktig avgjørelse.

Telenor fremmer etiske forretningspraksiser
“Korrupsjon ødelegger gode omdømmer som det har tatt tid og krefter å bygge opp. Det skaper et urettferdig forretningsmiljø som forhindrer effektivitet, produktivitet, utvikling og sunn konkurranse i hele sektorer. Det er ikke bare farlig for enkeltbedrifter, men for landet som helhet. Vi håper stadig flere bedrifter vil innse dette og bli med i arbeidet,” sier Laska.

“Jeg er glad for at Telenor Ungarn har blitt med i Corporate Supporters-forumet for selskaper som tar nulltoleranse for korrupsjon på alvor. Samarbeidet med Telenor er et eksempel til etterfølgelse. Telenor har ikke bare forpliktet seg til sin egen etiske drift, men vil også fremme etisk praksis i det ungarske forretningsmiljøet,” sier Noémi Alexa, direktør for Transparency International Ungarn.

Les NIS-studien fra Transparency International Ungarn (på engelsk)

Les hele artikkelen på engelsk.

Undervannskabler: en del av telekomhelheten

“Undervannskablene er en integrert del av infrastrukturen for telekom og er knyttet til det landbaserte nettverket gjennom cirka 550 installasjoner. Mange steder er undervannskablene integrert i et reservesystem for infrastrukturen og spiller dermed en viktig rolle for nettverkssikkerheten generelt,” sier Svend Hopland, Chief Engineer IP & Optical Transport, Telenor Norway Technology.

I dag utgjør undervannskabler hele 25 % av fiberkablene i Telenors transportnettverk. Kablene på den norske havbunnen måler 4500 km – nesten det dobbelte av den norske kystlinjen. De utgjør en viktig del av Norges nettverksinfrastruktur.

En forløper innen kystinstallasjoner

Hopland og kollega Magnar Greve har bidratt til Telenors internasjonale anerkjennelse som en av de beste operatørene av kystinstallasjoner. Hopland anses for å være Telenors fremste ekspert på området. I tillegg er han hovedutvikler av et datasystem for fjernstyrt installering av undervannskabler.
Fra kontoret på Fornebu styrer Hopland kabelinstalleringer over hele norskekysten. Han samarbeider tett med Greve, som setter opp seilplanen og administrerer arbeidet på kabelskipet. Hopland planlegger rutene og fjernstyrer installeringen av undervannskablene fra datamaskinen sin. Skipene leies inn fra rederiet Seaworks.

 Fjernstyrt installering

“Jobben min er å finne ut hvilken vinkel og skipshastighet som skal brukes i installeringen. Dette betyr at jeg lager programfilene som skal brukes til å plassere kablene riktig på havbunnen, samt skipets posisjon og hastighet langs ruten,” forklarer Hopland. “Hele installeringen gjøres deretter automatisk av skipets datamaskin. Magnar Greve er om bord på skipet for å håndtere eventuelle uforutsette situasjoner.”

Det er en utfordring å installere undervannskabelen. Det er mye som må vurderes på forhånd, for eksempel forholdene og topografien på havbunnen, strømninger, vekt og andre egenskaper for kabelen.

“Vi må inkludere så mange fakta som mulig i datamodellen for å komme frem til vinkelen og hastigheten for den faktiske kabelinstalleringen,” sier Hopland.

 Kostnadseffektivt alternativ

Installering og bruk av undervannskabler er et nokså rimelig og effektivt alternativ når det må legges nye kabler ved kysten. Undervannskablene har også vist seg å få færre sprekker og skader over tid.

“Statistisk sett har vi bare 0,4 feil i året, og disse skyldes vanligvis sjeldne undervannsskred. Undervannskablene klarte seg gjennom stormene som lagde store skader på landbaserte telekominstallasjoner i fjor vinter,” sier Hopland.

Et voksende undervannsnettverk

Telenor Norge spår at de i løpet av de neste tre til fem årene vil installere 200–300 km kabel i året. Ifølge Hopland ligger Telenor i teten når det gjelder bruk av store mengder lett undervannskabel langs vanskelige ruter som en del av det landsdekkende nettverket.

“Det vi gjør, er ganske forskjellig fra å bruke lange undervannskabler til å koble oss til andre land og kontinenter. Vi installerer en svært liten og lett kabel i komplisert undervannsterreng, noe som er litt mer utfordrende,” sier Hopland, “men det er en utfordring vi er godt forberedt på.”

Annita Fjuk, programsjef for Telenors forskningsavdeling, leder Telenors partnerskap med CSI. Hun svarer her på noen spørsmål om de nye tiltakene for tjenestedesign fra samarbeidet  med CSI.

Hva ligger i ordet “tjenestedesign”?

Annita: Det handler om å utforme en tjeneste, og ikke om produktene. Tjenestedesign er noe helt annet enn produktdesign. Mange ser på tjenestedesign som å utforme et grensesnitt på et nettsted. Dette er bare en liten del av det. Nøkkelen til å utforme tjenester er å rette oppmerksomheten mot hvordan opplevelsen flyter snarere enn kvaliteten på grensesnittet alene. Strategisk tjenestedesign handler også om å skape en visjon som i hovedsak drives av kundens opplevelse. Det innebærer hvordan du kan kombinere tradisjonell forretningsmetodikk med mer kreative tankesett.

Hvorfor er tjenestedesign viktig for Telenor?

Annita: Vi begynte å samarbeide med CSI fordi vi gjennomgår en endring i denne bransjen – fra å være fokusert på produkter og teknologi til å bli mer fokusert på markedsføring og kunder. Vi streber også etter å bli et selskap der kunden i større grad står i sentrum.

I tillegg er strategisk tjenestedesign et viktig instrument i de tidligste innovasjonsprosessene. Visualisering og utforming av prototyper for opplevelse er en viktig del av tenkningen bak tjenestedesign, og disse bidrar til å kunne ta tak i potensiell implementering før det brukes ressurser på utvikling.

Hvilke prosjekter er satt i gang i løpet av det første året med CSI-samarbeidet?

Annita: Vi har allerede gjennomført et par CSI-prosjekter, og de fleste av dem hadde fokus på hvordan vi kan bruke tjenestedesign som et hjelpemiddel for å redusere kompleksitet for både kundene våre og organisasjonen vår. Hittil har vi arbeidet med Telenor Norge (kundestøtte) om hvordan vi kan levere en den beste kundeopplevelsen, redusere kostnader og øke salget.

Hvordan har tjenestedesign hjulpet Telenor Norge med forskjellige utfordringer, for eksempel nettbutikken?

Annita: Vi undersøker dette sammen med designere av strategiske tjenester, og vi ser på hvordan vi kan forbedre optimaliseringen på tvers av manuelle og digitale kanaler innen salg og service. Tjenestedesignerne begynner med en visuell idé om den ønskede opplevelsen. De kan gi oss et visuelt bilde av målopplevelsen for kunden, og kan på denne måten vise oss tydelig hva vi egentlig forsøker å oppnå. De bruker også unike og kreative verktøy for å få oss til å tenke nytt.

Hvordan vet tjenestedesignerne hva kundene ønsker å oppleve?

Annita: Telenor har en svært viktig ressurs i menneskene som daglig er selskapets ansikt utad – menneskene i butikkene og i kundeservice. Vi kan få mye innsikt og informasjon gjennom disse menneskene som kan bringes videre til tjenestedesignerne. I andre situasjoner begynner tjenestedesignerne med å intervjue med kundene eller kartlegge kundens fullstendige opplevelse.

Hva håper dere å oppnå med dette?

Annita: For det første tror jeg det er svært viktig for tjenestedesignerne at deres fagfelt blir kjent som et bredere område enn bare grensesnittdesign. Det handler også om å kombinere forretningsmodeller med kreative tankesett og å se på hvordan vi kan bruke denne kreative tankegangen til å utvikle oss til å bli et telekom-selskap som er mer konkurransedyktig og mer tilpasset fremtidens generasjoner. Det underliggende målet for prosjektet er jo å øke salget, redusere kostnadene og forbedre den generelle kundeopplevelsen.

En 14 år gammel teknologi
IPv6 er en nettverksprotokoll som vil erstatte dagens Internett (kalt IPv4). Men IPv6 er ikke ny. Ifølge  Geir var standardiseringen mer eller mindre fullført så tidlig som i 1998. Men helt til nå i det siste har det ikke vært noen grunn til å skifte. Eller man har tenkt at det ikke var bryet verdt.

“Problemet med å prøve å pushe IPv6 på begge sider av årtusenskiftet var at man verken kunne love større inntekter eller bedre kundeopplevelser. Deretter brast dotcom-boblen og ingen var egentlig interessert i å bruke penger på IPv6,” forklarer Geir. “Alle ventet på noe banebrytende før de ville ta protokollen i bruk, en såkalt “killer application””.

Så langt har ingen funnet opp en slik applikasjon som kunne gjøre overgangen til IPv6 enklere. Sannheten er at folk flest ikke vil merke noen forskjell etter at man har skiftet.

IPv6 er viktig for å sikre at driften fortsetter
“Grunnen til at IPv6 nå må realiseres er rett og slett for å sikre driftsmessig kontinuitet. Vi kommer til å gå tom for IP-addresser,” sier Geir.  “Så killer-applikasjonen blir faktisk det å ha tilgang til nettet; altså Internett i seg selv. Og hvis vi vil fortsette å vokse, må vi oppgradere.”

“Problemet for folk flest når det gjelder å forstå dette, er at IPv6 ikke er noe du kan se eller kjøpe i butikken. IPv6 er bare en del av den måten operativsystemet i datamaskinen din behandler informasjonen i et nytt format og sender den gjennom de samme kablene som du allerede bruker daglig,” forklarer Geir.

Telenor er på linje med andre telekom-selskaper
Ifjor erklærte Telenor Norge at alle kunder som har bruk for IPv6 vil få tilbud om støtteprodukter innen 2013. Dette er godt i tråd med det andre telekomselskaper tilbyr, mener Geir; vi er verken helt i tet eller sist i løypa. Telenor gjør oppgraderingen på en fornuftig måte, i tråd med etterspørselen i markedet og moderniseringen av nettet.

Gutten som ropte “Ulv!” får endelig rett
IPv6 er noe Geir Egeland har tenkt på i over ti år. Han sier han ofte har følt seg som “gutten som ropte “Ulv!”, bare at denne gangen lytter folk fordi IPv6 er den eneste muligheten til at Internett kan vokse videre. Men hva vil han selv gjøre når IPv6 er fullt ut implementert?

“Det har jo på en måte vært min baby, men det er samtidig noe som aldri blir virkelig fullført. Det vil alltid være nye ting, ny teknologi, nye måter å kommunisere på. Det som er bra med IPv6, er at teknologien er fleksibel. Det åpner for nye tjenester som du ikke engang kan forestille deg. Tro meg – hvis jeg kunne, ville jeg opprette mitt eget selskap,” smiler Geir.

I nær fremtid vil alle være på IPv6; ingen trenger lenger å dele IP-addresser. Overgangen vil trolig ikke gi den samme spenningen som for eksempel innføringen av digital-TV, men skiftet er viktig, og det vil sikre at Internett kan fortsette å vokse og gi nye muligheter til enda flere mennesker over hele verden.

6.juni  er verdens D-dag for lansering av IPv6
“Vi har ventet lenge, men etter 6.juni vil mange av de viktigste innholdsleverandørene i verden være permanent til stede på IPv6,” sier Geir. “Neste skritt handler om tilgang til nettet, og Telenor er snart klar.”

Besøk IPv6 sin hjemmeside for mer informasjon

”Gjennom denne tjenesten kan mobilbrukere, inkludert våre 28 millioner kunder, på en enkel måte bekrefte sin stemmegivning gjennom SMS. Tjenesten passer godt til Telenor Pakistans eget slagord – Make it possible. Jeg er glad for å si at vi var det første mobilselskapet som helt fra starten jobbet med regjeringen på dette viktige prosjektet og var med å realisere det,” sier Aamer Izhar, Vice President of Corporate Affairs and Security, Telenor Pakistan.

Enkelt og praktisk

Det eneste stemmegiverne trenger å gjøre, er å sende nummeret på det datastyrte nasjonale identitetskortet sitt til en SMS-kode som regjeringen har etablert. Etter bare noen sekunder mottar han eller hun en SMS-melding som bekrefter vedkommendes registrering i manntallet, hvilket valgdistrikt de er registrert i, og hvilket nummer de har i valglistene. I tillegg til 50 000 fysiske sentre der folk kan sjekke sine opplysninger i manntallet på forhånd, gir tjenesten også en fin mulighet til stemmegivere som vil verifisere sin oppføring uten å oppsøke slike sentre. Det forventes at SMS-tjenesten vil øke valgdeltakelsen i Pakistan og redusere mulighetene for feil i de endelige valglistene.

Over 100 millioner mobilbrukere

Tjenesten kan realiseres takket være det økende antall mobilabonnenter i Pakistan. Ved utgangen av 2011 hadde Pakistan verdens tiende største mobilmarked med rundt 113 millioner mobilabonnenter. Undersøkelser viser at over 70 %av befolkningen har tilgang til mobiltelefon på en eller annen måte.

Pakistan ledende innen SMS

SMS-bruk blant mobilbrukere fra alle demografiske grupper er vanlig i Pakistan., Grunnen er lave priser og rimelige mobiltelefoner. Det startet med at privatkunder kommuniserte med hverandre, men nå omfatter SMS-bruken også interaksjon mellom privatkunder og offentlige myndigheter, bedrifter og finansinstitusjoner i form av banktjenester på mobilen.

”Pakistan genererte over 175 milliarder SMS’er i 2010. Dermed ligger Pakistan som nummer fem på listen over de landene i Sørøst-Asia som genererer flest SMS,” legger Aamer Izhar til.

SMS som kommunikasjonskanal for sosialt arbeid

Ettersom stadig flere mennesker har tilgang til mobiltjenester, har SMS blitt en av de mest brukte og kostnadseffektive kommunikasjonskanalene for sosialt og humanitært arbeid. SMS når ut til veldig mange og er ikke minst viktig på landsbygda der eksisterende infrastruktur ofte er begrenset. “I Pakistan kan man lett sende økonomiske bidrag til sosialt arbeid via SMS; i krisetider kan man raskt få ut informasjon til dem som er rammet om hvor de kan få hjelp og om hvilke sikkerhetstiltak som er nødvendige, og hjelpearbeidere kan få oppdaterte varsler om sikkerhet og trafikk,” sier han.

Analfabeter får hjelp til å lese og sende SMS

Selv om analfabetisme er utbredt i Pakistan, viser en studie utført i 2009 av LIRNEasia at det er vanlig for mobilbrukere som ikke kan lese, å spørre slektninger eller venner om å lese opp tekstmeldingene de får for dem. Noen ganger ber de også om hjelp til å skrive SMS’er. Det at mobiltelefoner ofte brukes av mer enn én person, gjør slike vennetjenester til en del av hverdagen.

Den indiske TV-stasjonen NDTV Profit viste et program på 24 minutter med tittelen “Uninor på krigsstien?”. Programmet viser en energisk og høyt motivert Sigve Brekke, konserndirektør og leder for Telenors operasjoner i Asia. Sammen medansatte fra Uninor, viste Sigve Brekke at Telenor er en langsiktig aktør i India og at ønsket om å bli i landet er sterkere enn noen gang.

Det at kampanjen “We love Uninor”, som det henvises til i programmet, ble lansert av Uninors egne ansatte, viser et stort engasjement for selskapet.

“We love Uninor” på Facebook

NDTV står for New Dehli Television og er blant Indias største kringkastere med tre landsdekkende kanaler, 23 kontorer og studioer over hele landet.

Se programmet på NDTV’s hjemmeside (på engelsk)

Konferansen holdes i Auditorium Voice, Telenor Expo Fornebu. Det blir også vist demoer av ulike NFC-tjenester.

Klikk her for å se programmet.

NFC- brukervennlig og effektivt

Near Field Communications (NFC) er en toveis kommunikasjonsteknologi basert på identifisering via radiofrekvenser (RFID). Hovedforskjellen på RFID og NFC er avstanden de opererer innenfor; for NFC er den bare ca. 10 centimeter. NFC-tjenester er svært enkle å bruke og kan anvendes på en rekke områder, for eksempel til

• Betaling: I stedet for å betale med penger eller kort, kan du bare holde mobiltelefonen med NFC inntil en betalingsterminal.
• Billetter: Mobiltelefoner med NFC kan erstatte tradisjonelle papirbilletter og kontaktløse kort som benyttes i kollektivtrafikken. Kinoer, teatre, sportshaller, konsertlokaler og andre arenaer vil også trolig kunne erstatte sine billetter med NFC-baserte løsninger.
• Adgangskontroll: Tilgang til kontorer, hotellrom, forestillinger, biler, PCer, WLAN og andre områder der man normalt ville benytte nøkkel, kort, PIN-kode eller passord kan i fremtiden trolig erstattes av mobiltelefoner med NFC.
• Informasjonsutveksling: Med NFC-mobilen kan du lese av NFC-merker for å få mer informasjon. Merkene kan være plassert på prislapper, “smarte” plakater, på busstasjoner og så videre. Ved å holde to NFC-mobiltelefoner mot hverandre, kan folk utveksle penger, visittkort, facebook-profiler eller spille spill sammen.

Telenor vil tilby NFC-tjenester

Gjennom NFC-løsninger vil Telenor kunne skape nye inntekter med utgangspunkt i sin kundebase, merkevare og de unike egenskapene i SIM-kortet. Telenor ser SIM-baserte NFC-tjenester som den beste løsningen for sikkerhet, standardisering, interoperabilitet, interaksjon, skalerbarhet og gode kundeopplevelser.

Telenor vil samarbeide med ulike partnere for å tilby NFC-tjenester, inkludert dem som til vanlig er våre konkurrenter. Målet er å nå massemarkedet, men det vil ikke skje dersom det bare er én mobiloperatør eller én bank som tilbyr slike tjenester. Telenor og DNB er i ferd med å sette en standard i markedet gjennom Tap2Pay-prosjektet i Doorstep, men er avhengig av å ha andre mobiloperatører og bankene med dersom tjenestene skal bli attraktive for brukerne.

Det vil ta noe tid før NFC-tjenester er tilgjengelige i massemarkedet i Norge. Det skyldes flere ting, som umodne forretningsmodeller, få mobiltelefoner som støtter NFC og få billetterings- og betalingsterminaler som støtter NFC. Det er likevel viktig å starte nå for å bygge markedet, utvikle forretningsmodeller og lære hvordan økosystemet fungerer.

Tap2Pay – et første skritt

Sommeren 2011 testet rundt 250 av Telenor og DNBs kunder betaling med mobile i Doorstep-piloten “Tap2Pay”. 13 utsalgsteder i Oslo deltok i testen. Tap2Pay var en suksess, og over 80% av brukerne var fornøyd med løsningen. Se video fra Tap2Pay.

Neste steg i prosjektet er å etablere kommersielle NFC-tjenester for kunder og utsalgssteder i 2013. Løsningen vil ha mer funksjonalitet enn piloten og vil omfatte betalingskort, lojalitetskort og billetter. Løsningen vil være skalerbar slik at den kan utvikles videre ettersom markedet modnes.

Forskningsprosjekt tester NFC-tjenester

NFC City er et brukerstyrt innovasjonsprosjekt delvis finansiert av Norges forskningsråd gjennom VERDIKT-programmet. Projektet ledes av Telenor og omfatter 8 partnere: Telenor, Cominor, DNB, Doorstep, FARA, SIFO – Statens Institutt for forbruksforskning, Troms Fylkeskommune og Universitetet i Tromsø. Prosjektet startet i 2010 og avsluttes i 2014. En rekke NFC-tjenester skal utvikles og testes i prosjektet. Prosjektleder er seniorforsker i Telenor, Sigmund Akselsen.

Mer informasjon om NFC City
For mer informasjon om NFC, ta kontakt med

Viktoria Erngard, Telenor Nordic
E-post: viktoria.erngaard@telenor.com

Elisabeth Falck, Telenor Norge
E-post: elisabeth.falck@telenor.com

Relatert artikkel:

Mobilbetaling blir virkelighet i Oslo

Kristin Skogen Lund, konserndirektør og leder for Digital Services & Nordic, deltok i en paneldiskusjon under Mobile World Congress i Barcelona hvor hun diskuterte disse emnene. I videointervjuet under kan du se en oppsummering av diskusjonen.

Rajiv Bawa, Chief Representative for Telenor i India, deltok i en konferanse om “BRICS og utfordringer knyttet til innovasjon” på Mobile World Congress i Barcelona.

BRICS er en samlebetegnelse på Brasil, Russland, India, China (Kina) og Sør-Afrika. Denne internasjonale politiske organisasjonen for ledende vekstmarkeder ble grunnlagt i 2010, og fikk med seg Sør Afrika i 2011.

I løpet av de siste 15 årene har Telenor-konsernet blitt ekspert på vekstmarkedet med en rekke virksomheter i Asia. Mens teknologi til å begynne med ble overført til selskapene i Asia, eksporterer nå disse vekstmarkedene nytenkende konsept.

Rajiv Bawa, Telenors Chief Representative i India, har internasjonal erfaring med IT-industrien. I videointervjuet under snakker han om hvordan selskaper i vekstøkonomier utfordrer mobilindustrien.

I foredraget “Mobile Financial Services for Everyone” presenterte Kristin Skogen Lund et kort overblikk over Telenor-konsernets virksomhet på dette området. Helt fra 1998 har Telenor levert betalingstjenester på mobilen i alle sine markeder. Løsningene lar kundene betale bomavgift via mobilen i Budapest, bussbilletter i Stockholm, strømregninger i Dhaka, betaling på nett i Bangkok og så videre.

Kristin tok opp noen av de utfordringene som konsernet har møtt i løpet av denne første bølgen med mobile betalingstjenester. Hun understreket at hver gang Telenor eller andre aktører har lansert slike tjenester, har det gått tregere enn ventet å få tjenestene til å ta av i markedet.

Handler ikke om teknologi

“Ut fra disse erfaringene trodde vi at det var teknologien som ikke var moden nok. Men dette handler ikke om teknologi. Det handler om å utvikle markedet,” sa hun og fortalte at Telenor har skiftet fokus.

“Etter noen få år med mobilvirksomhet tidlig på nittitallet forsto vi at mobiltelefonen er til for alle, også vanlige kunder i vekstmarkeder. For å kunne nå alle utviklet vi en metode og en holdning som vi også har brukt i arbeidet med finansielle tjenester. Med lave kostnader når vi bredt ut til hvor mennesker og virksomheter befinner seg,” sa Kristin. Et godt eksempel er Easypaisa i Telenor Pakistan – vårt flaggskip for betalingstjenester på mobilen.

Telenors flaggskip for betalingstjenester på mobilen

Easypaisa har allerede Pakistans største nettverk for finansielle tjenester med mer enn 16 000 sertifiserte forhandlere. Til sammenlikning er det 9 000 bankfilialer i hele landet. Å åpne en konto er gjort på under 10 minutter. Penger sendes umiddelbart til ønsket mottaker, ikke bare til personer med egen bankkonto.

Kristin viste også til liknende mobile betalingstjenester i Sverige der Telenor har gått sammen med andre telekomoperatører i et selskap som heter WyWallet. Selskapet tilbyr en sikker og enkel betalingstjeneste, eCommerce.

“Vi har funnet en måte å samarbeide med banker og regulatører på. Banktjenester må tilbys ut fra lisenser – av bankene selv. Vi vet at nasjonale myndigheter er positive tilfinansielle tjenester på mobilen, ettersom effektive banktilbud til alle vil føre til vekst i den nasjonale økonomien og skape muligheter for store grupper,” sa Kristin. Hun refererte til en studie som Telenor-konsernet fikk utført i fjor, som viser at finansielle tjenester på mobilen kan bidra til at 5 – 20 % flere mennesker får tilgang til banktjenester innen 2020 og at bruttonasjonalproduktet kan økes med opp til 5 %.

“Vi opplever at regulatørene i stadig større grad støtter aktører som står utenfor den tradisjonelt mer lukkede banknæringen,” fortsatte hun.

Near Field Communication (NFC)

Mange forventer at spredningen av håndsett med Near Field Communication (NFC) og utrulling av tilhørende infrastruktur vil nå et vendepunkt som vil gjøre avanserte betalingstjenester på mobilen tilgjengelig til massemarkedet. Men NFC vil kun slå gjennom dersom teknologien møter behovene i markedet, og operatørene forstår hvordan markedet kan vinnes, var Kristins kommentar.

I et prøveprosjekt i fjor lot Telenor og DNB 250 kunder prøve ut betaling via mobilen. Resultatene var veldig positive. 80 % meldte at de var fornøyd med tjenesten, og 97 % sa de ville bruke en slik tjeneste i fremtiden. Testbrukerne sa de ville bruke betaling på mobilen hvis det ble mulig å gjøre dette i mange butikker.

“Vi vet hvordan vi skal gjøre dette. Vi vet vi må tenke stort. Vi vet hvilke ressurser som trengs for å markedsføre tilbudene, og vi vet hvordan vi skal samarbeide med bankene. Vi skal skape enkle og effektive banktjenester på mobilen for alle,” konkluderte Kristin.

Relaterte artikler:

Easypaisa gjør banktjenester enklere

Mobilbetaling blir virkelighet i Oslo

Vår innvirkning på samfunnet

Nytenkning er blitt uunngåelig for mobiloperatører. Dette sørger tøff konkurranse og økt etterspørsel etter kvalitet for sammen med regulatoriske og finansielle begrensinger. I vekstmarkeder, markeder med lav ARPU, er de nødt til å tenke nytt for å kunne levere til et stadig økende antall abonnenter.

I fjor økte antall kunder i Uninor med 18 millioner samtidig som markedet kunne tilby rimelige basistjenester til massemarkedet. Uninor er derfor nødt til å ta radikale grep for å redusere kostnader.

Yogish Malik, som er Chief Operating Officer (COO) i Uninor, har diskutert nettverksinvesteringer med teknologiledere fra flere kontinent på Mobile World Congress i Barcelona. I videoen under kan du høre hva han tenker om kostnader tilknyttet infrastruktur og innovasjon.

Viktig å sikre pålitelige nett som spiller sammen

Oddvar Hesjedal, direktør for People Development i Telenor-konsernet, presenterte våre erfaringer for en forsamling der representanter for Vodafone, Telstra, NTT Docomo, Ericsson og FN-kontoret for koordinering av humanitære saker også delte erfaringer og videre planer. Presentasjonen omhandlet erfaringer fra naturkatastrofer som Telenor har opplevd i de 11 landene hvor vi er til stede.

Hesjedal understreket tre punkter som særlig viktige i krisehåndteringen: 1) tilgang til nettverk, 2) tilgang på informasjon og 3) samarbeid mellom aktører. Han viste spesielt til erfaringer fra Pakistan, Bangladesh, Thailand og Montenegro.

SMS og tale kan gi viktig informasjon

“I mange land er mobildekningen mye bedre enn andre former for kommunikasjon. Folk har mobiltelefonen med seg overalt. I prinsippet er de dermed tilgjengelige 24 timer i døgnet. Når krisen rammer, er tid en kritisk faktor. Folk trenger riktig informasjon til riktig tid, og gjennom SMS og talebeskjeder kan de for eksempel få livsviktig informasjon om hvor de kan finne tilflukt,” sa Hesjedal.

Forberedelser og beredskapsplaner

Han trakk også frem betydningen av at nettet må være utviklet slik at utstyret er robust og kan tåle ulike kriser, og at man har gode rutiner for krisehåndtering. Dette har alle selskapene i Telenor-konsernet. På samme måte er det viktig at samarbeidet med de respektive regjeringer er på plass slik at folk får informasjon så raskt som mulig.

I 2009 inngikk Grameenphone og Disaster Management Bureau (DMB) of Bangladesh en avtale om tidlig varsling av sykloner, flom og andre naturkatastrofer. Varslingen genereres av DMB og spres til alle som benytter Grameenphones plattform og nettverk i de aktuelle områdene. Dette samarbeidet blir nå utviklet videre.

I sin oppsummering slo Hesjedal fast at nett-tilgang og kriseledelse er høyt prioritert i alle Telenor-selskapene.

“Tilgang på informasjon krever at vi har langsiktige relasjoner med regulatørene og andre myndigheter, og tilsvarende bør utvikles som en del av krisesamarbeidet i alle land” Hesjedal ønsket det nye GSMA-initiativet velkommen i denne sammenheng.

“Programmet vil skape en møteplass for operatører, humanitære organisasjoner og myndigheter, og på denne måten gjøre de beste erfaringene tilgjengelige for alle operatører.”

Juan Carlos Lopez, leder for Technology and Products i Telenor Objects og sier Elin Heir, leder for Sales and Marketing eHealth i Telenor Objects.

Fra selskapet ble etablert har Telenor Objects arbeidet med å tilrettelegge nye muligheter for tilbydere av M2M-applikasjoner. Resultatet er plattformen Shepherd som skal realisere visjonen om at en hvilken som helst kommunikasjonsenhet skal kunne knyttes til enhver M2M-applikasjon.

Fra 2012 vil Telenor Objects fokusere sterkere på mobile helse- og omsorgsløsninger. Shepherd-plattformen er kjernen i disse tilbudene. Shepherd vil inngå i helse- og omsorgsløsninger lokalt fra alle Telenor-selskaper i de 11 landene vi er tilstede.

“I mange land øker den eldre befolkningen sterkt i forhold til folk i arbeidsdyktig alder. Dette er en stor utfordring for det offentlige helsevesenet. I Telenor Objects møter vi denne utfordringen gjennom å redefinere vår rolle; vi vil i hovedsak være en medspiller innen helse- og omsorgsområdet. Derfor fokuserer vi M2M-satsingen og vil styrke vår posisjon i dette segmentet,” sier Juan Carlos Lopez, leder for Technology and Products i Telenor Objects.

Shepherd-plattformen legger til rette for at Telenor-selskapene kan samarbeide med lokale applikasjonsleverandører.

“Vi startet utvikling og testing i Norge i en tidlig fase og er klare for å gå videre til flere markeder. Konseptet er blitt godt mottatt i Telenor Ungarn som nå forbereder tilbud innen helse og omsorg sammen med en lokal partner,” sier Juan Carlos Lopez.

Verdiøkende omsorgstjenester

Mobile omsorgstjenester er et samlebegrep for en rekke teknologier som bidrar til en mer effektiv omsorg der folk i større grad får hjelp når de faktisk trenger det. Det omfatter for eksempel smarthus-teknologi, kroppssensorer, sporing, administrative og automatiserte systemer.

Mobile helse- og omsorgstjenester basert på Shepherd-plattformen starter ikke fra bunnen, men verdiøker eksisterende tjenester og kunderelasjoner. I Norge samarbeider Telenor Objects med Visma, den ledende leverandøren av tjenester knyttet til pasientjournaler til norske kommuner, og salgsapparatet til Telenor Norge.

Et vellykket prøveprosjekt ble gjennomført sammen med Visma i det norske markedet i 2011. Det omfattet sensorer for blodtrykksmåling og metning av oksygen i blodet samt sporing av fall og sengevæting. Prosjektet viste at omsorgsmedarbeiderne kunne forbedre kvaliteten på arbeidet sitt gjennom enkle justeringer av måten de jobbet på. Fordi de mottok viktig informasjon elektronisk, kunne de redusere reisetid mellom klientene og øke tiden hos dem som trengte det mest.

“Etter pilotprosjektet med Visma i fjor forbereder vi nå en betaversjon med minst fire kommuner som skal starte til sommeren. Vi er også i dialog med flere partnere og kunder som til sammen dekker det meste av kommunemarkedet. Utprøving av betaversjonen vil gi ytterligere erfaring, og vi forventer å ha flere kommersielle installasjoner på plass mot slutten av året,” sier Elin Heir, leder for Sales and Marketing eHealth i Telenor Objects.

Relatert artikkel:

Flere eldre kan bo hjemme ved hjelp av M2M-løsninger

Vi vil oppleve sterk vekst innenfor mobilkommunikasjon maskin til maskin med integrerte mobilapplikasjoner, ifølge bransjeobservatører. Hvor mener du veksten vil bli størst?
Per: I tillegg til en økning innen integrerte enheter, regner vi med at den største veksten vil komme på vertikalmarkedet for bil. Dette skyldes i stor grad eCall-initiativet. Dette er et prosjekt som skal gi rask hjelp til bilister som havner i bilulykker innenfor EU-området. Vi forventer også betydelig vekst i smartstrømmålerbransjen, siden mange land nå begynner å påby energibesparende smartnettløsninger. En smartstrømmåler er en innovativ og avansert forbruksteller som registrerer hvor mye energi, vann eller gass en bedrift eller privatperson bruker – i sanntid og i detalj.

Utstyr i alle størrelser og former over hele verden vil snart være overvåket. I dag ser vi at kostbare redskap som gravemaskiner og anleggsutstyr blir overvåket, men trenden er at dette også sprer seg mot mennesker og til og med kjæledyr. Frem til i dag har mye av utviklingen innen integrert tilkobling vært fokusert på maskin-til-maskin-kommunikasjon og tilkobling av enheter. Men vi må ikke glemme menneskene. Menneskene som kjører bilene, bor i bygningene, bruker energien og så videre.

Spennende! Hvordan tror du da at M2M kommer til å påvirke menneskers hverdag i fremtiden?
Per: Jeg tror vi i månedene og årene fremover – ja, til og med enda lenger frem i tid – kommer til å oppdage at mye mer informasjon blir gjort tilgjengelig for oss. Informasjonen er knyttet til nesten alt vi gjør. Kort fortalt: Konnektivitet maskin-til-maskin gir oss som sluttbrukere og forbrukere digitale muligheter. Sammen med den eksplosive økningen i bruk av smarttelefoner får folk muligheten til å utføre oppgaver ved hjelp av et tastetrykk, gjennom smarte, hensiktsmessige apper.

For eksempel har både Volvo og Nissan Leaf lansert iPhone-apper som gjør at brukeren kan slå på varmeanlegget, få full kontroll over batteristatusen og fjernstyre ladingen av bilen. Smarte energimålere forteller oss hvor mye energi vi bruker, i sanntid, og hva det koster. Slik blir det enklere for folk å velge å bruke energi utenom topptidene. Og sikkerhetssystemer gjør mer enn bare å utløse en innbruddsalarm. De kan for eksempel fortelle oss når barna våre er hjemme, og når de ikke er hjemme.

Et annet godt eksempel er biltelematikk som gir forsikringsselskaper informasjon om kjøremønstre. På den måten kan forsikringspremien for yngre sjåfører baseres på nøyaktig informasjon i stedet for alder. Det er en app som alle vinner på.

Hva tror du er bransjens største utfordring på markedsføringsfronten for øyeblikket?
Per: Dessverre er det generelle inntrykket at trådløse nettverk bare fungerer som datadistributører, og at de viktigste parameterne er prisen per MB og livsløpskostnadene for tjenesten, ikke tjenestekvaliteten. Vi samarbeider faktisk med konkurrentene våre om å endre denne tenkemåten, slik at vi kan sikre at M2M-tilkobling ikke undervurderes. Man kan lett rives med av svimlende spådommer om vekst, men tilkoblingstjenester er mer komplekse enn det mange tror, og de kan og bør være innholdsrike og solide. Vi ser ikke pris per MB som et problem. Omtrent 98 % av M2M-applikasjoner bruker mindre enn 2 MB i måneden.

Fra vårt perspektiv ser Telenor Connexion at vi gradvis må bevege oss utenfor det å tilby kvalitet og rådgivning til kundene våre (med bedriftsessensielle, sentrale M2M-applikasjoner), og finne måter å vise verdien ved M2M-løsningene våre til andre eksterne aktører. Det vi tilbyr, dreier seg om mye mer enn bare levering av data.

Telenor Connexion har gjort det svært godt internasjonalt. Hva fokuserer dere på akkurat nå?
Per: Vi leverer førsteklasses M2M-løsninger til vertikalmarkeder, for eksempel AMR (Automatic Meter Reading), ITS (Intelligent Transportation Systems), husalarmer, vognparkadministrasjon, containeradministrasjon og e-helse. Vi ønsker å markedsføre totalverdien på løsningene våre, men vi fokuserer også på tett samarbeid med OEM-leverandører (Original Equipment Manufacturers), enhetsprodusenter og viktige aktører som ønsker å implementere bedriftsessensielle eller til og med livskritiske M2M-applikasjoner. Derfor har vi kunder som Volvo, Nissan, Renault, Daimler og Scania, som implementerer bilapplikasjoner, eller Securitas Direct, som har alarmløsninger som må leveres umiddelbart. De samme kriteriene gjelder for telematikk og e-helse, og selvfølgelig finnes det flere bransjer der M2M-applikasjoner er essensielle for bedriften.

Ofte starter M2M-løsningene lokalt, men de vokser seg til internasjonale løsninger når de standardiseres. Derfor er det viktig å utvikle løsninger for internasjonal bruk helt fra begynnelsen av. Vi i Telenor Connexion liker å hjelpe kundene med å tenke ut løsninger som skal vare lenge, og vår erfaring fra ulike bransjer gjør dette mulig.

Har du noen flere tanker du vil dele med oss?
Per: Kort sagt beveger M2M-verdenen seg nå raskt fra utviklingsstadiet og mot verdiskapning og gode tjenester – apper som er integrert i enheter og smarttelefoner spiller en viktig rolle her. Dette betyr at tjenestene blir mer tilgjengelig på tvers av individer, bransjer og land. Vi har foreløpig bare sett begynnelsen, men veksten som er spådd i M2M, får utvilsomt mange selskaper over hele verden til å prøve å finne måter å komme inn på markedet på, og bli med på vekstbølgen. Jeg er sikker på at Telenor vil ta del i denne veksten.

Relaterte artikler:

Biler på nett vil innta massemarkedet

Nissans e-bil på nett

Telenor Connexions telematikktjeneste for Nissan LEAF får GSMA-pris for 2011

Kommersiell lansering i mars

Prøveperioden er for å markedsføre bruk av mobilt Internett blant eksisterende brukere. Når dtac-kunder går inn i et av de 27 varehusene i dag, kan de benytte seg av gratis Wi-Fi med høy hastighet via sine mobilenheter, forteller Ketchayong Skowratananont, administrerende direktør for dtac Broadband Co, dtacs heleide datterselskap.

Den kommersielle Wi-Fi-tjenesten skal lanseres 1. mars i Bangkok.

Begynner med kjøpesentrene

På spørsmål om hvorfor tjenesten bare er tilgjengelig i kjøpesentre, svarer Ketchayong:

“Det mest populære stedet å være for brukere av mobilt bredbånd i Thailand, i likhet med mange andre byboere, er kjøpesentre der de kan møtes, handle, spise og surfe på Internett, enten det er via smarttelefon, nettbrett eller bærbar PC. Derfor bestemte vi oss for å fokusere på å tilby tjenesten der de fleste i kundemålgruppen befinner seg, i stedet for å dekke hele byer med en rekke tilgangspunkter.”

Høy kvalitet til en rimelig pris

I motsetning til andre operatører vil ikke dtac skryte opp Wi-Fi-hastigheten sin. I stedet lar de brukerne få prøve tjenesten selv.

“Undersøkelsene våre bekrefter at Wi-Fi-hastigheten og -kvaliteten til konkurrentene våre er langt under det de lover. Vi vil ikke bruke den metoden. Vi vil heller konkurrere med en bedre tjeneste og la kundene bestemme,” sier Ketchayong.

dtac differensierer sitt tilbud gjennom raskere hastighet og mer valuta for pengene.

“Raskere og mer pålitelig”

“Vi er trygge på at vi kan gi kundene en tjeneste som er raskere og mer pålitelig på de stedene vi tilbyr den. Hvis kundene er fornøyde, forteller de dette til vennene sine, og da håper vi at effekten av “jungeltelegrafen” vil slå inn,” sier Ketchayong.

Selskapet planlegger å introdusere rimelige pakker for Wi-Fi-tjenesten, med priser fra bare 20 baht (ca. NOK 4) per time til 99 baht (ca. NOK 20) per måned for ubegrenset tilgang.

300 000 brukere er målet

“Når tjenesten blir kommersielt tilgjengelig, ønsker vi å sørge for at vi har en uslåelig hastighet og det markedstilbudet som gir mest valuta for pengene,” tilføyer Ketchayong.

dtac forventer 300 000 Wi-Fi-brukere innen utgangen av året. “Det første målet er de eksisterende kundene våre. Etter hvert, gjennom tydelig differensiering av både kvalitet og pris, håper vi å kapre kunder fra konkurrentene,” sier han.

dtac har for tiden 6 millioner databrukere av totalt 23,2 millioner abonnenter.

Antall brukere av mobilt bredbånd ventes å skyte i været

Den raske økningen i antall brukere av smarttelefoner og nettbrett i Thailand har også vært en av hovedfaktorene som inspirerer dtac til å tilby Wi-Fi i tillegg til eksisterende 3G-tjenester.

Ifølge Frost & Sullivan, et selskap som foretar internasjonale undersøkelser, vil antallet brukere av mobilt bredbånd med høy hastighet i Thailand utgjøre halvparten av det totale antallet mobilbrukere, eller passere 35 millioner, innen 2015 etter hvert som smarttelefoner og nettbrett blir vanligere og 3G-nettverket utvides.

Økende salg av smarttelefoner og nettbrett

Det er også sannsynlig at det lokale salget av smarttelefoner og nettbrett i år for første gang vil overgå salget av PC-er. I fjor ble det solgt totalt 9 millioner smarttelefoner, mens salget av nettbrett kom opp i 600 000.

“Vi ser et potensial for vekst her, og vi er klare til å ta en stor andel av markedet. Det andre hovedmålet er å flytte over trafikk fra 3G-nettverket vårt, spesielt i tettbefolkede områder. Dette er for å sikre at kundene våre har alltid har god tilkobling,” sier Ketchayong.

Relatert artikkel:

dtac lanserer 3G i Thailand

“Vi gjør store fremskritt med THOR 7 og er nå på designstadiet. Bygging og testing vil starte senere i år. Hver dag teller når man skal sikre at programmet overholder tidsplanen,” sier Oddveig på telefon fra California. To ingeniører fra TSBc sin avdeling for romfartssystemer har flyttet fra Fornebu til feltkontoret for THOR 7 ved hovedkvarteret til satellittprodusenten Space Systems Loral i Palo Alto i USA.

Mer kommunikasjon via satellitt

I en tid da kommunikasjonsmiljøene endrer seg raskt, spiller satellitter fortsatt en viktig rolle i distribusjonen av digitalt innhold. Satellitt er en førsteklasses plattform for TV tjenester som krever bredbånd, som HDTV, 3DTV, mobil-TV, betalingskanaler, og i fremtiden, Ultra HD (også kjent som Super hi-Vision), som gir samme TV-opplevelse hjemme som på en IMAX-kino. Med økende etterspørsel etter bredbånd har satellitt også en sentral posisjon når det gjelder å levere bredbåndstjenester overalt i verden, enten det er til fjerne områder som Sydpolen, til havs eller til og med i luften!

Telenor Satellite Broadcasting er godt rustet til å møte denne etterspørselen og opererer allerede fra den godt etablerte geostasjonære posisjonen 1° vest, som dekker mer enn 17 millioner TV-husholdninger og tilbyr sikker levering av maritime tjenester til Nord-Europa.

“Thor 7 er en signifikant investering for Telenor og vil sørge for at Telenor Satellite Broadcasting for nok kapasitet til den voksende kringskastings- og bredbåndsetterspørselen, hvor som helst og når som helst,” forklarer Oddveig.

“Internett- og videotrafikken øker daglig – å bruke satellitter som del av en hybridløsning gjør det mulig for kringkastere og bredbåndsoperatører å tilby forbrukerne enkel tilgang til den beste videokvaliteten, uansett hvor og når. For bredbåndskommunikasjon har behovet for samme tilgang til digitale tjenester på fjerntliggende steder, til sjøs eller til og med i luften ført til en økning i behovet for satellitteknologi,” legger Oddveig til.

En lidenskap for verdensrommet

De siste par årene har TSBc vært involvert i to store satellittprogrammer, og begge disse har vist seg å være kommersielt vellykkede og sørget for nødvendig satellittkapasitet for distribusjon av bredbånds- og kringkastingstjenester over hele Europa. Oddveig var feltleder for både THOR 5- og THOR 6-programmene, med base i henholdsvis Washington DC i USA og Cannes i Frankrike. Lidenskapen for verdensrommet ble tent i ung alder, og hun husker godt at den historiske månelandingen gjorde sterkt inntrykk – en hendelse som fanget Oddveigs interesse og førte til at hun begynte på ingeniørstudiet.

“Da jeg var ferdig utdannet, så jeg etter en jobb der jeg kunne lære mer om verdensrommet og satellitter. Det nærmeste jeg fant da, var å arbeide med satellittkommunikasjonssystemer, og det trivdes jeg godt med. Mens jeg hadde denne jobben, kom jeg over en mulighet til å jobbe som praktikant på feltkontoret til Intelsat 6-programmet. Det var starten på en karriere som har gitt og fortsatt gir mye motivasjon og entusiasme.”

Kvinner som ledere

Når det gjelder kvinnelige ledere i satellitteamet, er Oddveig så visst ikke den eneste. Kjersti Hamborgstrøm, leder i avdelingen for spektrumadministrasjon, er ansvarlig for frekvenskoordinering og satellittkapasitetsstyring, og er også som president for NIFRO (Norsk industriforum for romvirksomhet). Blant mange meritter var hun også leder for teamet som sikret de rette frekvensene for baneposisjon 4° vest, som gjør det mulig for TSBc å få full utnyttelse av resten av den kommersielle levetiden for THOR III.

“Kjersti har også spilt en viktig rolle i å gjøre det mulig å bruke Ka-båndet i den nye satellitten, noe som innebærer at vi kan tilby raskere og mer kostnadseffektivt bredbånd gjennom THOR 7,” sier Oddveig, synlig stolt av kollegaen sin.

Oddveig arbeider også tett sammen med romforsker Lene Marthinsen, som er ansvarlig for oppskytingen og forsikringsinnkjøp for THOR 7. Lene har studert romfysikk, og hun var involvert i utvelgelsen og prosjektledelse av bærerakettene for THOR 5 og THOR 6.

Nedtelling

For Oddveig er oppskytingen den mest spennende delen av prosjektet.

“Oppskytingen er høydepunktet i prosjektet. Dette er slutten på nesten fire år med hardt arbeid for alle parter i prosjektet, og det er virkelig spektakulært å være med på oppskytingen,” sier Oddveig. “Jeg føler meg utrolig heldig som har vært med på de to siste satellittoppskytingene til TSBc, og jeg ser frem til å sende dette prosjektet av gårde også!”

Besøk Telenor Satellite Broadcastings hjemmeside

Relatert artikkel:

Klarsignal for THOR 7

La meg gi et eksempel på hvordan vi håndterer telefoni: Når du ringer søsteren din i Storbritannia fra Norge, så har vi nettverket og utstyret til å transportere trafikken fra Norge til Storbritannia via våre sjøkabler. Der leverer vi trafikken videre til din søsters operatør, la oss si Vodafone UK. Og omvendt; når søsteren din ringer deg, vil Vodafone forhåpentlig overlevere trafikken til oss. Vi betaler da en avgift til Telenor Norge for å koble trafikken videre til deg.

TGS er en internasjonal signaleringsleverandør. Hva betyr det?
Bjørn: Vi formidler signaleringstjenester mellom operatører og kundene deres. Når du for eksempel kommer til en flyplass i utlandet, får du automatisk opp navnet på et nettverk fra en utenlandsk operatør på din mobiltelefon som du kan benytte (roaming). Dette skjer fordi vi har formidlet signaleringen fra din mobiltelefon til din mobiloperatør via vår sjøkabel.

Hvordan klarer dere å tilby høy kvalitet på disse internasjonale kommunikasjonstjenestene?
Bjørn: Vi har knyttet oss på de fysiske kablene til over 200 operatører verden over. På den måten har vi kontroll over trafikken så nært sluttbrukerne som mulig. Vi vet at dette er den beste måten å håndtere trafikken på.

Hvem er kundene deres?
Bjørn: Vi har omtrent 200 mobiloperatører som kunder, som for eksempel Telenor Norge, Vodafone UK og Vodafone Spania. Men kundene våre er samtidig også partnere, konkurrenter og leverandører. Når vi leverer trafikk til Vodafone Spania, vil de være leverandør av tjenester i Spania, mens de er vår kunde når de har trafikk til Norge. I andre sammenhenger kan de tilby tjenester til de samme operatørene som oss for å fange opp trafikk, og vil da være en konkurrent.

I hvor mange land leverer dere tjenester?
Bjørn: Vi har partnere i 150 land spredt over Europa, Asia, Afrika og Amerika. Dette gjør oss til det mest internasjonale selskapet i Telenor-konsernet. Og vi vokser fortsatt! Vi har sju kontorer over hele verden og 20 nasjonaliteter blant våre 110 ansatte.

Hvilke satsningsområder har dere?
Bjørn: Fokuset vårt er Asia og Afrika. Det er gode vekstmuligheter for telekomoperatører på disse kontinentene. Både Asia og Afrika er store kontinenter med mange mobiloperatører. Vi ønsker å samarbeide med så mange av dem som mulig, og hovedmålet vårt er å hjelpe partnerne våre med å lykkes i markedet.

De siste årene har vært en fantastisk reise for oss i Afrika, og vi har allerede mange kunder. Vanligvis må vi spore opp partnere, men i Afrika ser vi at operatørene kommer til oss fordi de vet at vi leverer tjenester av høy kvalitet.

Bruker dere samme fremgangsmåte i alle land dere opererer i?
Bjørn: Til nå har vi fokusert på høy kvalitet til en høyere pris i alle markedene da dette har vært det viktigste for kundene våre. I fremtiden ønsker vi å tilpasse telefonitjenestene våre enda bedre til de lokale markedene ved å tilby ulike kombinasjoner av pris og kvalitet.

TGS er et av de ledende selskapene på sitt felt. Hva er årsaken?
Bjørn: Slik jeg ser det, er det tre hovedårsaker:

1. Telenor-konsernets suksesshistorie har gjort at selskapet er godt kjent selv i områder der vi ikke har utsalgssteder, som i Afrika. Det å være en del av Telenor-konsernet har vært en fordel i markedsføringen av TGS.
2. Vår lange erfaring har også bidratt til suksessen vi har hatt. Vi har eksistert i mange år og har opparbeidet tillit i markedet.
3. Selskapets kultur har også båret frukter. Vi jobber sammen som et team for å gi kundene våre fordeler, og vi har kundene i fokus uansett hva vi gjør. Våre ansatte er ivrige etter å jobbe og samarbeide på tvers av avdelinger og land for å hjelpe til med å levere det kunden ønsker og trenger. Dette er vi kjent for.

Hvem er konkurrentene deres? Finnes det nye tjenesteleverandører blant dem?
Bjørn: Det er omtrent 100 konkurrenter som leverer de samme tjenestene som oss. Disse er store selskaper som Orange, Sprint, Telecom Italia og Telefonica. Nye tjenesteleverandører, for eksempel Skype, er ofte kundene våre, og vi ser ikke på dem som konkurrenter. Når du ringer fra en PC til en mobiltelefon, må anropet gå gjennom et mobilt nettverk. Skype bruker kvalitetsleverandører som TGS til dette formålet. Du ville mest sannsynlig ikke brukt mobiltelefonen hvis du skulle ringe en to timers samtale fra Australia til Norge. De nye tjenestene kommer derfor i tillegg til tradisjonell telefonitrafikk.

Hvordan skiller TGS seg fra konkurrentene?
Bjørn: Vi er utrolig kvalitetsfokuserte. Målet vårt er å kontrollere trafikken fra start til slutt eller så nær sluttbrukeren som mulig. Vi investerer mye i infrastruktur, slik at vi vet hvor hvert telefonanrop ender. Hvis det skulle mislykkes, vet vi hvorfor.

I tillegg til å ha bedre tjenester enn konkurrentene våre er vi også mer brukervennlige. Her er et eksempel: Det finnes over 1000 mobiloperatører, men en typisk mobiloperatør har kun internasjonale roamingavtaler med 300 av disse. Dersom du sender en SMS til en person som bruker en annen operatør enn den ditt mobilselskap har avtale med, så vil ikke meldingen bli levert. Du vil imidlertid fortsatt måtte betale. TGS har etablert et samlingspunkt, en SMS-hub, med tilkobling til 973 operatører. Sjansen for at SMS-meldingen skal komme frem, er dermed nesten tre ganger så stor som med et annet selskap. Hvis den fortsatt ikke kommer frem, vil du ikke måtte betale for den.

Hva er de største utfordringene for TGS i fremtiden?
Bjørn: Vi har de samme utfordringene som bransjen ellers har. Priser og marginer som er knyttet til telefoni, avtar, og telefoni har vært den viktigste inntektsfaktoren for oss alle. Det er utfordrende å finne en ny inntektskilde.

Hvordan vil dere takle disse utfordringene? Hvordan ser fremtiden ut for TGS?
Bjørn: Den største virksomhetsveksten vil skje i Asia og Afrika. Vi vil levere flere bredbåndstjenester, ikke bare til mobiloperatører, men også til tjeneste- og fastnettilbydere. Vi vil også være en viktig partner for selskaper som leverer helt nye tjenester.

I fremtiden vil kommunikasjonsverdenen være mindre, og tjenestene våre vil være viktigere for Telenor-konsernet med tanke på å levere kvalitetstjenester som sluttbrukerne bruker i dagliglivet. Eksempler her er videonedlasting samt sørge for gode tjenester ved bruk av tjenester som Twitter og Facebook. Vi kan være instrumentet som sikrer disse tjenestene for Telenor-konsernet.

Besøk Telenor Global Services’ hjemmeside (på engelsk)

“Ideen om en mobiltelefontjeneste som var like enkel å bruke som en vanlig fasttelefon, oppsto på et nordisk telemøte i Kabelvåg så tidlig som i 1969. Der ble man enige om et felles, automatisk mobilsystem som kunne benyttes over alt i de nordiske landene,” forteller Hans Myhre, tidligere leder for NMT-gruppen.

Brikkene faller på plass

Og i 1970 var arbeidet i gang. 450 MHz ble valgt som frekvens for det nye nettet som skulle etableres. Poenget var at frekvensen måtte være ledig i alle landene, slik at man kunne ringe direkte til hverandre. Og det gikk raskt å bli enige om funksjonaliteten. Men det tok tid å få teknikken på plass. I 1975 ble NMT godkjent som teknisk standard på den Nordiske Telekonferansen. I 1976 ble det etablert et testnett i Stockholm. I 1978 kunne man bestille den første sentralen, og året etter de første basestasjonene.

“Filosofien var hele tiden åpne grensesnitt og full standardisering. Patenter skaper egentlig bare problemer. Dermed åpnet en også for samarbeid mellom leverandørene. Vi fikk terminaler med god brukervennlighet, enkle prismodeller og full interoperabilitet over landegrensene. Mobiltelefonene ble solgt gjennom frie forhandlere som konkurrerte iherdig seg i mellom. Og ikke minst var det et marked for mobiltelefon der ute. Kundene så en praktisk løsning på sine behov. Det var grunnlaget for at det ble den suksessen det ble,” påpeker Hans.

NMT går på luften

Siemens NMT for den travle forretningsmann fra 1981.

Det nye NMT-nettet ble åpnet etter planen i 1981 i Norge og Sverige. Svenskene kom på luften allerede i oktober. I november kom vi etter. Danskene og finnene åpnet i januar og mars 1982. Det mange ikke vet er at Saudi-Arabia, som hadde samme system, kom i gang i august 1981, og dermed var først ute.

I 1981 hadde åtte mobiltelefonleverandører fått typegodkjent sine terminaler og var leveringsklare: Simonsen(Norge), Siemens (Norge), AP (Danmark), Storno (Danmark), SRA(Sverige), Salora (Finland), Mitsubitshi (Japan) Motorola (USA).

Veksten tar av

I første fase var det kun dekning på Østlandet mellom Dovre og Kragerø, men de neste fire årene ble også resten av landet bygget ut. I 1985 hadde systemet full landsdekning.

I starten var mobiltjenesten nasjonal, men fra september 1982 ble NMT, som første mobilsystem i verden, åpnet for roaming mellom alle landene som brukte det.

“Det ble snart klart at vi hadde undervurdert veksten. Etterspørselen etter mobiltelefoner var langt større enn noen hadde regnet med. I 1984 hadde vi 38 300 NMT-abonnenter fordelt på 281 basestasjoner. I 1985 fikk vi så store kapasitetsproblemer i Oslo og Akershus at vi måtte vi innføre konsesjonsstopp, og det ble selvsagt et fryktelig bråk,” forteller Hans.

“Allerede i 1983 hadde vi begynt arbeidet med et supplerende system i 900 MHz-båndet, med nye tekniske muligheter. Industrien ble informert om at dette skulle settes i drift i 1986. Her skulle man øke til 2000 kanaler i stedet for 180. Fordi rekkevidden på 900-båndet var mye mindre, måtte det også langt flere basestasjoner til.”

I desember 1986 settes så NMT-900 i drift. Samtidig blir NMT-450 satt i drift på Island. På det tidspunktet ligger Norge på 3. plass i verden med 81 000 mobiltelefoner, bak USA med 450 000 og Sverige med 100 000. I 1988 hadde Norge verdens største mobiltelefontetthet med 33 mobiltelefoner pr 1000 innbyggere. Sverige og Island ligger på andreplass med 24 pr. 1000.

Internasjonalt system

Selv om NMT i navnet var et nordisk system, så var det mange andre land som synes NMT var et smart system, og både Nederland og Sveits tok i bruk systemet. De ble senere med i roamingavtalen og medlemmer i NMT-gruppen. I 1990 rakk til og med Sovjetunionen å velge NMT-450 som sitt landsomfattende system før landet gikk i oppløsning. Til sammen ble NMT-450 innført i 30 land, mens litt over ti land tok i bruk NMT-900.

Monstermobiler

En Simonsen NMT med bæremeis fra 1981.

Mange har hørt historier om størrelsen på mobiltelefoner på 80-tallet. Og de første NMT-telefonene var svære greier på 10-15 kilo. Norske Simonsen var den letteste med sin sju kilo. Hoveddelen av dette skyldtes vekten på batteriene, da elektronikken og radiodelen krevde veldig mye strøm. Men elektronikkindustrien var i rask utvikling, og allerede i 1986 kom Mobira (Nokia), Motorola og NEC med håndholdteNMT-900-mobiler på noen hundre gram. Men prisen lå vel å merke på ca 30 000 kroner. Rundt 1990 kommer det også håndholdte NMT-450-telefoner, og prisene på terminalene gikk kraftig ned mot slutten av 80-tallet.

Fra analog til digital

NMT var et analogt system. Allerede tidlig på 80-tallet var det åpenlyst at fremtiden var digital. Den digitale teknologien kunne for det første tilby mer kapasitet enn den analoge. Dessuten kunne samtalene krypteres. I 1989 var GSM-standarden, som har en god del norskutviklet teknologi i seg, klar. I 1993 var GSM på luften, og resten av historien kjenner vi.

“Men det hører med til historien at 1994 var det beste abonnementsåret for NMT, altså året etter at GSM ble introdusert. Først i 1995 begynte GSM å ta over hegemoniet for alvor,” beretter Hans.

Svanesang

1. mars 2001, etter 15 års drift, ble NMT-900 lagt ned. Da trengte man frekvensene til GSM som var i eksplosiv vekst. Men NMT-450 var i drift helt frem til 31. desember 2004.

“Mange beklaget seg over nedleggelsen da rekkevidden til 450 MHz-signalene var helt unik. Det var til og med eksempler på at båter kunne få forbindelse et sted mellom Norge og Island under spesielle atmosfæriske forhold,” sier Hans.

Men selv om NMT-450 hadde stor flatedekning, så er dagens 2G-dekning helt overlegen. NMT 450 hadde maksimalt 85 prosent flatedekning og 98 prosent befolkningsdekning. 2G dekker i dag 99,5 prosent av befolkningen. De fleste av basestasjonene har også 3G, og er forberedt for 4G.

“Men når vi i dag snakker om 2G, 3G og 4G så er det verdt å huske på at NMT var 1G – første generasjon mobiltelefoni, som la grunnlaget for den industrielle revolusjonen vi alle er en del av. NMT-erfaringen vi fikk var meget betydningsfull, og har i sterk grad bidratt til GSM-suksessen,” avslutter Hans Myhre.

- Vi er utrolig takknemlige. Ikke bare for vår del, men for alle de voldsutsatte barna som nå får en ny mulighet til å si fra og få hjelp. Det har alltid vært viktig for Stine Sofies Stiftelse å tenke innovativt på måter å forebygge og avdekke vold mot barn, og Telenor gjør nå dette mulig gjennom julegaven for 2011, sier Ada Sofie Austegard, leder i Stine Sofies Stiftelse.

Mange gode søknader

Telenors julegavefond er et felles initiativ fra Telenors norske virksomheter som har som formål å bidra positivt i samfunnet ved å støtte en god sak i anledning jul. Selskapene har gitt 250 kroner per ansatt, og fondet er for 2011 på 1,6 millioner kroner. Julegaven skal annethvert år gå til et norsk og et internasjonalt formål. 17 organisasjoner og stiftelser leverte gode søknader i håp om å motta Telenors julegave for 2011.

- Det er alltid en kamp om å få nok midler til å sette i gang slike prosjekter. Det hadde ikke vært mulig å iverksette dette prosjektet uten julegaven fra Telenor. Telenor bidrar til at vi kan iverksette et viktig tiltak som vil sette varige spor og hjelpe mange barn i Norge, fortsetter Austegard.

Mål at flere skal tørre å si fra

“Jeg vil vite” skal være et interaktivt verktøy hvor barna kan få kunnskap om vold og seksuelle overgrep, og de voksne kan lære hvordan de skal snakke med barn om dette. Hovedmålet med “Jeg vil vite” er at flere skal tørre å si fra om vold og seksuelle overgrep – både barna selv til noen de stoler på, men også voksne som får høre om overgrep. “Jeg vil vite” skal være en nettside som inneholder instruksjonsvideoer og informasjon om ulike temaer knyttet til vold og seksuelle overgrep. Nettsiden vil ha en inngang for barn og en inngang for voksne, og undervisningsopplegget skal tilpasses barnas alder og klassetrinn. Stine Sofies Stiftelse har som målsetting at e-læringsverktøyet kan brukes som en del av skolens undervisningsopplegg.

- Stine Sofies Stiftelse har i en årrekke jobbet for barns trygghet. De har vært modige, trosset tabuer og løftet frem det faktum at barn daglig utsettes for vold og seksuelle overgrep. Vi håper at e-læringsverktøyet som stiftelsen nå skal utvikle kan bidra til å hjelpe enda flere barn, sier Jon Fredrik Baksaas, konsernsjef i Telenor.

Takket være helsearbeiderprosjektet Povezivanje har romfamilier i Serbia fått bedre utdanningsmuligheter og mer støtte til å få innfridd rettighetene sine i forbindelse med helsevesen og helseforsikring.

“VIRTUS-prisen har spesiell betydning for oss, ettersom den gjenspeiler innsatsen vi har lagt ned for å skape positive endringer rundt oss gjennom langsiktig partnersamarbeid, kunnskap og ressurser. Samarbeidet med helsedepartementet og UNICEF har gjort det mulig å kombinere erfaringer og ekspertise med telekommunikasjonsteknologi, og dette har bidratt til å forbedre posisjonen til sosialt sårbare grupper. Povezivanje-prosjektet har skapt tydelige, målbare og verdifulle resultater for samarbeidet mellom staten, frivillige organisasjoner og næringslivet,” sa Sandra Štajner, kommunikasjonsansvarlig i Telenor Serbia, da prisen ble utdelt.

Utdelingen av VIRTUS-prisen ble organisert for femte år på rad av Balkan Community Initiatives Fund (BCIF), med økonomisk støtte fra US Agency for International Development (USAID) og i samarbeid med Institute for Sustainable Communities (ISC). I tillegg til prisen til Telenor Serbia er VIRTUS-prisen blitt utdelt i fem andre kategorier: for bidrag på nasjonalt nivå, for små og mellomstore bedrifter, for bidrag til lokalsamfunnet, for støtte til det mest innovative prosjektet, og for frivillig arbeid. Ved siden av Telenor Serbia er årets vinnere Erste Bank, Holcim, Sunce Marinković og kringkastingsselskapet B92.

Dette er den andre VIRTUS-prisen Telenor Serbia har mottatt for sine samfunnsansvarlige tiltak. Den første prisen fikk Telenor Serbia i kategorien for spesielt bidrag på nasjonalt nivå i 2008.

“For Telenor er det viktig å kunne tilby den beste kundeopplevelsen. Derfor ville vi utvikle det beste og raskeste nettverket vi kunne. Jeg er stolt over at vi har klart å fullføre prosjektet før tiden og levere Hipernet til alle boligområder med 3G-nettverk før jul. I løpet av de siste månedene har Telenor-nettverket fått 200 000 nye abonnenter, og nå kjøper annenhver Telenor-kunde smarttelefon. Vi kunne ikke fått bedre tilbakemelding,” sier Christopher Laska, administrerende direktør for Telenor Ungarn.

Nær tilknytning mellom implementering av mobilt Internett og BNP-veks

I Laskas presentasjon la han vekt på at mobilt Internett handler om økonomisk vekst og bedre livskvalitet. Han uttrykte at det er en nær tilknytning mellom implementering av mobilt Internett og BNP-vekst, noe som bekreftes av resultater fra selvstendige undersøkelser.

“Å gjøre Hipernet tilgjengelig over hele landet er et stort steg på veien mot økt Internett-bruk og utjevning av det digitale skillet for underutviklede områder. Jeg er sikker på at disse resultatene også vil gjøre Ungarn mer konkurransedyktig i det lange løp. Foruten dette har selskapet vårt siden 2005 bidratt til Ungarns vekst med investeringsprosjekter verdt HUF 127,9 mrd, skatter på HUF 66,7 mrd og frekvensavgifter på HUF 31,1 mrd,” sier Christopher Laska, administrerende direktør for Telenor Ungarn.

Telenor Ungarns program for nettverksmodernisering

Siden januar 2011 har Telenor byttet ut 2100 basestasjoner og installert 200 nye basestasjoner i forbindelse med programmet for nettverksmodernisering. Hipernet-tjenesten er nå tilgjengelig i 672 boligområder over hele Ungarn. I boligområder med 3G-dekning kan kundene bruke mobilt Internett med en potensiell nedlastingshastighet på 42 Mbps. Telenor har også gitt 53 av 2G-basestasjonene mulighet til å tilby Hipernet-tjenester, slik at dataoverføringen blir raskere og bedre tilpasset dagens behov.

“Ifølge offisiell statistikk har datatrafikken som genereres av Telenor-kunder, blitt 1,5 ganger større i løpet av de siste månedene, og Telenor-kunder genererer med god margin mest datatrafikk på mobilenhetene sine. Nettverket vårt kan nå dekke disse behovene med suveren kvalitet og økt kapasitet fra basestasjonene, takket være programmet for nettverksmodernisering. Som følge av dette kan vi gi kundene bedre kvalitet og mer pålitelige tjenester. De kommende månedene skal vi fokusere på å finjustere nettverket og legge til nye basestasjoner for å forbedre innendørsdekningen og knytte flere områder til 3G-nettverket,” sier József Huszlicska, teknologidirektør for Telenor Ungarn.

“Andelen som tilbyr slike løsninger er omtrent som i fjor, men vi ser at de ansatte får tilgang til stadig flere verktøy. Det er særlig e-post på mobil og mobilt bredbånd som øker”, sier Abraham Foss, leder for bedriftsmarkedet i Telenor.

Av de som tilrettelegger for arbeid utenfor kontoret, sier 77 % at ansatte har e-post på mobil. For et år siden var tallet 68 %. Mobil bredbånd har økt fra 65 til 71 %. Også såkalt mobilt sentralbord blir vanligere og har økt fra 28 til 33 %.

På jobb?

“Utviklingen gjør oss uavhengige av tid og geografi. På kafé, trikk og buss ser du svært mange som trykker på telefoner og nettbrett. En økende andel av dem jobber,” sier Foss.

Det er de store bedriftene som fører an, viser undersøkelsen.

“Med avdelinger plassert på forskjellige steder, må det samhandles effektivt. Men også for små bedrifter er teknologisk tilrettelegging viktig, som at du har tilgang til bedriftens interne nettverk hjemmefra en dag du må være hjemme med sykt barn,” sier lederen for Telenor Bedrift.

77 % av de som tilrettelegger sier at bedriften tilbyr såkalt VPN-tilgang.

Online-generasjonen

Det vil bare bli vanligere å jobbe fra flere steder enn den faste arbeidsplassen, mener administrerende direktør Hege Skryseth i Microsoft Norge.

“Det er en utvikling vi ser tydelig i en rekke land. Trafikksituasjonen rundt de store byene i rushtiden er en viktig pådriver. Det samme er behovet for samhandling mellom selskaper. Underleverandører og store selskaper jobber også ofte i forskjellige tidssoner,” sier Skryseth.

Et selskap på Microsofts størrelse holder åpent både før og etter klokka 08-16 norsk tid.

Microsoft publiserte nylig en undersøkelse som viste at åtte av ti mener muligheten for fleksibelt arbeid som viktig når de skal søke jobb. Fire av ti sier det ville påvirket beslutningen om de fikk et jobbtilbud.

“For å være en attraktiv arbeidsplass for unge talenter må ledelsen forstå at dette er en generasjon med høy teknologikompetanse som er vant til å ha all informasjon og kontakter et tastetrykk unna,” sier Skryseth.

“Online-generasjonen forventer også en grad av frihet til å velge når og hvor vil jobbe. Ikke alle selskaper er mentalt og teknologisk forberedt på det i dag.”

Nye koster

Omtrent en tredjedel av bedriftslederne som tilrettelegger oppgir at ansatte har mulighet for å koble seg på en videokonferanse.

“Norske arbeidstakere vil se mer til løsninger som integrerer telefon, videokonferanse, chat og skjermdeling i felles løsninger. Stort sett hele næringslivet er opptatt av hvordan de best skal samordne kommunikasjonen. Gevinsten er effektive arbeidsprosesser, store besparelser av både tid og penger, og ikke minst fleksibilitet for de ansatte,” sier Abraham Foss i Telenor Norge.

Ikke overraskende er Telenor selv langt fremme i utviklingen. 31 000 Telenor-ansatte har sin egen profil i Microsoft-klienten Lync. Via PC-en kan du da med et par tastetrykk for eksempel ringe en kollega, som selv velger om samtalen tas imot på telefonen eller via PC-en.

“En annen fordel er at du får god oversikt over hvem som tilgjengelig eller opptatt. Sånn blir ting avklart mye hurtigere. Kolleger er bare et tastetrykk unna, både for samtale, videokonferanse, møtedeltakelse og dokumentdeling,” sier Foss.

Bedrifter som tilrettelegger for arbeid utenfor kontoret bruker følgende data- og kommunikasjonsløsninger for de ansatte:

Mobiltelefon: 95 % (93 % i fjor)

Bærbar PC: 94 % (93 % i fjor)

Tilgang til bedriftens nettverk hjemmefra, VPN: 77 % (76 % i fjor)

E-post på mobil: 77 % (68 % i fjor)

Trådløs bredbåndtilgang: 77 % (73 % i fjor)

Bredbånd hjemme: 76 % (74 % i fjor)

Mobilt bredbånd: 71 % (65 % i fjor)

Mobilt sentralbord: 33 % (28 % i fjor)

Løsninger for virtuell møtedeltakelse/videokonferanse: 30 % (ikke målt i fjor)

4G svarer på kundenes behov

Telekom-industrien har en eksponentiell vekst over hele verden og kundene ser etter en pålitelig operatør som kan tilby god tilgjengelighet samt tjenester som kan svare på deres stadig større informasjons- og kommunikasjonsbehov. 4G/LTE-teknologien svarer på disse behovene ved å tilby lynrask HD video- strømning, spill, kommunikasjon og andre tilkoblinger gjennom mobilt Internett.

“Det er alltid utfordringer når ny teknologi kommer på markedet, men jeg er spent på potensialet og mulighetene 4G/LTE gir. Vi ser frem til å kunne tilby fullgod 4G til alle kundene våre i 2012.”, sier Atiq Ahmad, Chief Technical Officer i Telenor Montenegro.

“Vi vet at tilgangen på varme hender vil bli knapp i forhold til etterspørselen fremover. I følge tall fra Statistisk Sentralbyrå er det i dag 4,4 yrkesaktive personer per pensjonist i Norge, mens det i 2050 vil være bare 2,5. Det sier seg selv at vi må utnytte resurssene bedre og på nye måter. Derfor er ikke spørsmålet om økt bruk av teknologi er etisk forsvarlig, men om det er etisk forsvarlig å ikke ta i bruk teknologi.” Det sier Leif-Inge Jakobsen i Visma. Han er produktsjef for fagsystemet Visma Omsorg Profil, fag- og journalsystemet til 215 norske kommuner.

Teknologien finnes allerede

Telenor Objects plattform for datafangst gjør det mulig å dele informasjon mellom sensorer og applikasjoner på en sikker og effektiv måte. Telenor har allerede kjørt et pilotprosjekt for omsorgsteknologi med sju kommuner på sørlandet der enkeltstående løsninger ble testet ut. Når en pasient hadde brukt opp medikamentene i pilledispenseren sin, ble det for eksempel sendt elektronisk melding til systemet.

Sensordata inn i fagsystemet

“Det finnes et mangfold av ulike typer sensorløsninger fra forskjellige leverandører på markedet, for eksempel for å måle blodtrykk eller insulinnivå. Men det er langt igjen når det gjelder å standardisere mottak og lagring av data fra disse sensorene. Dataene ligger fragmentert og vanskelig tilgjengelig. Det er dette vi nå skal gjøre noe med”, forteller prosjektleder Elin Heir i Telenor Objects.

I første omgang omfatter innovasjonsprosjektet sensorer for å måle blodtrykket, registrere fall og sengevæting, samt måling av oksygenmetningen i blodet. Telenor jobber med å ta imot og lagre sensordataene på sin plattform, og Visma jobber med å ta dataene videre inn i fag- og journalsystemet. Planen er å ha løsningene på plass om kort tid og begynne å demonstrere dem for kommunene. Interessen er stor, og mange kommuner er i gang med egne prosjekter.

Valgfrihet i alderdommen

Dagens generasjon eldre er vant til valgmuligheter og frihet. De har vært med på overgangen til stadig større grad av selvbetjening i ulike sammenhenger, og mange er fortrolige med bruk av elektroniske løsninger. Dette åpner for å ta i bruk mer teknologi i morgendagens eldreomsorg slik at flere eldre kan bo hjemme lenger uten at det går på bekostning av tryggheten.

Målet til innovasjonsprosjektet er ikke å innføre store endringer i arbeidsdagen til omsorgspersonellet, men i stedet gi dem et verktøy som kan øke kvaliteten i tilbudene. Når viktig informasjon leses av automatisk og reisetiden reduseres, kan kommunene frigjøre tid til dem som trenger det mest.

Danmark og Skottland ligger lenger fremme enn Norge på dette området, og undersøkelser derfra viser at pasientene opplever det som positivt at systemet varsler når det er behov for hjelp i stedet for at det kommer folk til faste tider for å sjekke.

“For eksempel er det bedre at hjemmesykepleieren kommer hjem til pasienten med én gang sensoren har utløst alarmen om at sengen faktisk er våt, enn at sengen blir våt rett etter et rutinebesøk og pasienten blir liggende slik helt til neste visitt. For dem som ikke trenger institusjonsplass, kan denne typen løsninger være med på å gjøre alderdommen mer verdig”, sier Leif-Inge Jakobsen.

Telenor.com overfører talen direkte – se nettsending.

Telenor er hovedsponsoren til Nobels Fredssenter og har i en årrekke støttet senterets fredsarbeid.

Nyskapning på alle områder

“Uninor er en lavprisoperatør som møter hard konkurranse på et overfylt marked. Vi må jobbe litt smartere enn konkurrentene,” sier COO for Uninor, Yogesh Malik.

“Forbrukeren i det indiske massemarkedet er svært opptatt av pris og velger den leverandøren som kan tilby mest ringetid for pengene. I enkelte telekomsirkler er det opptil et dusin mobiloperatører som kjemper om kundenes oppmerksomhet, og derfor må de kunne tilby valuta for pengene, bra nettverk, konkurransedyktige priser og fullgode tjenester. For en lavprisoperatør er det knapt med ressurser til å kunne bygge opp en bærekraftig virksomhet. Med utvidelse av tjenester til massemarkedet må Uninor stadig fornye seg på tvers av sirklene for å kunne bygge opp virksomheten og lønnsomheten,” sier Chief Operating Officer (COO) for Uninor, Yogesh Malik.

Kvalitet og kapasitet gjennom infrastruktur

Uninor opererer for tiden med spektrum på 4,4 MHz. Dette er en utfordring, særlig i de suksessrike sirklene med stor kundebase og sterk vekst. Et eksempel er Uttar Pradesh der Uninor nå har nærmere 8 millioner kunder. På grunn av myndighetenes begrensninger er det for tiden ikke mulig å få tilgang til mer spektrum, og derfor må Uninor-teamet gjøre alt for å utnytte radiobølgene til fulle.

“Teamet vårt jobber kontinuerlig for å øke kapasiteten til den eksisterende infrastrukturen. Dette handler imidlertid ikke bare om å få plass til flere brukere – det er også viktig å levere god kvalitet til alle abonnentene våre,” forteller Yogesh.

Størst mulig nettverkskapasitet

“Uninor har iverksatt en rekke tiltak for å optimalisere kapasiteten og kvaliteten. Så langt har vi økt kapasiteten per område med 70 erlang eller mer, og i noen områder har vi nådd 100. Det er mer enn dobbelt så god nettverkskapasitet som det man får på tradisjonelt vis,” forklarer Yogesh.

Erlang er en måleenhet for nettverkstrafikk. Den kan tolkes som antall samtidige anrop som håndteres av en basestasjon over et gitt tidsrom. En typisk GSM-stasjon håndterer vanligvis rundt 40 erlang på et 4,4 MHz-spektrum. Uninor har allerede 30 % mer effektiv spektrum enn andre aktører i India.

Attraktive tilbud til nye kunder for å holde tritt

Nettverkskapasitet er ingen garanti for å lykkes på markedet. Antallet mobilabonnementer i India er over 800 millioner, og markedet vokser med 7-10 millioner hver eneste måned. Uninor har som mål å skaffe 1,5-2 millioner nye abonnementer hver måned.

“For å fortsette å skaffe kunder i tempoet vi ønsker, må vi gi dem valuta for pengene. Vårt tilbud om dynamisk prissetting gir rabatter på hver samtale avhengig av hvordan nettverkskapasiteten er utnyttet. Med det aller nyeste tilbudet fører vi dynamisk prissetting enda lenger og øker nettrafikken ved å gi differensialrabatter på Uninor-til-Uninor-samtaler. Lokale samtaler på vårt eget nettverk er billigere å håndtere, noe som gjør at vi kan gi litt av det vi sparer videre til kundene i form av betydelige rabatter,” sier Chief Product Officer i Uninor, Amaresh Kumar.

En attraktiv operatør

“Uninor har bygget opp et renommé for å være svært konkurransedyktige på basistjenester, for eksempel tale. Uninor er et selvfølgelig valg for kunder som ønsker å få mest mulig taletid med begrensede midler. Differensialrabatten for samtaler på eget nett gjør Uninor til en attraktiv operatør for hele samfunn eller grupper med mennesker,” fortsetter han.

“Ved å rette oss inn mot grupper som tilhører samme lokalsamfunn eller skole, kan vi optimalisere nettverkene ytterligere. Dermed får vi bedre dekning i områder med viktige abonnentgrupper samt optimaliserer dekningen i områder der utstyret vårt ellers ville stått ubrukt. Hvis vi omstrukturerer nettverkene basert på aktivitet, kan vi fokusere markedsførings- og teknologiressursene våre mot det som er mest lønnsomt,” legger Yogesh til.

Drift med lave kostnader

Uninors tilbud til nye kunder er svært attraktive, men selskapet fokuserer alltid på sluttresultatet. Lønnsomhet er neste milepæl for vår indiske forretningsenhet, og lederteamet tar sikte på et positivt driftsresultatpå rekordtid.

“Uninor er en lavprisoperatør som møter hard konkurranse på et overfylt marked. Vi må jobbe litt smartere enn konkurrentene, løse problemer raskere og mer effektivt hver dag. Vi jobber med driftseffektivitet på alle områder av virksomheten, og vi bruker alle tilgjengelige verktøy for å dele kunnskap og gjenbruke konsepter på tvers av sirklene. . Ikke bare lærer vi av markedet lokalt, vi trekker også på kompetanse fra hele konsernet. Samtidig vet vi at andre Telenor-selskaper kan dra nytte fra våre erfaringer i India. Ved å tenke nytt innen teknologi, produkter, markedsføring og distribusjon og samtidig opprettholde en slagkraftig organisasjon, bygger vi opp en bærekraftig virksomhet,” avslutter Yogesh.

Shepherd er alltid nær deg

Tenk deg at du er på en elektrisk sykkel som er koplet opp mot Shepherd-plattformen. Ved å trekke ut informasjon fra sensorene på sykkelen, kan Shepherd gi deg og vennene dine nyttig informasjon om værforhold, trafikksituasjon, ladestasjoner i nærheten eller gi beskjed hjem hvis du er forsinket eller lignende.

Shepherd realiserer tjenestene gjennom applikasjoner med enkle brukergrensesnitt. Et betjeningspanel gir deg enkel og intuitiv tilgang til alle tjenestene. Gjennom å knytte seg opp mot denne plattformen kan forretningspartnere delta i en felles løsning der de kan utveksle informasjon på en fremtidsrettet og sikker måte.

“Med Shepherd kan du levere M2M-tjenester på en rask, enkel og billig måte med liten risiko. Et godt definert sett med APIer (Application Programming Interfaces) gjør at terminaler og applikasjoner kan koble seg til plattformen – enten for å skaffe informasjon fra sensorer eller for å abonnere på denne type informasjon. Løsningen er basert på infrastruktur på nettet (Cloud) og inneholder også et bibliotek over terminaler som systemet støtter,” sier Christian Kavli, produktsjef for Shepherd.

Sporing i sanntid

SmartTrack-løsningen ble opprinnelig utviklet for å demonstrere hvor anvendelig Shepherd- plattformen var. Men applikasjonen ble så godt mottatt i segmentene for helsetjenester og vareproduksjon at den ble en del av produkttilbudet fra Telenor Object – som en nettbasert konfigurerbar løsning.

“SmartTrack er en løsning for sporing i sanntid som kan benyttes til å lokalisere og håndtere et ubegrenset antall eiendeler eller personer – om de er ute eller inne”, forklarer Sofia Tropé, produktsjef for SmartTrack.

Bedre sikkerhet for pasienter

Smarttelefoner og GPS-terminaler brukes til å overføre informasjon om status og sted til personer eller varer. Sofia Tropé gir følgende eksempel:

“En pleier har ansvar for flere demente dagpasienter. Ettersom hun fysisk ikke kan være sammen med alle på samme tid, er hver av pasientene utstyrt med en enkel GPS-enhet knyttet til SmartTrack. Det gir større frihet og uavhengighet til pasientene uten å redusere tryggheten deres. De kan fritt bevege seg rundt både inne og ute,” sier Sofia Trop.

“Hvis en pasient får panikk eller går seg bort, kan han eller hun bare trykke på en bestemt tast på kommunikasjonsenheten sin. Vakthavende pleier vil øyeblikkelig få en alarm via e-post eller SMS, sammen med et kart som viser hvor pasienten befinner seg. På denne måten får pleieren raskt overblikk over situasjonen og kan gå til aksjon,” forklarer Tropé.

Bedre kontroll og lavere kostnader

Innovasjoner som denne gir folk bedre kontroll over en rekke saker som tidligere syntes å være ukontrollerbare. I tillegg gir de en rimelig løsning som erstatter kompliserte oppgaver som ville kreve mye mer tid, ferdigheter og penger dersom de skulle gjøres manuelt eller i adskilte løsninger.

Telenor Objects nettside

Les mer om hvordan Telenor bidrar til å forenkle folks liv gjennom innovasjon

På vei til å bli det beste datanettverket

3G-tjenester fra dtac innebærer kontinuerlige forbedringer av tjenester og bredere nettverksdekning og er et viktig steg på veien mot målet om å bli landets beste datanettverksoperatør.

“3G-tjenestene fra dtac er en del av vårt kontinuerlige arbeid for å kunne tilby kundene nyskapende løsninger og tjenester som de får glede av i hverdagen. Vi tilbyr en tjenesteforbedring uten ekstra kostnad til alle nåværende kunder i Bangkok-området som allerede abonnerer på datapakker. Vi har stor tro på at 3G-tjenester på 850 MHz-båndet ikke bare vil være til nytte for thailandske kunder, men også den thailandske telekombransjen og landet som helhet,” sier Jon Eddy Abdullah, administrerende direktør for dtac.

Nettverksdekning for 40 provinser neste år

“Lanseringen av 3G-tjenester fra dtac styrker arbeidet med kontinuerlige forbedringer av tjenester og bredere nettverksdekning,” sier Pakorn Pannachet, Senior Vice President – Products Division.

dtac har forpliktet seg til å oppgradere nettverket til 3G på 1 200 basestasjoner og planlegger å øke antallet 3G-basestasjoner til 2 000, som skal dekke 40 provinser, i 2012.

dtac-abonnenter som eier en telefon eller annen enhet som har støtte for 3G på 850 MHz-båndet, kan benytte 3G-tjenester fra dtac og kan bruke disse i tjenesteområder som dekker Bangkok. Dagens datatjenestekunder kan benytte 3G-tjenester fra dtac uten ekstra kostnad.

“3G-tjenestene fra dtac er blant de beste takket være båndbredden på 10 MHz,” legger Pakorn til. “Dette betyr at nettverket har plass til flere brukere samtidig og kan gi nedlastingshastigheter på opptil 42 Mbps (megabit per sekund).. Med omfattende kvalitetstesting som utføres både av våre ansatte og et eksternt team av spesialister, har vi full tro på at vi er beredt til å betjene kundene. Likevel fortsetter vi å ta i bruk den nyeste teknologien med tanke på å gjøre tjenesten enda bedre enn hva kundene forventer, ” sier han.

3G-lisens på 2,1 GHz fremdeles nødvendig

Selv om 3G/HSPA-oppgraderingen (High Speed Packet Access) på 850 MHz-båndet markerer starten på en spennende tid i den thailandske telekombransjen, ser dtac fortsatt frem til lisensieringen av 2,1 GHz-spekteret for 3G-tjenester som en langsiktig løsning.

“Vi mener at ved å stifte NBTC (National Broadcasting and Telecommunications Commission) og lisensiere 2,1 GHz-spekteret når bransjen et enda høyere nivå. Vi ser frem til å samarbeide med ministeren i departementet for informasjons- og kommunikasjonsteknologi og NBTC for å sette dette ut i livet,” sier Jon.

dtac og andre sentrale aktører var forberedt på å delta i 3G-lisensauksjonen på 2,1 GHz i oktober i fjor, fordi dette ble ansett for å være et viktig steg mot rettferdig konkurranse. Planen ble imidlertid innstilt da en statseid operatør la inn protest hos de fungerende reguleringsmyndighetene mot gjennomføring av auksjonen. Etableringen av det nye reguleringsorganet NBTC forventes fullført om kort tid.

Vårt syn på beskyttelse av opphavsretten i den europeiske debatten

Under en høring om opphavsrett i EU-kommisjonen 7. juni ble det sagt at lovlige tilbud ikke kan konkurrere med fri tilgang. Som et svar til dette var Telenor med på å organisere en tilstelning i EU-parlamentet sammen med den nederlandske EU-representanten Marietje Schaake 30. juni, under tittelen “Det er mulig å konkurrere med gratis innhold”. Her delte Telenor sine synspunkter om opphavsrett med politiske aktører og andre interessenter i EU.

Ordstyreren for arrangementet, Georgi Ganev, som er markedsansvarlig i Telenor Sverige, startet med å si at Telenor opplever at kundene etterspør lovlige innholdstjenester. Men lenge fikk ikke kundene tilgang til det siden det enten ikke fantes, eller ble tilbudt under betingelser som ikke tjente brukeren. Her var Telenor proaktive og innledet nære samarbeid med nye selskaper med innovative forretningsideer for hvordan man kan gjøre lovlig innhold mer tilgjengelig for brukerne. Et eksempel på dette er musikktjenesten WIMP.

“Siden det fins lett tilgjengelige, lovlige tjenester tilgjengelig på det skandinaviske markedet ser vi nå en nedgang i mengden ulovlig fildeling. En markedsundersøkelse foretatt av Telenor Norge og TNS Gallup viser at den ulovlige fildelingen i Norge gått ned fra 29 prosent i 2006 til 13 prosent i 2011. I samme tidsrom endret ikke lovgivningen seg i Norge. Telenor mener derfor at det er mulig å konkurrere med gratisinnhold,” sier Ganev.

Telenor Norge og TNS Gallups undersøkelse Q2, 2011 (på engelsk)

Telenor – gjør digitalt innhold tilgjengelig

Som sagt har Telenor vært proaktive for å videreutvikle markedet for attraktivt lovlig innhold. På et tidlig stadium la Telenor til rette for dette ved å samarbeide nært med nye, innovative innholdsleverandører. Samarbeidet Telenor har hatt med ulike innholdsleverandører, har i mange tilfeller begynt når innholdsleverandørene har vært i en tidlig oppstartfase. Telenor har bistått både når det gjelder distribusjon, betalingsløsninger, markedsføring og strategier.

Barrierer og løsninger

“Telenor mener at det fins en rekke barrierer mot digitale innholdsleverandører som vil etablere seg i Europa. Dette gjør det vanskelig å tilby attraktive og lett tilgjengelige lovlige tilbud både på nasjonalt nivå i EU/EØS og på alleuropeisk nivå. Utfordringene er knyttet til svært ulike systemer når det gjelder klarering av opphavsrett innenfor EU/EØS, manglende styring og gjennomsiktighet innenfor instansene som fordeler vederlagene, og manglende avklaring i forhold til eierskap av rettighetene,” sier Michaela Angonius, Telenors rådgiver for regulatoriske saker i Europa.

God start

- Vi er fornøyd med den første måneden, men vi er også svært spent på fortsettelsen. Så langt er det 12 klubber som har sendt inn poser fylt til randen av brukte mobiltelefoner, og flere skal være på vei, sier Torild Uribarri, direktør for samfunnsansvar og kommunikasjon i Telenor.

Innsamlingsaksjonen “brukt mobil nye muligheter” som er et samarbeid mellom Telenor og Norges Idrettsforbund innebærer at idrettslagene går fra dør til dør og samler inn gamle og brukte mobiltelefoner. For hver mobiltelefon som samles inn går 35 kroner til idrettslaget.

Stort engasjement og kreativitet

Idrettslag fra alle landets fylker deltar i aksjonen, og entusiasmen og kreativiteten blant lagene er stor.

Blant de mest iherdige innsamlerne er Førde Idrettslag som allerede har levert inn 876 mobiltelefoner, og med det sikret seg over 30 000 kroner i dugnadsinntekter.

- Nå har vi støvsugd mesteparten av Førde, sier en fornøyd Jo Inge Gåsvær, leder for Førde IL Fotball.

- Vi er et stort idrettslag med over 1300 utøvere, så vi har delt kommunen mellom lagene og gjennomført en god gammeldags dør til dør aksjon. Idrettslaget har også annonsert i lokalavisen, og brukt sine samarbeidspartnere til å samle inn brukte mobiltelefoner. Pengene skal brukes til å gi utøverne et bedre sportslig tilbud, alt fra nye drakter til fotballer, sier Gåsvær.

Rulleskøyte-distribusjon

En annen klubb som er med på innsamlingsaksjonen er Nidaros Roller Derby. Heller ikke der mangler det kreativitet. Klubben har trykket opp 1300 flyers med informasjon om innsamlingsaksjonen og delt disse ut på rulleskøyter i Trondheim sentrum.

- Vi har virkelig satset på denne kampanjen, sier Maria Bitnes som nettopp har sendt inn de første hundre mobiltelefonene. Klubben har arrangert vaffelsalg og holder et loppemarked senere i sommer i forbindelse med aksjonen.

- Pengene skal vi bruke på treningsleir i London sammen med andre internasjonale utøvere, sier Bitnes.

Miljøgevinst

I fjor ble det solgt cirka 2,4 millioner mobiltelefoner i Norge. I samme periode ble bare 35 000 gamle mobiler levert inn til resirkulering, ifølge anslag fra Elretur.

- Det er en viktig del av Telenors samfunnsansvar å bidra aktivt til økt resirkulering av brukte mobiltelefoner, og det er svært viktig for miljøet at disse mobilene resirkuleres. Over 90 prosent av mobilens deler kan brukes på nytt, og våre gamle mobiler kan gi tilgang til kommunikasjonstjenester i andre markeder. Vi er imponert over idrettslagenes dugnadsånd og oppfordrer dem til å stå på, slik at vi både får et løft for miljøet og mer støtte til idretten, sier Uribarri i Telenor.

Fakta om Telenors returordning for brukte mobiler, brukt mobil nye muligheter:

• Syv av ti nordmenn har en eller flere gamle mobiltelefoner liggende i hjemmet, viser en undersøkelse Norstat har gjort for Telenor. Halvparten av oss har to eller flere brukte mobiler i hjemmet.
• Telenor har siden 2009 jobbet med returordning for brukte mobiler, og har i tillegg til samarbeidet med Norges Idrettsforbund om returbokser hos Telenor-forhandlerne Telehuset, Telekiosken, Nordialog og MobilData. Man kan også bestille returkonvolutter på telenor.no/gjenbruk.
• De brukte mobiltelefonene som samles inn, blir registrert og talt opp hos Alternativ Data i Oslo før de sendes til Telenors internasjonale returpartner Regenersis i Storbritannia. Selskapet er miljøsertifisert og har strenge rutiner for sikkerhet og håndtering av miljøfarlig avfall.
• Avtalen med Regenersis gjelder for alle Telenors selskaper. I dag har Telenor mobilreturordninger i Norge, Sverige, Danmark, Finland, Ungarn, Montenegro, Serbia, Malaysia og Thailand. Så langt er det samlet inn 265 000 brukte mobiler i Telenorkonsernet.
• De brukte mobiltelefonene blir enten resirkulert, eller restaurert og videresolgt i velfungerende bruktmarkeder i Asia.
• Alt overskudd fra programmet tilbakeføres til idretten og til veldedige formål med en klar grønn profil.

De 250 personene som deltar i prøveprosjektet, har fått hver sin Samsung mobiltelefon med et nytt SIM-kort. SIM-kortet inneholder informasjon om et MasterCard som DnB NOR har utstedt til innehaveren av telefonen. Ved å holde opp telefonen foran en kortleser i utvalgte butikker rundt om i byen, kan deltakerne i prosjektet kjøpe alt fra sjampo til pizzastykker bare ved hjelp av telefonen.

“Teknologien bak denne mobilbetalingsløsningen kalles Near Field Communications (NFC), og er en del av et større forskningsprosjekt som Telenor gjennomfører på dette området. I prøveprosjektet i Oslo benytter vi for første gang virkelige kunder i virkelige situasjoner, og vi håper at denne mobiltjenesten skal gjøre hverdagshandelen litt enklere,” sier Viktoria Erngard, leder for betaling i Telenor Norge.

Testprosjektet er en del av NFC City, et brukerdrevet forskningsprosjekt som er delvis finansiert av Norges forskningsråd.

Små, hyppige innkjøp i butikker over hele Oslo

Alle butikkene som deltar, tilhører Norgesgruppen og omfatter Kaffebrenneriet, Vita og Deli de Luca. I alt deltar tolv butikker i Oslo sentrum, de fleste på Majorstua. Hensikten med prøveprosjektet er at telefonen skal brukes til de små, hyppige innkjøpene som folk pleier å gjøre i disse butikkene.

Alle butikkene har installert en ny type kortleser som kan lese av informasjon fra SIM-kortet i telefonen. Kunden holder simpelthen telefonen opp mot kortleseren, så blir hans eller hennes kredittkort belastet for kjøpet. SIM-kortene er utviklet for å kunne lagre informasjon, for eksempel om kredittkortnummer, men de har mulighet til å lagre mye mer. Telenor ser for seg at SIM-kortet en dag vil kunne brukes som adgangskort, og trolig også kunne fungere som bussbillett og nøkkelkort til hotellrom.

“Kontaktløs betaling, billetter og adgang blir stadig mer populært over hele verden, da oftest med plastkort. Telenor utforsker nå overgangen til den mobile plattformen,” sier Erngard. “Utprøvingen i virkelighetens verden vil gi oss svært viktig kunnskap om brukererfaring, og om utfordringene og mulighetene som ligger i mobilbetaling.”

Overgangen til en fremtid uten lommebøker

Prøveprosjektet med mobilbetaling i Oslo vil strekke seg til slutten av august der Telenor møter brukerne jevnlig i en fokusgruppe for å evaluere erfaringene deres. Denne informasjonen vil hjelpe Telenor med å forberede seg på en fremtid der mobilbetaling vil ha en sentral rolle. I prøveprosjektet vil Telenor kunne prøve ut både betaling og registrering.

“Mobilbetaling med NFC er ikke noe som skjer på tre måneder. Det vil ta flere år å få til denne overgangen, siden folk trenger en egen type telefon, og butikkene må ha terminaler som kan lese av informasjonen fra telefonene,” sier Erngard. “Men vi tror at dette er fremtiden, og at det er på tide å bevege seg i den retningen. Jeg tror ikke barna mine kommer til å gå rundt med en stor lommebok full av kredittkort. Det eneste de vil trenge, er en telefon.”

NFC city tester i Oslo

Teknologi og forståelse av menneskelige behov

Jeg tror en ny helhetlig forretningsmodell for teleselskaper (“Integrated Business-Telco Model”) vil føre til lønnsomme datatjenester og bærekraftig næringsvirksomhet. Hovedelementet i denne forretningsmodellen er genuin forståelse av kundenes behov. Ethvert selskap har sine egne forretningsløsninger og utfordringer. Disse må vi forstå fullt ut for å kunne tilby nyskapende informasjons- og kommunikasjonsteknologi, IKT. Ved å ta kundene på alvor kan vi øke produktiviteten og lønnsomheten både for våre kunder og for oss selv.

Målgruppene for modellen vil variere fra land til land. For Grameenphone i Bangladesh er de viktigste kundene først og fremst små og mellomstore bedrifter og offentlig sektor. Per i dag har operatørene ikke klart å levere produkter og tjenester som svarer helt til deres behov. Hvis vi får en bedre forståelse av måten de driver virksomhet på, vil vi lettere kunne tilby kreative og relevante løsninger tilpasset deres spesifikke behov. Sammen med våre IT-løsninger kan vi på denne måten bidra til å redusere utgiftene og øke fortjenestene deres.

Tilbyr tjenester til små og mellomstore bedrifter

Små og mellomstore bedrifter er interessante for oss fordi mange av disse selskapene ikke er i stand til å utvikle systemene selv. Grameenphone kan tilby skreddersydde og effektive løsninger og hosting av systemene og applikasjonene i vår IT-infrastruktur. Disse systemene og applikasjonene kan være systemer for lønnsutbetaling, salg og regnskap. Ved å sørge for konnektivitet kan vi opprettholde og utvikle ulike moduler som de kan abonnere på og dra nytte av. I Bangladesh utgjør sektoren for små- og mellomstore bedrifter nesten 60 % av den samlede økonomiske aktiviteten, så dette kan bli en stor kundebase.

Det andre viktige segmentet er offentlig sektor. I Bangladesh blir for eksempel en stor andel av det årlige statsbudsjettet brukt på å utbedre utdanningssystemet. Hovedsakelig er dette tradisjonelle prosjekter for å bedre den fysiske infrastrukturen, programmer for nye lærere, trykking av lærebøker osv. Ved å tilby innovative løsninger som e-bøker, videooverføring av forelesninger og nettbaserte læringsprogrammer kan vi gjøre ting enklere, smartere og mer økonomisk. Dette skaper en vinn-vinn-situasjon for både kunder og oss som operatør. På samme måte kan vi hjelpe helsesektoren med mer effektive og pengebesparende systemer.

Bærekraftige partnerskap

Forretningsmodellen krever kapitalinvesteringer til å begynne med, men på sikt vil den skape mer verdier med komplette IKT-systemer. Ved å tilby skreddersydde og effektive løsninger utvikler vi i GP nære bånd til våre kunder og utvikler løsninger i samarbeid med dem. For å forstå kundenes behov må de dele litt av sin forretningsmodell med oss, og partnerskapet vil basere seg på gjensidig tillit og risikohåndtering. Over tid vil dette skape lojale kunder og langsiktige kundeforhold.

Lojale kunder vil også være interessert i å kjøpe taletelefonitjenester fra GP, i tillegg til datatjenestene. Mange av løsningene vi tilbyr, vil i mange tilfeller ikke bare være data- og telefonnettverk, de kan også være en kombinasjon av nettverk og IT-løsninger tilpasset selskapenes særegne behov. Selv om det vil koste litt å implementere modellen til å begynne med, vil investeringene og utviklingen av varige forbindelser gjøre modellen lønnsom på sikt.

Skape nye bedrifter

I Bangladesh er mobilpenetrasjonen på under 5 %. Det gir store muligheter. Den største utfordringen er effektiviteten, og vi trenger å bryte noen barrierer for å skape ny teknologi og øke hastigheten. Produksjon av tekstiler er en betydelig eksportindustri i Bangladesh. Ved å forstå hvordan denne handelen fungerer og integrere våre tekniske løsninger inn i dens systemer kan vi øke verdien av denne industrien. Gjennom å forenkle prosessene skal vi tilby optimaliserte og skreddersydde tekniske løsninger for ulike selskaper. Våre løsninger kan hjelpe kundene med å finne riktige kjøpere, skaffe flere kunder og sørge for mer effektive systemer.

På denne måten skaper vår “Integrated Business-Telco Model” ringvirkninger langt utover det å øke inntektene til vårt eget selskap. Våre kunder får skreddersydde løsninger som vil øke effektiviteten og produktiviteten. Modellen vil generere nye virksomheter og få fram gründere. Forretningsmodellen vil bidra til samfunnsøkonomien, til BNP-vekst og sysselsetting.

Være et forbilde for andre selskaper

Slik jeg ser det, kan IKT brukes til det beste for folk og skape nye forretningsmuligheter i landet. Vi ser hvor stor verdien av IKT er og hva det kan bety for dette landet i framtiden og styrker derfor vår satsing på dette. Vårt nye selskap, GP IT har nærmere 300 ansatte som jobber med IKT-løsninger for ulike segmenter og ulike behov. Skal vi endre framtidsutsiktene i Bangladesh og skape mer effektive forretningsmuligheter, må flere selskaper satse enda mer på IKT. Vi ønsker å være et eksempel til etterfølgelse for andre bedrifter.

For å fremme utvikling av applikasjoner og tjenester for forbrukersegmentet og skape et miljø av utviklere, har vi et program der utviklere kan få tilgang til våre telekommunikasjonsystemer for å skape nye tjenestetilbud og prøve dem ut. Utviklere som lykkes, vil bli tilbudt attraktive partnerskapsavtaler med GP. Vi må iverksette andre tiltak for å fremme lokal programvareindustri slik at vi kan skape flere applikasjoner, tjenester og innhold lokalt.

Vi må forberede oss på framtiden

Vi er vitne til en dramatisk utvikling innenfor teknologi, og framtiden vil se helt annerledes ut enn nåtiden. For teleselskaper er det viktig å tilpasse seg ny teknologi og innse nødvendigheten av å lage en bærekraftig forretningsmodell for våre datatjenester.

Jeg tror at vi i framtiden vil konkurrere om merkevarer, tjenester og IKT-løsninger som operatørene leverer. Den “Integrated Business-Telco Model” som jeg snakker om, vil kreve organisatoriske endringer og nytenkning rundt næringen vi driver. Vi må trenge ut av skallene våre og forstå hva lokale forretningsbehov og muligheter virkelig består i, og hva som må til for å bli bedre. Ved å handle nå ruster vi oss til framtiden.

Senere i sommer blir arbeidet publisert på det velkjente Springer forlag som en del av boka “The Influence of Technology on Social Network Analysis and Mining.”

Apple-klanen

Forskningen til Telenors Pål Roe Sundsøy, Johannes Bjelland, Kenth Engø-Monsen, Geoffrey Canright og Rich Ling viser også eksistensen til den såkalte “Apple tribe”. Hvis en eller flere av vennene dine har en iPad, vil det ikke bare øke sannsynligheten for at du selv har en slik terminal, men også for at du eier flere av de velkjente Apple-produktene, som iPhone eller iPod.

Vi kjøper det vennene våre har

Ti års forskning og analyser av hvordan produkter spres gjennom sosiale nettverk bekrefter at vi kjøper det vennene våre har.

“Vi fant denne sterke virusaktige spredningen i nesten hvert eneste produkt vi undersøkte. Det omfattet både terminaler, produkter som mobilt bredbånd, og til og med tjenester som Mobil Kontroll* som kanskje ikke er så attraktive og “smittsomme” som for eksempel Iphone,” sier Geoffrey Canright.

Det eneste produktet som ikke inngikk i dette mønstret, var nisjetelefonen Doro som er laget for eldre brukere (vanligvis over 65 år). Disse brukerne er ikke på nett. “Men det kan barna deres være — og det er ikke usannsynlig at det er dem som faktisk kjøper telefonene,” sier Canright og flagger en ny forskningside.

*Mobil kontroll tilbys av Telenor Norge til bedriftsmarkedet. Det setter deg i stand til å stryke kontakter fra mobiltelefonen til en ansatt dersom den blir stjålet.

2001: Er det mulig?

“Da vi startet denne forskningen i 2001, lurte folk på om det i det hele tatt var mulig å knytte nettverk til produktspredning. Vi startet med et lite nettverk på 11 personer, og fortsatte raskt til et nettverk som dekket et helt land,” sier Kenth Engø-Monsen som startet arbeidet sammen med Geoffrey Canright for ti år siden.

Da de målte spredningen av MMS i Ungarn i 2003, fant de nærmest en eksplosjon som viste seg å være 40 ganger større enn deres mest optimistiske gjetninger.

I dag vet alle at dette er mulig. Spørsmålet forskerne nå stiller seg, er følgende: Hvordan kan vi bruke det?

2011: Hvordan kan vi bruke dette?

Alle telekom-selskaper får inn store mengder data for å kunne fakturere kundene. I anonymisert form representerer disse dataene verdifulle innspill til business intelligence. De gir enestående innsikt i kundeadferd.

“Facebook, Google, Microsoft, Yahoo – alle de store aktørene utnytter sine data til business intelligence. Telekom-selskaper har unike data som de kan utnytte mye mer,” sier prosjektdeltaker og forsker Johannes Bjåland.

Innen Telenorkonsernet er dtac i Thailand nå i ferd med å implementere et prosjekt som vil gi bedre kundeinnsikt basert på disse forskningsresultatene. Man kan benytte dataene til å identifisere produkter som sprer seg lett, eller på den annen side til å forhindre kundefrafall, slik de gjør i Telenor Danmark.

Vi snoker ikke

Forskning basert på sensitive data reiser problemstillinger rundt personvern. Dette er noe Telenorkonsernet har et aktivt forhold til.

“Alle data må være anonymisert før vi kan bruke dem til forskning. Det er umulig å knytte en node i forskningen til en person i det virkelige liv,” fastslår Kenth Engø-Monsen.

Han har løpende kontakt med konsernansvarlig for personvern.”Vi forsikrer oss om at vi er på den riktige siden av veien og hele tiden arbeider i samsvar med lokal lovgivning innen det enkelte land der vi driver forskning,” sier han

Deler resultater

Forskerne går åpent ut med resultatene. De deler også med konkurrentene.

“Du må gi for å kunne motta,” sier Pål Roe Sundsøy. “Det er viktig å vise andre hvilken verdifull innsikt som kan trekkes ut fra de dataene vi har, samtidig som vi selv lærer fra den internasjonale forskningseliten og kan måle vår virksomhet mot andre bransjer.”

“Fortell verden hva du driver med, og du vil få verdifull tilbakemelding,” tilføyer Johannes Bjåland. “Dette Åpen Innovasjon i praksis.”

MIT, Interdisciplinary Workshop on Information and Decision in Social Networks

Programmet

M4H er et nyskapende samarbeid der mobiltelefon er et viktig verktøy for å levere livreddende helseinformasjon til kommende og nybakte mødre i Bangladesh ved hjelp av tale og SMS.

“Grameenphone er en ansvarlig samfunnsaktør, og vi bidrar kontinuerlig til et bedre helsetilbud gjennom ulike initiativer. Vi har vært særlig opptatt av å gjøre helsetjenester tilgjengelig i voksende markeder. Mobiles4Health er et nytt eksempel på dette,” sa administrerende direktør Tore Johnsen da avtalen ble inngått.

SMS og talebeskjeder med skreddersydd informasjon

Foreløpig er M4H-initiativet i en fase med planlegging og testing. Det skal bygges en plattform som kan gi tale- og tekstmeldinger med vital informasjon om svangerskap, barsel og spedbarns helse. Meldingene vil bli knyttet til kvinnenes termin og skal gi kritisk informasjon på riktig tidspunkt i forhold til hvor langt de er kommet i svangerskapet og etter at barnet er født.

Mobile helsetjenester kan på en rask og enkel måte spre opplysning som vil hjelpe kvinner til å ta vare på seg selv under svangerskapet, avkrefte myter og misforståelser, trekke frem faresignaler, sette kvinner i kontakt med lokale helsetjenester, gi råd om og få flere i gang med amming, forklare fordelene ved familieplanlegging og gjøre ferske mødre bevisste på hvordan de kanta vare påbarna sine på best mulig måte.

Målet er å oppnå betydelig bedre kunnskap om helse, bedre praksis og resultater. Tjenesten tar sikte på å nå 500 000 gravide og nybakte mødre innen tre år.

Økende bevissthet om helse

Bangladesh har gjort betydelige fremskritt når det gjelder å få ned antallet kvinner som dør i barsel og dødeligheten blant spedbarn. Men dødeligheten for barn under fem år er fortsatt 57 prosent, og dette er stadig blant de høyeste i Asia. Forskning viser at en avgjørende faktor for å bedre helsesituasjonen, er forebyggende tiltak for å få høyere bevissthet rundt for eksempel hygiene, tidlige tegn på ulike barnesykdommer og det å oppsøke lege.

“Dette initiativet illustrerer godt hvordan vi kan benytte vår kjernekompetanse til det beste for samfunnet. Mobile helsetjenester er et sentralt element i Telenors strategi for samfunnsansvar, og vi støtter utviklingen av dette området i hele konsernet. På verdensbasis er det stor oppmerksomhet rundt mobile helsetjenester – dette er et godt eksempel på hvordan offentlig og privat samarbeid kan bidra til at Bangladesh når sine mål innen helsetjenester,” sier Mai Oldgard som leder konsernets avdeling for samfunnsansvar.

“Bak de gode resultatene i India ligger kjennskap til markedet, riktige prioriteringer og kompetente og svært motiverte medarbeidere,” sier administrerende direktør i Uninor, Sigve Brekke. “Med en klar og enkel strategi, daglige målsetninger og ambisiøse medarbeidere har vi klart å skape et sterkt og samlet vinnerteam i Uninor.”

Refokusert strategi: Enkelt og raskt

For et år siden ble strategien revidert for å få fart på virksomheten i India. Strategien viser hvordan Uninor skiller seg ut, både for kundene og hvordan virksomheten drives. Som nykommer i landet var det spesielt viktig å være tydelig overfor de ansatte på hvordan selskapet skal lykkes. Gjør man det enkelt på innsiden, blir det også enkelt for kundene på utsiden.

Den nye, forenklete forretningsstrategien har tre grunnsøyler: Uninor skal:

• Være best på grunnleggende tjenester
• Være best på distribusjon til massemarkedet Være best på lave driftskostnader

“Strategi handler om at de ansatte beveger seg i samme retning. For å få fart på ting trenger vi en klar strategi som folk kan kjenne igjen og enes om i hele organisasjonen,” sier Brekke.

“Både ledelsen og de ansatte jobber tett opp mot kundene. For å holde tempoet oppe bryter vi den overordnede strategien ned til daglige mål og har etablert en kultur på tvers av selskapet som fokuserer på “å vinne hver dag”. Dette er viktig, for i denne industrien er det sånn at det du mister i dag, kan du ikke gjenvinne i morgen. Ved å følge med på den daglige innsatsen som gjøres, kan vi også rette opp feil svært raskt om det trengs.”

Kombinere lokale tiltak med overordnet kompetanse

“Telenors måte å drive virksomhet på, handler om å kombinere global styring med lokale tiltak. Vi har gjenbrukt denne filosofien i India. Våre team i de ulike sirklene har myndighet til å levere det som er viktig for kunden lokalt. Vi har begrenset de oppgavene som er felles for hele organisasjonen og styrket innsatsen lokalt der folk jobber tett opp til kundene i kretsene,” sier Brekke.

La handling følge ord – lev ut verdiene

India er et enormt og sammensatt land delt inn i 22 kretser som er så store og tett befolkede at de kunne vært egne land. Uninor har 2300 ansatte og 320 000 utsalgssteder i 13 telekomkretser. Med ulike konkurrenter, varierende kundebehov og nærmere 40 ulike språk (!) er det naturligvis store variasjoner i måten å gjøre forretninger på.

“For å bygge opp et selskap som Uninor er det avgjørende å få til et teamwork der man trekker i samme retning. Da er kommunikasjon viktig,” sier Brekke.

“Arbeidskulturen i Uninor er tuftet på kompetansebygging, flat ledelsesstruktur og på at man regelmessig møter de ansatte gjennom ulike kanaler. Vi er en gjennomsiktig organisasjon der vi deler informasjon og åpent diskuterer saker med alle ansatte.”

Vinn hver dag

Sigve kommuniserer mye og gjennom mange ulike kanaler, blant annet intranettet. Han tar opp temaer i ukentlige blogginnlegg og videointervjuer rettet spesielt mot de ansatte. Kommentarer og direkte tilbakemeldinger fra de ansatte i disse foraene blir satt stor pris på.

En annen måte å bygge en vinnerkultur på, er å møte og snakke med ansatte i de ulike kretsene. Sigve er faktisk mer ute i felten og møter de ansatte enn han er på kontoret. I gjennomsnitt er Sigve bare på kontoret en dag i uka. Resten av tiden tilbringer han på veien.

“Ņ være på veien er en måte å motivere andre på, men også en inspirasjon for meg selv. I hver eneste krets har jeg møtt arbeidsomme og engasjerte medarbeidere som jobber i et svært hardt konkurransemarked der de kaprer nye kunder hver dag. Den energien som jeg merker ved kontorene og når vi besøker utsalgsstedene og selgerne ute i felten, er fantastisk,” sier Brekke.

Tallene lyver ikke

Uninor-teamet har motbevist skeptikerne ved å få inn 20 millioner kunder og 2 millioner nye abonnenter hver måned. Det siste året har Uninor klart å skape et team som virkelig vinner hver dag.

“Rundreisene har overbevist meg om at strategien vår blir forstått gjennom hele organisasjonen. Over hele India har folk vurdert strategien og sett at den virker og framfor alt funnet ut hva den betyr for dem i det daglige arbeidet. Vi har et fantastisk arbeidslag i Uninor, der vi alle trekker i samme retning. Vi skal fortsette å utfordre og vinne hver dag,” sier en smilende Brekke.

I løpet av de siste 17 årene har Amundsen skapt seg et navn som Telenors egen dekningsguru. Som et vandrende leksikon for hvert fjell, elv og dal i Norge har Amundsen arbeidet for at nordmenn skal ha dekning hvor de enn befinner seg.

Fra kunde- til dekningsekspert

I 1993 hadde Amundsen en helt annen jobb, nemlig som salgsdirektør i et programvareselskap. Han ble valgt ut som en av 100 Telenor-kunder for å teste selskapets nye GSM-nettverk. Amundsen syns oppgaven var så spennende at han gikk inn i den med liv og lyst. Hans engasjement var over all forventning for testgruppen, og han gjorde en så bra jobb at han i 1994 fikk en stilling som dekningskonsulent i Telenor. I 1995 hadde Amundsen fått fast stilling og fikk ansvaret for dekning i Norge.

“Jeg tror de innså at det var bedre å ha en som meg som ansatt enn som kunde, ” sier Amundsen. “Jeg ser faktisk fortsatt på meg selv som kunde i Telenor da det er min jobb å se på dekningsbehovet fra kundens ståsted for å bestemme hvor vi må gjøre en bedre innsats.”

Dekning som en avgjørende faktor

Da Amundsen begynte sin karriere i Telenor, hadde selskapet sterk vekst og det var lav konkurranse fra andre leverandører. NetCom fikk sin GSM-lisens i 1993 og for første gang måtte Telenor konkurrere med en annen leverandør om markedsandeler. Amundsen satte seg et personlig mål om å gjøre Telenor best på dekning i Norge, og mente at dette var en viktig faktor som skulle skille selskapet fra nye leverandører.

Selv om Telenor har gått igjennom store endringer siden 1990, har Amundsen hatt samme fokus hele veien;

“Jeg jobber fortsatt ute blant kundene. Jeg tester nettverket, jeg tester konkurrenters nettverk og jeg tar beslutninger for å forbedre dekningen.”

På veien 200 dager i året

Det er ingen dager som er typiske for Amundsen. Han har 200 reisedager i året og bruker derfor ikke mye tid på hovedkontoret på Fornebu. Hans svarte Toyota Land Cruiser er både hans hjem på hjul og hans verktøy for å finne de mest utfordrende dekningsområdene rundt om i Norge. Fire ganger i året legger Amundsen ut på tur og bruker minst en måned i gangen på å besøke basestasjoner, sjekke ut utfordrende områder og tar seg også tid til et par kopper kaffe med nysgjerrige lokale reportere på veien.

Dekningsekspert i media

Amundsen er ingen ukjent mann i media. I løpet av årene er han blitt den første til å bli kontaktet når dekning diskuteres. Da Oslo var vertskap for verdensmesterskapet i ski tidligere i år, ble Amundsen nok en gang frontet i media og ga folk et realistisk perspektiv på hvilken dekning de kunne forvente under et så stort og populært arrangement.

“Jeg vil si at 50 prosent av jobben min er å være samfunnskontakt. Det er viktig for meg å fortelle hvordan situasjonen der ute er, selv om det ikke alltid er en positiv historie,” forklarer Amundsen.

“Jeg innrømmer om dekningen ikke er god nok på et bestemt område og forteller hva vi skal gjøre for å forbedre den. Mens vi ordner opp i problemet, kan jeg gjerne ta kontakt igjen for å vise at vi nå gjør noe med dette. Når problemet er fikset kommer jeg tilbake igjen og sier; du hadde et problem, vi sa vi skulle fikse det og nå har vi gjort nettopp det.”

Personlig engasjement

Man kan jo spørre seg etter så mange år som dekningsdirektør, om det ikke er noen andre som nå burde ta over jobben med å kjøre rundt og lete etter dekningshull i landet. Men Amundsen sier han foretrekker det på denne måten;

“Jeg har hele tiden fokus på hvordan vårt nettverk fungerer og hvordan det kan forbedres. Jeg kan nok være plagsom for andre i og med at jeg skaper mer arbeid for dem, men sånn er jeg. Jeg føler et personlig ansvar for at folk skal ha en god opplevelse når det kommer til dekning. Derfor bruker jeg mesteparten av tiden min i bilen min, på snøskuteren eller i båten for å teste, teste og atter teste,” sier Amundsen.

En altoppslukende jobb

Amundsen er veldig åpen på at jobben tar det meste av tiden hans døgnet rundt. Til og med en middag ute med kona kan innebære en kjapp test av dekningen på vei til restauranten og til å besvare et par sms’er om dekning under desserten. Men han holder fast ved at slik må det være, at det er den eneste måten å svare på alle spørsmålene som kommer hans vei.

“Det er kundene som motiverer meg. Jeg vet at uten kundene, så har vi ikke noe selskap. Det er grunnen til at jeg gjør min del ved å bygge ut det beste nettverket og sørge for at vi beholder posisjonen vår som den beste på dekning.”

Telenor vil alltid være best på dekning

Da Amundsen blir spurt om når han vil være fornøyd med det han har gjort så langt og være mett av å lete opp og utbedre utfordrende dekningsområder, svarer Amundsen raskt:

“Jeg kommer aldri til å slutte. Jeg kommer alltid til å være der ute og sjekke og spore opp. Ņ bare sitte på et kontor, det er ikke meg,” sier han. “Jeg vil at folk skal vite at Telenor Norge er best på dekning. Vi er nummer én, vi har alltid vært nummer én og vi kommer alltid til å være nummer én.”

“Jeg elsker TV,” sier Sven. “Så jeg vil ha en løsning som lar meg se de programmene jeg liker på iPad’en min, på telefonen min, på TV’en min og på PC’en min. Jeg ønsker å ta opp iPad’en min og se min SMS-historikk, som jeg tidligere bare kunne gjøre via telefonen min. Jeg vil ha løsninger, ikke begrensninger. Vi har samlet et team som jobber for å realisere disse ønskene, og jeg kan nesten ikke vente med å dele engasjementet vårt med kundene.”

Annerledes utseende, følelse og adferd

Sven og team’et i Comoyo har bestemt seg for å gjøre ting annerledes. Sven er sikker på at kundene vil legge merke til at denne merkevaren vil se annerledes ut, oppleves forskjellig og oppføre seg på en annen måte enn andre leverandører i markedet.

Et abstrakt navn til tross, selskapet jobber med en konkret oppgave; å tilby kundene utstyrsuavhengige tjenester som er enkle å ta i bruk og som er tilpasset lokale behov og ønsker.

“Vi ønsker ågjøre lokale tilpasningernår det gjelder musikk, TV, filmer og så videre. Det at Telenor er tilstede i lokale markeder, gjør at vi kan tilby løsninger som er bedre tilpasset dine behov og interesser,” sier Sven.

Alt på ett sted

Den ungedaglige lederener like sikker på at Comoyo vil utmerke seg ved å tilby tjenester som er enkle å ta i bruk. Måten å gå frem på er å inngå partnerskap med andre innholdsleverandører, og dermed unngå at kundene blir brydd med å måtte bruke flere kilder for å få det innholdet de ønsker.

“Folk er generelt ukomfortable med å bruke kredittkort på nettet og få data lagret flere steder. Med Comoyo tilbyr vi sikre betalingsløsninger og lagring av data,” sier Sven.

“Og dette kommer vi til å tilby folk som ikke er Telenor-kunder også.”

Entrer internetts verden

Comoyo vil satse på det nordiske markedet til å begynne med, men en internasjonal utbredelse er på agendaen. Telenor har opplevd en enorm vekst i tilslutningen av nettjenester internasjonalt, og dette vil over tid bety at den tradisjonelle forretningsmodellen for telekom vil opphøre.

“Man kan velge å se seg tilbake eller å bevege seg fremover og se nye muligheter. Typiske utfordringer i telekom-sektoren er internettbaserte tjenester som tale, meldingstjenester og TV. Alle disse områdene er potensielt utdøende teknologier, og vi ønsker ikke å være passive, men vil være med på å forme fremtiden,” sier Sven.

Snarlig levering av beta-versjon

I løpet av de siste månedene har Comoyo utvidet til 35 ansatte. Mange av disse er rekruttert fra andre, store internettselskap. De planlegger en beta-lansering for begrenset bruk tidlig i sommer, der en gruppe frivillige i Norge skal teste TV-, video- og kommunikasjonstjenester. Gjennom denne prosessen skal de siste forbedringene tilpasses i forhold til tekniske løsninger, brukervennlighet og for å sikre at det innholdet som tilbys er det folk faktisk vil ha.

“En beta-versjon er en forberedelse til en lansering av kvalitetstjenester senere i 2011. Vi kommer til å lansere marked for marked i Norden, og vi starter med Norge,” sier Sven.

Tar en annerledes rute

“Med Comoyo forbereder vi oss på en framtid der internett vil bli en enda større del av livene våre. Med etableringen av dette selskapet viser vi at vi gjør ting annerledes enn det som er vanlig for telekomselskap. Om du sender tekstmeldinger fra din iPad eller streamer TV fra mobilen, er jeg sikker på folk vil gjenkjenne Comoyo som noe annerledes.”

Sven Thaulow (38)

• Daglig lederi Comoyo
• Erfaren direktør for telekommunikasjon og internettjenester
• Har tidligere vært direktør for nye forretningsområder, hvor han ledet tjenester innenfor spill, musikk, TV og film på web, mobil og IPTV
• Har også vært direktør forprodukt og marked i Telenor Ungarn (tidligere Pannon) og markedsdirektør for Telenor mobil i Telenor Norge
• Har en Master of science i Industrell økonomi og teknologi fra Norges teknisk-naturvitenskapelige universitet (NTNU) med multimedia-teknologi som hovedtema
• Bor i Oslo med kone og to barn

Innovasjonssentret gir en skreddersydd arena der Telenor sammen med kunder og samarbeidspartnere kan utvikle nye tjenestekonsepter og løsninger. Det er også et rom der vi kan demonstrere hvordan vi jobber med innovasjon i Telenor.

Senteret inkluderer også Telenor visjonarium. Det er laget for å skape best mulig kommunikasjon med publikum, det være seg for presentasjoner av produkter og tjenester, sanntidsoverføring av seminarer, lansering av nytt innhold på TV-kanaler eller andre typer fremtidig innhold som kombinerer den fysiske og den virtuelle verden. En digital 3D-kino og en rekke skjermer skal benyttes til å få frem budskapet.

Statsråden representerer Telenors største eier, den norske stat. Sammen med Telenors ansatte og samarbeidspartnere fikk han oppleve en inspirerende innovasjonsdag med nyskaping innen ulike områder som internett og innholdsbaserte tjenester, mobile finansielle tjenester, samt tjenester knyttet til M2M, maskin-til-maskin-kommunikasjon.

“Innovasjon er – og har alltid vært –  avgjørende for å sikre vekst. Det er også en integrert del av vår strategi fremover,” sa Jon Fredrik Baksaas, konsernsjef i Telenor.

“Åpningen av Telenors innovasjonssenter vil ytterligere styrke arbeidet med å skape verdier for kundene. Dette skjer mer og mer gjennom åpen innovasjon, og jeg tror at senteret vil bli et sentralt sted å arbeide med fremtidige løsninger sammen med kunder og samarbeidspartnere,” sa Morten Karlsen Sørby, konserndirektør og leder av Corporate Development.

100 prosent gjenvinning

Med avhending menes gjenbruk i Telenor-konsernet, salg til andre operatører eller destruksjon og gjenvinning. Når det gjelder destruksjon og gjenvinning, stilles strenge krav til hvem som skal utføre dette. Telenor krever dessuten at det utstedes dokumentasjon for hvordan utstyret er destruert, og hva som er gjort med metaller og eventuelle andre, skadelige materialer. Målet er 100 prosent gjenvinning og gjenbruk. Det er inngått avtale med Trade Wings Inc., som er Telenors samarbeidspartner på dette området.

Gjenbruk i andre nett

Jan Roger Bjørnstad er prosjektleder for Domino (Disposal Of Mobile network In Norway). Han forklarer at Telenor Norge, i tråd med sin miljøpolicy, arbeider for å redusere egen belastning på miljøet. I denne sammenhengen blir det avgjørende å ha en stram styring og full kontroll på avhendingsprosessen, helt fra demontering på stedet til fullført salg og levering til kunde. Siden det aller meste av utstyret er i en slik stand at det fortsatt kan benyttes i et mobilnett, legger Telenor til rette for gjenbruk i andre selskaper i konsernet og for salg til eksterne aktører. All form for gjenbruk reduserer den umiddelbare belastningen på miljøet. Det bidrar til en mer effektiv ressursutnyttelse globalt og lavere CO2-utslipp.

Profesjonell håndtering

“Avhending av 9500 basestasjoner krever profesjonell håndtering både miljømessig og kommersielt. Vi skal ha sikker og kontrollert gjenvinning og “null deponi”, hvilket innebærer at ingenting ender opp på en søppelfylling, men gjenvinnes eller gjenbrukes fullt ut. Den type utstyr som vi tar ut av nettet, inneholder ingen skadelige materialer, slik at målet om 100 prosent gjenvinning/gjenbruk skal være mulig å oppnå,” forteller Bjørnstad.

2000-3000 tomme skap av basestasjoner forventes å gjenvinnes i Norge i løpet av neste 12 måneder. Det utstyret som ikke sendes til gjenvinning i Norge, pakkes om og sendes til Trade Wings’ kunder eller til lager i Tyskland. Det som ikke er solgt når kontrakten er utløpt (høsten 2013), gjenvinnes hos en av Trade Wings’ gjenvinningspartnere i Norge eller Tyskland.

50 tonn jern og stål

“Arbeidet med å demontere en utskiftet basestasjon foregår cirka tre uker etter at den er skiftet ut. Domino-prosjektet holder således tritt med selve swap-planen, slik at ca 2800 steder (ca 3500 basestasjoner) skal være demontert og ekspedert ved påsketider. Det er vi godt fornøyde med og er omtrent etter plan,” sier Bjørnstad.

“Det er ansatte i Trade Wings som utfører arbeidet med å demontere utstyret i Norge. Mye utstyr er allerede solgt, noe er gjenbrukt i Norge og resten er gjenvunnet i Norge. Så langt i år har mer enn 50 tonn jern og stål fra de brukte basestasjonenes kabinetter blitt sendt til gjenvinning i Norge,” avslutter Bjørnstad.

I tillegg til Telenor Norge, er Telenor i ferd med å skifte ut og oppgradere mobilnettene i både Sverige, Danmark, Ungarn og Serbia. Alle disse landene har vært i kontakt med Domino-prosjektet for å lære av hvordan Telenor Norge har håndtert det gamle nettverksutstyret. Telenor Sverige har allerede signert en tilsvarende avtale med Trade Wings, og Ungarn planlegger å gjøre det samme.

Grameenphone drar nytte av Telenors internasjonale avtale med Opera

Grameenphone, Telenor-konsernets selskap i Bangladesh, benyttet Telenors internasjonale avtale med Opera Software, som ble annonsert i august 2010. Avtalen gjør at alle forretningsenhetene i Telenor kan tilby nettleseren til kundene sine. Det som gjør Opera Mini unik, er at 90 prosent av kompresjonen av signalene gjøres på serveren i stedet for på telefonen. Dermed går nedlastingen mye raskere. Dette gjør at nettopplevelsen på mobiltelefoner som kun tilbyr grunnleggende tjenester, som de fleste av Grameenphones kunder bruker, økes betraktelig.

“Det er allerede 400 000 aktive Opera Mini-brukere på vårt nettverk hver måned, og dette er tall fra første kvartal 2011 alene. Etter at vi lanserte en skreddersydd versjon av nettleseren den 29. mars 2011, har nettleseren blitt lastet ned mer enn 100 000 ganger, ” sier Odd-Egil Aasen, direktør for Internett og bredbånd i Grameenphone.

Skreddersydd nettleser for å imøtekomme kundenes behov

Kunder som har lastet ned Grameenphones versjon av Opera Mini får skreddersydd innhold for å møte deres behov på nett. Dette kan for eksempel være forhåndsinnstilte lenker for blant annet å få oppdaterte nyheter, cricket resultater, sjekke ledige stillinger, markedsplasser på nett og sosiale medier. Grameenphone og Opera har også sørget for at brukere kan laste ned ringetoner og musikk fra Grameenphones egen innholdsportal; GPWORLD.

“Vårt mål med den skreddersydde versjonen av Opera Mini er at kundene våre får bedre brukeropplevelser. Vi ønsker å gjøre det enkelt for dem å få informasjonen de trenger på en brukervennlig måte, på telefonen de allerede eier,” sier Arild Kaale, leder for markedsføring i Grameenphone. “På grunn av kompresjonen som gjøres på serveren, er et av frynsegodene med Opera Mini lave surfekostnader. Bruk av Internett over mobil blir derfor overkommelig for flere. Mobiltelefonen er den eneste muligheten mange i Bangladesh har for å komme på nett. Med bedre nettopplevelser på mobilen, tror vi at flere vil bruke nettet mer og kan komme i kontakt med verden på den måten.”

Gjør nettet mer tilgjengelig i Bangladesh

Grameenphone har lenge vært en pioneer i å skape nye produkter og tjenester for markedet i Bangladesh. Selskapet var det første til å introdusere GSM-teknologi i landet i 1997, og i dag er EDGE/GPRS tilgjengelig på hele nettverket. Over to millioner av Grameenphones kunder er aktive Internett-brukere.

“Tilgjengelighet til Internett skal ikke begrenses til noen få priviligerte. For flertallet av mobilbrukere i voksende markeder er et håndsett primærvalget for å komme seg på nettet. Teknologien bak Opera Minis nettleser er best egnet for slike markeder, og hvor EDGE/GPRS er utbredt,” sier Lars Boilsesen, administrerende direktør i Opera Software.

Med en målsetning om å øke antall aktive Internettbrukere blant kundebasen, tar Grameenphone sikte på at millioner av mennesker oppdager nettet hver måned, noe som i høy grad vil forbedre nett-penetrasjonen i hele landet. Det finnes mange sosiale fordeler ved nettilgang, og Grameenphone arbeider nå med å skape bevissthet og opplæring rundt hvordan nettet kan forbedre folk livskvalitet.

- For oss i Telenor har det siden starten i 2009 vært viktig å tilrettelegge for sikker og miljøvennlig resirkulering. Vi tror at denne avtalen med Norges Idrettsforbund vil bidra til at terskelen for å resirkulere brukte mobiltelefoner senkes betraktelig, og gi et kraftig løft i antall innsamlede mobiltelefoner i Norge, sier direktør for kommunikasjon og samfunnsansvar i Telenor Norge, Torild Uribarri.

Satser på rekordinnsamling

Til nå har Telenor samlet inn i overkant av 30.000 brukte mobiltelefoner. I løpet av 2011 er ambisjonen å samle inn 200.000 brukte mobiltelefoner i Norge via idretten, retur i butikk og returkonvolutter.

- Det er et ambisiøst mål, men vi har stor tro på at norske idrettslag vil se nytten av dette, og ikke minst nordmenns ønske om å støtte opp om sitt lokale idrettslag. Vi vet også at folk flest ønsker å resirkulere dersom de opplever det som trygt, lett tilgjengelig og bidrar til et bedre miljø, og det tilbyr Telenor gjennom returprogrammet brukt mobil nye muligheter, sier Uribarri.

Dersom idretten klarer å samle inn 200.000 brukte mobiler, betyr det en dugnadsinntekt på 7 millioner kroner for norske idrettslag.

Millionvis av brukte mobiler i roteskuffen

Den landsomfattende undersøkelsen som ble utført av Norstat på vegne av Telenor forteller at 57 prosent av oss har inntil tre brukte mobiltelefoner liggende hjemme. Nesten to av ti nordmenn oppgir at de har flere enn fire brukte mobiltelefoner i skuffer og skap, og der blir de gjerne liggende en god stund.

- Det er svært viktig for miljøet at disse mobilene resirkuleres. Over 90 prosent av en mobiltelefons deler kan brukes på nytt, og det er stor knapphet på metaller og mineraler som utvinnes for å lage nye mobiltelefoner. Til nå har ikke bransjen eller folk flest vært flinke nok til å resirkulere brukte mobiltelefoner, derfor er det gledelig at Telenor og Norges Idrettsforbund går sammen om et felles løft for miljøet, sier miljø- og utviklingsminister Erik Solheim (SV).

Alle de innsamlede mobilene blir sendt til Telenors sertifiserte returpartner Regenersis i Storbritannia, hvor mobiltelefonene enten resirkuleres eller klargjøres for gjenbruk. Over 90 prosent av en mobiltelefons deler kan brukes på nytt. Nordmenns brukte mobiltelefoner kan også skape nye muligheter for andre, og mobiler som er i god stand vil bli videresolgt til velfungerende bruktmarkeder i Asia.

Viktig dugnadsinntekt for idrettslag

Avtalen ble undertegnet av Idrettspresident Tove Paule og Telenors sponsorsjef Petter Svendsen etter dagens debatt om mobilretur hos Telenor på Fornebu.

- Avtalen mellom Norges idrettsforbund og Telenor representerer en inntektsmulighet for idrettslagene som velger å være med og er et nytt og nyttig miljøkonsept. Norske idrettslag er kjent for sin sterke dugnadsånd og jeg er sikker på at klubber og lag over hele Norge vil gjøre en stor innsats, sier president i Norges idrettsforbund, Tove Paule.

Pilotinnsamling i de seks største byene

Allerede denne uken vil seks klubber i de største byene i Norge være de første til å starte den nasjonale innsamlingen av brukte mobiltelefoner. I tillegg har alle ansatte i Telenor bidratt ved å levere inn sine brukte mobiltelefoner på Mobilreturens dag.

- Vi må gjøre vårt for å gå foran, og det blir spennende å se hvilket resultat vi får etter vår interne aksjon blant nesten 5000 ansatte i Norge. Forhåpentligvis vil vi komme et langt skritt på veien mot målet om 200 000 innsamlede mobiltelefoner, sier Uribarri.

Det vil foregå pilotinnsamlinger med idrettslag i Oslo (Bækkelaget Sportsklubb), Kristiansand (Kristiansand Roklubb), Stavanger (Viking Håndball), Bergen (Turn og idrettslaget Hovding), Trondheim (Charlottenlund Sportsklubb) og I Tromsø (Tromsø IL). Andre lag som er interessert kan fra 2.mai melde seg på idrett.no. Hovedinnsamlingen vil starte i løpet av mai.

“Telenor-konsernet støtter initiativet fra indiske myndigheter for å få en åpen og stabil telekom-industri. Telenor har nulltoleranse for korrupsjon og om noen ulovligheter er begått må de skyldige bli holdt ansvarlig for dette, ” sier Sigve Brekke, konserndirektør og leder for Telenors operasjoner i Asia.

Da Telenor investerte 67,25 milliarder indiske rupees (omtrent 8 milliarder kroner) for 67,25 prosent eierskap i Unitech Wireless, hadde selskapet fått tildelt lisens etter godkjennelser fra indiske myndigheter. Telenor gjennomførte egne grundige undersøkelser og fant ingen grunn til å tvile på at lisensen var tildelt etter de retningslinjer indiske myndigheter hadde gitt.

Investeringen er ikke gått til andre aksjonærer, men skutt direkte inn i Uninor for å bygge ut selskapet. Egenkapitalen ble brukt til å etablere Uninor som en suksessrik ung mobiloperatør i India. Uninor lanserte sine tjenester for under ett år siden, og har i dag dekning i 13 telekom-sirkler og har mer enn 20 millioner kunder.

“Da Telenor gikk inn i India, hadde landet et godt etablert regulatorisk og politisk rammeverk for å utvikle telekom-sektoren i India. Vi visste at India var et konkurranseutsatt marked, men vi kunne ikke forutse denne regulatoriske og politiske situasjonen som nå har oppstått”, sier Sigve Brekke.

Telenor vil nå kjempe for sine rettigheter og fortsette den positive utviklingen selskapet har oppnådd så langt.

“Samarbeidet med Telenor realiserer visjonen om åpen innovasjon. Etter bare seks måneders drift ble samarbeidet belønnet med en intern utmerkelse, der dette sentret ble rangert som nummer fire blant Huaweis 30 globale sentre,” sa Anja Warich, Huaweis JIC-direktør.

“Telenor har helt fra starten vist en klar samarbeidsvilje. Gjennom nøye planlegging, et profesjonelt styringssystem, godt forankrede prosjekter og godt innsalg fra Telenors forretningsenheter, er vi trygge på målet om å kjøre ytterligere åtte prosjekter i 2011.”

Kvalitetsprosjektet fullføres i løpet av det første året

Etter bare ett års virksomhet økes stadig listen over prosjekter i JIC. Teamet avsluttet nylig et av sine første prosjekter, et initiativ innen tjenestekvalitet (QoS) der de så på differensiering av tjenester og hvordan de kan tilby førsteklasses tjenester til brukerne. Dette innebærer at et Telenor-selskap som tilbyr LTE til sine abonnenter, i tillegg kan tilby dem ulike klasser av tjenester, for eksempel gull-, sølv- eller bronseabonnement. Type abonnementet vil avgjøre hvilken hastighet du som bruker får oppleve, for eksempel når du viser HD-video eller laster ned en fil.

“Ett av målene med innovasjonssentret er å finne måter som selskapene våre kan differensiere tjenestene på i sine respektive markeder. Med QoS-prosjektet har vi gjort akkurat det – det åpner muligheten til å tilby tjenester på toppen av det ordinære LTE- abonnementet. Gjennom samarbeidet med Huawei har vi kunnet utvikle konseptet og faktisk sett at det fungerer i praksis,” sa Ruza Sabanovic, leder for nettverk i Telenor-konsernet.

Raskere fra tegnebrett til nettverk

I første omgang tok Innovasjonssentret mål av seg til å forkorte tiden det tar å lansere nye funksjoner i nettet.

“Ved å arbeide med Huawei på denne måten, får vi for eksempel testet at en funksjon som QoS fungerer før den distribueres til markedet. Når funksjonen er utviklet og prøvd ut, er det lite som skal til før man kan ta den inn i nettverket; det er bare snakk om en funksjonsoppgradering,” forklarte Anders Morthen, programdirektør for JIC i Telenor-konsernet.

De Telenor-selskapene som gjennomgår oppgradering til LTE, kan nå utnytte resultatene fra innovasjonssentret og muligens få et konkurransefortrinn ved å innføre et enestående tilbud på toppen av LTE. Ikke bare er kvalitetsfunksjonen i QoS unik, den er også testet slik at selskapene kan være trygge på at kundene vil få høyere kvalitet.

Nye forretningsmulighet blir realisert

“Vi har flere prosjekter på trappene som vil holde oss i ånde neste år eller så og planlegger å utvide rekkevidden til utenfor Skandinavia,” sa Anders. “Gjennom innovasjonssentret har vi faktisk vært i stand til å realisere nye forretningsmuligheter som vil hjelpe våre mobiloperatører over hele verden til raskt å kunne tilby nye og relevante tjenester til kundene. Vår viktigste kriterium for et JIC-prosjekt er at det er nyskapende. Vi avslutter nå vårt første prosjekt og er i ferd med å fordype oss i mange andre. Jeg tror jeg kan si at vi har fått en god start.”

Mer informasjon om Huawei (på engelsk)

Del av programmet for et digitalt Ungarn

Senere har Telenor Ungarn gått dypt inn på helseområdet. Som nest største mobiloperatør i Ungarn, rangeres selskapet som nr 1 med hensyn til maskin-til-maskin-kommunikasjon (M2M). Deres mobile helseprosjekt kjøres som en del av programmet”Et digitalt Ungarn” (Digital Hungary) som retter seg mot selskaper, myndigheter og byer med mobile fellesløsninger for tale og data.

Idag er Pál Miletics sjef for Digital Hungary. Programmet håndterer alle typer forretningsmessige verdiøkende tjenester, inkludert M2M-løsninger og såkalt “cloud computing” eller nettsentriske løsninger. Miletics mener mobile helsetjenester utgjør en naturlig del av arbeidet til Digital Hungary og har derfor engasjert Telenor Ungarns forretningsenheter i ulike prosjekter som spenner fra omsorgstjenester for eldre til overvåking av fosterets hjerterytme i mors liv.

Betydelig aktør innen M2M

“Vi har en betydelig markedsandel i M2M-segmentet, og vi definerer mobile helsetjenester som en del av M2M. Vi ønsker å være pionerer på dette området og har vi gitt det høy prioritet. Vi forventer høy vekst i årene som kommer,” sier Miletics.

Hvorfor Ungarn?

Miletics relaterer mye av Ungarns suksess innen helsesektoren til landets historie. I kommunist-tiden la Ungarn stor vekt på medisink utvikling, og dette førte til etableringen av mange selskaper for medisinsk utstyr. Selskapene ble etter hvert kjøpt opp at aktører som General Electric, Omron og LaRoche, og disse er fortsatt til stede i dagens Ungarn. Da disse selskapene bestemte seg for å inkludere tilknyttingsmuligheter i sine produkter, var veien kort til Telenor Ungarn.

“For noen få år siden gjorde Telenor en undersøkelse for å finne ut hvilke bransjer som var sterkest i Ungarn, og den medisinske kom på topp,” forklarer Miletics. “I EU-perspektiv er Ungarn svært sterk innen mobile helsetjenester, mye takket være at disse store, internasjonale og velkjente medisinske selskapene er lokalisert her.”

Hjelper regjeringen å redusere kostnader

Selv om ikke Ungarn representerer et stort marked for produkter innen mobile helsetjenester, mener Telenor Ungarn at landet er ideelt for å teste ut slike tjenester. For tiden er den ungarske helseindustrien hardt presset for å møte etterspørselen – det er ett av resultatene av finanskrisen der Ungarn ble spesielt sterkt rammet. I et samfunn med mange pasienter og ikke tilstrekkelig mange leger så Telenor Ungarn muligheten til å bidra til å redusere kostnadene innen helsevesenet gjennom mobile løsninger.

“Telenor Ungarn kjører prosjekter som tilbyr medisinsk utstyr til ulike befolkningsgrupper, og den ungarske regjeringen har gitt støtte til disse. Av landets 10 millioner innbyggere lider for eksempel to millioner av diabetes, høyt blodtrykk eller andre kroniske sykdommer. Disse problemene utgjør omtrent 70 prosent av landets helseutgifter. Dersom bare 400 000 av disse pasientene kunne betjenes med mobile helsetjenester, ville det etter våre beregninger resultere i betydelig reduserte kostnader.”

Tett samarbeid innen Telenor

For å lykkes med alle sine tiltak innen mobile helsetjenester er Telenor Ungarn avhengig av samarbeid med Telenor Connexion, Telenor Objects og andre forretningsenheter i Telenor. I dette samarbeidet har Telenor Ungarn rollen som utvikler, Telenor Connexion leverer tilknytning, Telenor Objects sørger for plattformen, og salget går gjennom forretningsenhetene.

Viktig infrastruktur for bransjen

Mye har utviklet seg i Telenor Ungarn siden den første ECG-løsningen for seks år siden. De har klart å posisjonere seg som Telenors mest aktive forretningsenhet for en lang rekke initiativ innen mobile helsetjenester.

“Etter ECG-prosjektet har vi blant annet lansert et system som overvåker fostre, en løsning for eldreomsorg, en sportsapplikasjon som overvåker livsfunksjoner, og en ende-til-endeplattform for elektroniske helsetjenester,” sier Miletics. “Vi gjør dette fordi vi mener det er viktig for Telenor Ungarn å bidra til en god infrastruktur for denne bransjen. Vi støtter også EUs prioriteringer om å gi sikrere helsetjenester, redusere ulikheter på dette området og bidra til å spre helserelatert kunnskap. Vi er på god vei!”

Kvinner liker mobil arbeidsstil

“Stort sett tar vi det for gitt at folk er på nett og at de bruker teknologien, både på jobben og hjemme. Men studien vår viser at kvinner bruker Internett til å holde kontakt med venner, underholdning og til en mobil arbeidsstil i større grad enn menn,” sier Georgi Ganev som leder forretningsområdet Consumer i Telenor Sverige.

Halvparten av kvinnene bruker sosiale nettverk

I følge studien bruker omtrent halvparten av alle kvinnene sosiale nettverk til å opprettholde kontakt med sine bekjentskaper, mot bare en tredel av mennene. Undersøkelsen viser også at kvinner benytter mobilteknologi for å få til en god balanse i arbeidslivet og håndtere sine daglige plikter.

Svenske kvinner rangeres også på topp (68%) i Norden med hensyn til å bruke mobilen til å bestemme når og hvor de skal arbeide. Det tilsvarende tallet for svenske menn er 56 prosent.

Sammendrag av resultatene

• Omtrent halvparten av svenske kvinner holder kontakt med vennekretsen gjennom sosiale medier, mot 30 prosent av mennene.
• 68 prosent av svenske kvinner bruker mobil og bærbar PC for å håndtere jobben, mot 56 prosent av mennene. Det er noe høyere enn i Danmark og Norge, og betydelig høyere enn i Finland.
• 79 prosent av svenske kvinner benytter Internett-tjenester for å handle, mot 75 prosent av mennene.
• 65 prosent av svenske kvinner mener det er nyttigere å være tilknyttet Internett idag enn for to år siden.

Om rapporten

Studien Nordic Mobility Report ble først publisert i 2009 og tar sikte på å undersøke behov og krav til mobilitet i Sverige, Norge, Finland og Danmark hvert år. Den nyeste rapporten ble laget i samarbeid med forskningsbyrået Norstat i mars 2010, og omhandler tre ulike grupper i Sverige, Norge, Danmark og Finland:

• Beslutningstakere for mobiltelefoni i bedrifter med 30 ansatte eller mer (800 intervjuer, 200 pr land)
• Brukere av mobiltelefoner betalt av arbeidsgiver (2000 intervjuer, 500 pr land)
• Enkeltpersoner med egenbetalte mobiltelefoner (2400 intervjuer, 600 pr land)

Kilde: Nordic Mobility Report 2010

Fire prosent svarer at de har mistet telefonen i løpet av det siste året. Det kan det bety at så mange som 150 000 telefoner var på vidvanke i 2010.

Dårlig sikret

Selv om mange nordmenn mister eller blir frastjålet mobilen, er vi ikke så nøye med å sikre innholdet. Bare én av ti har ekstra kodelås, som slår seg på automatisk når telefonen ligger ubrukt i noen minutter. To av ti har til og med slått av PIN-koden på SIM-kortet og lar telefonen være helt uten beskyttelse.

- Dette er dårlig nytt for sikkerheten til norske bedrifter. Smarttelefoner er blitt en håndholdt datamaskin med sensitiv informasjon om kunder og egen virksomhet, tilgjengelig via for eksempel e-post eller applikasjoner, sier Abraham Foss, leder for bedriftsmarkedet i Telenor.

- Den største sikkerhetsrisikoen er at telefonene mistes og ikke er godt nok sikret. Det er det altfor få som har tatt inn over seg, sier han.

Smarttelefonene utgjorde halvparten av telefonsalget i 2010. Rundt 1,5 millioner nordmenn har nå en smarttelefon, ifølge anslag fra Telenor-selskapet SmartPhones Telecom.

- Verdien av en telefon har forflytter seg fra selve telefonen til innholdet på telefonen og den informasjonen man kan få tilgang til. Bedriftenes brannmurer har fått en stor utfordring i at stadig flere kan ta med så å si hele bedriften i lommen og spasere ut døra, sier Foss.

Kan fjernslette

Hvis du er så uheldig å miste telefonen, er arbeidsgiveren din svært interessert i at jobbdokumenter, kontrakter og kundeinformasjon ikke havner i hendene på uvedkommende.

Derfor har teleselskapene nå begynt å tilby såkalte ”kill pill”-applikasjoner for smarttelefonene som kan benyttes til å slette innhold og låse telefoner som er mistet.

- Innholdet på smarttelefoner kan slettes selv om du ikke lenger har telefonen. Dette skjer ved at en instruks om sletting sendes til en applikasjon i telefonen, sier Stein Tømmer i SmartPhones Telecom, som er produsent og underleverandør av tjenesten Mobil Kontroll fra Telenor.

Bare syv prosent har mulighet til å få fjernslettet innholdet på mobiltelefonen, ifølge undersøkelsen.

Applikasjonen ”lytter” hele tiden etter kommandoer fra tjenesten. I noen tilfeller benyttes også tekstmelding som kommunikasjonskanal for slettesignal.

- I tillegg kan applikasjonen benyttes til å sende ut felles oppsett og oppgraderinger av alle smarttelefoner. På denne måten kan man samkjøre og få kontroll over alle smarttelefoner i bedriften, sier Stein Tømmer.

FAKTA:

• Oslo-folk mister klart flest mobiltelefoner. 43 prosent svarer at de har mistet mobilen én eller flere ganger. Trøndere mister færrest. Bare 17 prosent av trønderne har mistet mobilen. (Kilde: Norstat)
• 84 prosent av nordmenn over 50 år har aldri mistet telefonen. 58 prosent av de under 30 sier det samme. (Kilde: Norstat)
• Innholdet kan slettes ved hjelp av Mobil Kontroll eller lignende løsninger.
• Ekstra passord-/kodebeskyttelse finner du som regel under ”Innstillinger”.

Bygger på mWomen-prosjektet

Tiltaket bygger på det pågående GSMA-prosjektet mWomen Citizen Centres. Her har Uninor gått sammen med det offentlige veldedighetsfondet Hand in Hand for å gi folk på landsbygda tilgang til internett og møte kommunikasjonsbehovene til mennesker som tidligere ikke har vært på nett.

“Prosjektet utnytter et eksisterende partnerskap som vil bidra til å styrke omdømmet vårt og forholdet til indiske myndigheter,” sier Madhu Sing Sirohi, leder for avdelingen for samfunnsansvar og miljø i Uninor.

Skal nå 1000 kvinner i 2011

50 kvinner har så langt testet Uninors verdiøkende tjenester gjennom Sanchar Shakti-prosjektet. Antallet skal økes til 1000 i løpet av året. Tjenestene tilbyr informasjon om følgende tema:

• Helsetilbud- informasjon spesielt rettet mot kvinner og barns helse og vanlige sykdommer
• Utdanningstilbud – engelskkurs og informasjon som kan bidra til et bedre dagligliv (for eksempel informasjon om solenergi, organisk jordbruk, bio-diesel og biodynamisk jordbruk)
• Økonomisk rådgivning -tjenester tilgjengelig på mobiltelefonen for å øke den generelle økonomikompetansen, samt tilbud om sparing og forsikring

Samfunnsansvar integrert i forretningsdriften

“Dette er et godt eksempel på et prosjekt som viser at kommunikasjon gir muligheter. Dette er i tråd med konsernets strategi for samfunnsansvar der vi bygger på kjernevirksomheten for å nå ut til marginaliserte grupper. Nok en gang demonstrerer Uninor hvordan de jobber med samfunnsansvar på en måte som er integrert i forretningsdriften,” sier Mai Oldgard, leder for samfunnsansvar i Telenor-konsernet.

For å forsøke å bygge bro mellom kjønnene med hensyn til mobilbruk i India, har Uninor blitt med i GSM Associations kampanje “mWomen”. Sammen lanserte de “Mera Mobile, Mera Saathi”, som betyr “Min mobil, min venn”. Kampanjens mål er å gi flere kvinner i hele India tilgang til de fordeler som mobiltelefonen bringer.

Kampanjen forsøker å redusere forskjellen mellom kjønn

“Vi vet at mobiltelefonen gir bedre livskvalitet gjennom å åpne en verden av informasjon og muligheter. Det er beklagelig at kvinner i så store deler av landet vårt ikke har lik tilgang til dette godet. Kampanjen Mera Mobile, Mera Saathi er vårt svar på å gjøre noe med denne ulikheten,” sier Rajiv Bawa, EVP og leder for samfunnsansvar i Uninor. “Gjennom å støtte kvinners rett til å høre og bli hørt håper vi at vi kan gi et bidrag til deres sosiale og økonomiske fremgang.”

Trina DasGupta, direktør for GSMAs mWomen-program tilføyer: “Da vi hørte at enslige kvinner ikke fikk lov til å bruke mobiltelefon i landsbyen Lank i Uttar Pradesh, søkte mWomen-programmet etter lokale partnere for å holde relevante opplysningskampanjer om fordelene ved at kvinner har mobil.Uninor tok på seg oppgaven med å utvikle den viktige Mera Mobile, Mera Saathi-kampanjen, som er den første i sitt slag. Fra mWomens side fortsetter vi å støtte kampanjen gjennom å fremme saken globalt og rose Uninor for deres innsats.”

Sprer budskapet

Kampanjen “Mera Mobile, Mera Saathi” ble offisielt lansert i januar 2011 i delstatene Uttar Pradesh og Bihar. Holdningskampanjen skal øke bevisstheten rundt fordelene med å bruke mobiltelefon, inkludert mulighetene for å skape inntekter, styrke familiære og sosiale bånd, få ny informasjon om helse, utdanning og offentlige planer, så vel som personlig sikkerhet og underholdning.

Informasjonen spres gjennom Uninors eget nett via SMS-kampanjer. Utgående anrop til eksisterende kunder sikrer også at talebeskjeder på lokale språk når frem til lokalsamfunnene. Kampanjen vil også organisere lokale arrangementer, og i neste fase skal lokale media utnyttes for å nå ut til et bredere publikum.

En mer bærekraftig fremtid

Gjennom å informere indiske kvinner om telekom og de muligheter den gir, ønsker Uninor en bærekraftig utvikling for lokalsamfunnet. Medarbeidere i Uninor vil også gi av sin tid og ekspertise for å skape større kjennskap til tjenestene i de markedene de er til stede i og styrke selskapets omdømme som en ansvarlig samfunnsaktør.

Spm: Hvordan begynte det hele?
Torbjørn: I desember 2010 kunngjorde Telenor at vi ikke støttet VimpelComs foreslåtte oppkjøp av Wind Telecom (navnet på selskapet var da Weather Investments). Telenor uttalte at denne transaksjonen verken var strategisk eller finansielt fornuftig for VimpelCom. Ņrsakene til at vi er imot dette kjøpet var kommunisert til VimpelCom gjentatte ganger gjennom de foregående seks månedene. Dette har hatt liten eller ingen effekt påVimpelCom ledelsens ønske om å gjennomføre et lite attraktivt oppkjøp. Forut for VimpelCom-styrets beslutning om å kjøpee Wind Telecom informerte Telenor ledelsen i VimpelCom at de ville utøve sin forkjøpsrett i henhold til aksjonæravtalen i VimpelCom.

SPM:Hva mener du med forkjøpsrett?
Torbjørn: Ifølge aksjonæravtalen mellom VimpelCom, Telenor og Altimo (den andre hovedaksjonæren) har Telenor og Altimo forkjøpsrett på aksjer dersom VimpelCom utsteder nye aksjer til en tredje part (i en såkalt ” transaksjon mellom ikke nærstående parter”) slik at deres prosentvise eierandel i VimpelCom består. Om oppkjøpet gjennomføres og det utstedes nye aksjer i forbindelse med oppkjøpet har T Telenor rett tilå kjøpe så mange aksjer at vi beholder den samme prosentvise eierandelen i VimpelCom som vi har i dag. Telenor har informert VimpelCom og Altimo om at vi vil utøve vår rett i henhold til aksjonæravtalen i VimpelCom dersom oppkjøpet gjennomføres.

SPM: Hva skjedde med Telenors forkjøpsrett i denne saken?
Torbjørn: Den 10. januar 2011 meddelte imidlertid Altimo at en av deres indirekte minoritetseiere hadde kjøpt 0,7 prosent av Wind Telecoms datterselskap Orascom Telecom Holding S.A.E. Altimo hevder at dette endrer transaksjonen til å bli en transaksjon mellom nærstående parter, og at Telenors forkjøpsrett dermed settes til side. På dette grunnlaget ble den foreslåtte transaksjonen godkjent av VimpelComs styre mot stemmene til de tre Telenor-nominerte medlemmene.

SPM: Hva betyr transaksjon mellom nærstående parter?
Torbjørn: En transaksjon mellom nærstående parter betyr i hovedsak en transaksjon mellom VimpelCom og en av dets hovedaksjonærer, Telenor og Altimo. Om en av hovedaksjonærene mottar aksjer fra VimpelCom, vil den andre aksjonæren ha krav på å kjøpe noen av disse aksjene for å opprettholde sin prosentvise eierandel. Om Telenor for eksempel skulle selge et av sine datterselskap til VimpelCom i bytte mot VimpelCom-aksjer, ville Altimo hatt rett til å kjøpe noen av de aksjene vi mottok. Denne mekanismen for å beholde aksjebalansen mellom hovedaksjonærene skal gi oss den samme beskyttelsen som forkjøpsretten i en “ikke nærstående” transaksjon gjør. I denne saken skal imidlertid Altimo ikke selv motta aksjer, og dermed gjelder ikke denne balanseregelen. Dette er åpenbart en kunstig konstruksjon fra Altimo som har som eneste mål å frata Telenor sin rettmessige forkjøpsrett, og dermed hindre Telenor til å beholde sin prosentvise eierandel i VimpelCom.

SPM: Hvordan reagerte Telenor da VimpelCom endret en normal M&A transaksjon til å bli en transaksjon mellom nærstående parter?
Torbjørn: Da Telenors forkjøpsrett ble avvist av VimpelCom, bestemte Telenor seg for å gå rettens vei og anla en voldgiftssak. Telenor ber voldgiftsretten slå fast at VimpelComs foreslåtte oppkjøp av Wind Telecom ikke er en transaksjon mellom nærstående parter slik dette er beskrevet i aksjonæravtalen for VimpelCom, og at Telenor har krav på å utøve sin forkjøpsrett i følge aksjonæravtalen.

SPM: Så våre rettslige skritt er ikke knyttet til at Telenor motsetter seg VimpelComs oppkjøp av Wind Telecom?
Torbjørn: Vi støtter fortsatt ikke oppkjøpet av Wind Telecom, men vi sloss ikke mot styrets bestemmelser på dette punktet. Vi er fortsatt imot avtalen og vil fortsette å ytre vår mening til andre aksjonærer helt til den ekstraordinære generalforsamlingen finner sted. Om denne avtalen går igjennom, så må vi imidlertid akseptere det og jobbe for selskapets interesser i denne avtalen. Men vi vil fortsatt gjennomføre voldgiftssaken for å sikre vår legitime forkjøpsrett som en separat sak.

SPM: Hvilken støtte trengs fra VimpelComs minoritetsaksjonærer for av transaksjonen ikke skal gjennomføres?
Torbjørn: Den ekstraordinære generalforsamlingen finner sted den 17. mars 2011. Innehavere av omsettelige sertifikater (Depository Receipts) i VimpelCom må imidlertid avgi sine stemmeinstruksjoner innen 11. mars 2011 for å bli tatt hensyn til på den ekstraordinære generalforsamlingen.

Minoritetsaksjonærene har 18,53 prosent av de stemmeberettigede aksjene i VimpelCom. For at stemmene mot forslaget om oppkjøp skal komme over 50 prosent må ¾ av alle minoritetsaksjonærene (forutsatt at alle vil stemme) støtte Telenor i å stemme mot oppkjøpet av Wind Telecom. I tillegg til brevet vi har sendt til alle aksjonærene i VimpelCom, samtaler Telenor og holder personlige møter med aksjonærer for å forklare våre motargumenterbedre. Vi legger også tydelig vekt på hvor viktig det er at minoritetseierne faktisk avgirs stemme på den ekstraordinære generalforsamlingen. Dersom de ikke stemmer, minsker det nødvendige antallet stemmersom trengs for at transaksjonen ikke blir gjennomført.

SPM: Hva er hovedpunktene i Telenors argumenter?
Torbjørn: I korthet, har Telenor seks avgjørende argumenter for hvorfor vi mener at aksjonærene skal stemme mot VimpelComs forslag om oppkjøp av Wind Telecom:

1. VimpelComs massive investering i den tredje største operatøren i Italia, som er et modent og utviklet marked, står i sterk kontrast til VimpelComs uttalte strategi om å vokse gjennom M&A (fusjoner og oppkjøp) i vekstmarkeder.
2. Oppkjøpet vil forringe VimpelComs attraktive vekstprofil og marginer.
3. VimpelCom betaler for mye for Wind Telecom (rundt 84 prosent egenkapitalpremie); blir enda verre ved å bruke VimpelCom sine underprisede aksjer som betaling.
4. Den omfattende gjeldsbyrden (19,2 milliarder dollar) konsolidert gjennom transaksjonen kan skade VimpelComs finansielle fleksibilitet og evne til å utbetale utbytte.
5. Den foreslåtte utstedelsen av preferanseaksjer i VimpelCom gjør at eierne av Wind Telecom får en uforholdsmessig stor andel av de stemmeberettigede aksjene. Dette vil igjen gi en betydelig og negativ innvirkning på styringen og ledelsen av selskapet på bekostning av eksisterende aksjonærer.
6. Det overdrevne fokuset på Wind Telecom-transaksjonen har allerede vært til skade for alle VimpelComs aksjonærer, siden VimpelComs markedsposisjon i Russland har falt fra andre til tredje plass.

Markedet har konkludert med at oppkjøpet av Wind Telecom er en verdiødeleggende transaksjon, siden markedsverdien til VimpelCom er redusert med 3,5 milliarder dollar siden transaksjonen ble kjent.

SPM: Hvordan tror du minoritetsaksjonærene kommer til å reagere på disse argumentene?
Torbjørn: Mange av investorene vi snakker med ønsker ikke å avsløre hva de vil stemme, men argumentene vi kommer med gjør helt klart inntrykk på dem. Det viktigste for oss er at aksjonærene tar et aktivt standpunkt. Det verste som kan skje er at de lener seg tilbake og tenker at avgjørelsen er gitt på forhånd og ikke bryr seg med å stemme.

SPM: Hvem støtter Telenors motstand?
Torbjørn: Verdens ledende fullmaktsrådgiver, Institutional Shareholder Services (ISS), støtter Telenor og har anbefalt aksjonærene i VimpelCom å stemme mot avtalen. ISS sin konklusjon baserer seg på en detaljert analyse av markedsreaksjonene på den forslåtte Wind Telecom-transaksjonen, møter med ledelsen i VimpelCom, synspunkter fra aksjonærer som er imot forslaget (Telenor), aksjeanalytikere og andre.

SPM: Hva skjer videre nå?
Torbjørn: Om transaksjonen avvises på den ekstraordinære generalforsamlingen den 17. mars, blir vi selvsagt fornøyde. Vi mener og tror at når aksjonærene får satt seg grundig inn i saken, vil de se at avtalen vil være ødeleggende for verdiene i VimpelCom og at det foreslåtte oppkjøpet er i strid med selskapets strategi. Dette kombinert med de negative finansielle konsekvensene, gjør at vi håper aksjonærene stemmer mot forslaget.

Om aksjonærene stemmer for forslaget, vil imidlertid Telenor akseptere avgjørelsen og arbeide for selskapets og aksjonærenes beste interesser. Men vi vil likevel gå igjennom en prosess med en voldgiftssak for å sikre oss vår forkjøpsrett som en separat sak, da Wind Telecom transaksjonen helt tydelig ikke er en transaksjon mellom nærstående parter.

På nåværende tidspunkt fortsetter vi å søke støtte hos andre aksjonærer ved å forklare at denne transaksjonen verken er strategisk eller finansielt fornuftig for aksjonærene i VimpelCom. De eneste vinnerne av denne avtalen er eierne av Wind Telecom, på bekostning av VimpelComs aksjonærer.

– Slutt på intervju–

Forward-Looking Statements

This document contains forward-looking statements that involve risks and uncertainties. In addition, other written or oral statements which constitute forward-looking statements have been made and may in the future be made by or on behalf of Telenor ASA. In this document, such forward-looking statements include, without limitation, statements relating to the implementation of strategic initiatives, the results or consequences of any meeting of VimpelCom shareholders, the consequences of the proposed transaction with Wind Telecom S.p.A., statements relating to VimpelCom’s future business development and economic performance and other statements regarding matters that are not historical facts. The words “believe”, “expect”, “will”, “may”, “could”, “should”, “would” and similar expressions identify certain of these forward-looking statements.Readers are cautioned not to put undue reliance on forward-looking statements because actual events and results may differ materially from the expected results described by such forward-looking statements. Telenor disclaims any intention or obligation to update and revise any forward-looking statements, whether as a result of new information, future events or otherwise.

Additional Information and Where to Find It

Telenor has filed with the Securities and Exchange Commission (the SEC) a statement on Schedule 13D with respect to Telenor’s interest in the securities of VimpelCom, together with amendments thereto. Investors and security holders are urged to read the Schedule 13D, as well as Telenor’s and VimpelCom’s respective filings with the SEC, including VimpelCom’s proxy statement furnished to the SEC under cover of Form 6-K on February 15, 2011, VimpelCom’s registration statement on Form F-4 filed with the SEC, OJSC VimpelCom’s public filings with the SEC, including its Annual Report on Form 20-F for the year ended December 31, 2009, together with amendments and supplements thereto, because they contain (or will contain) important information. Investors and security holders may obtain free copies of such documents at the SEC’s website ( http://www.sec.gov).

Søndag 27.februar økte trafikken i 2G- og 3G-nettene med 595 prosent. Dette hoppet ble etterfulgt av en økning på 345 prosent i taletrafikken om kveldenda verdensmestrene fikk sine medaljer under premieutdelingen. SMS-trafikken gjorde det største hoppet under seremonien med en fantastisk økning på 777 prosent.

Telenor tar ansvar

Telenor har ansvar for kommunikasjonsnettet under VM. Det inkluderer drift av datanettet og mobildekning, innendørs og utendørs, på arenaen og langs løypene I hele området.

Telenor Operations har hatt kontinuerlig overvåking av både fast- og mobilnettet under mesterskapet ettersom mobiltrafikken generelt er betydelig høyere når løperne går konkurranser, samt under premieseremoniene i Oslo sentrum.

50 000 tilskuere brukte mobilen

Det er anslått at mer enn 50 000 tilskuere ser på skirennene på arenaene og ute langs løypene. Tilskuerne bruker mobilen for å lese nyheter og se nett-TV for å finne ut hva som skjer på andre arenaer. Mange Telenor-brukere deler opplevelsene med familie og vennervia SMS, e-post ellervideo-opptak.

Uninor kom sent inn i markedet og måtte gjøre ting annerledes for å skille seg ut. Med mange forvirrende planer og systemer på markedet må kundene sette sin lit til at butikkeierne forenkler tilbudene og anbefaler det beste SIM-kortet. I stedet for å kjøre kostbare markedskampajner, startet Uninor sin virksomhet på en mer målrettet måte. Vi etablerte direkte kontakt med forhandlere, arbeidet for å vinne deres tillit og gjøre dem fortrolige med vår merkevare.

En ny operatør for et nytt India

Uninor kom inn i markedet med løftet om å bli en ny type operatør i et nytt India. Starten var vellykket, men etter et par måneder mistet vi litt av trøkket. Verken abonnenttall eller inntekter ble som planlagt. Vi skjønte at vi hadde prøvd å gjøre for mange ting på én gang og bestemte oss for å velge en ny og enkel strategi. Dette har hjulpet oss som jobber med salg og distribusjon til å prioritere oppgavene og fokusere på det som er viktig.

Vår viktigste forskjell fra konkurrentene i dette brokete markedet er den tette forbindelsen til forhandlerne og distributørene. Uninor har mer enn 300 000 salgssteder i de 13 telekomsirklene vi opererer i. Dette antallet er viktig for å sikre at vi betjener markedene på en god måte. Men mange salgssteder alene vil ikke gjøre noen forskjell hvis ikke forhandlerne i tillegg anbefaler vår merkevare fremfor konkurrentenes. Vi anslår at rundt 50 prosent av kjøpsbeslutningene gjøres på stedet: folk lytter til personen bak disken. Dette bekrefter det vi visste på forhånd, at vårt forhold til både distributører og forhandlere ville være svært viktig.

Bygger opp direktekontakt

Mens forhandlerne er sentrale i arbeidet med å skaffe kunder, er distributørene nøkkelen til å beholde både kunder og forhandlere. Uninor har et nett av ca 1500 distributører rundt om i India. De betjener sine lokale salgssteder hver dag. Uninor valgte lokale distributører fremfor å prøve å arbeide gjennom større, etablerte telekomdistributører. Vårt tilbud til dem er å ‘vokse med oss’ – i et samspill der vi begge er opptatt av å få til vekst i et langsiktig perspektiv.

I tillegg til forhandlere og distributører har Uninor også mange selgere i felten. Vi legger stor vekt på å utstyre disse folkene med det siste innen teknologi og god opplæring slik at de kan følge opp våre forbindelser på en profesjonell og effektiv måte. Dette salgskorpset teller rundt 6000 mennesker. De er tilknyttet Uninor gjennom et rekrutteringsbyrå, men identifiserer seg med Uninor og viser seg ofte som våre viktigste ambassadører.

Tre tiltak i Uninors distribusjonsmodell for å fremme salg:

1. Uninor bruker Telenors elektroniske system for salgsoppfølging (Sales Tracking System, STS). Kort fortalt er dette en håndholdt enhet som er knyttet opp mot vår sentrale database. Alle i salgskorpset har en slik enhet, noe som gjør at de til enhver tid er oppdaterte påvaresalget og på lagerbeholdingen. Systemet forhindrer at forhandlerne går tomme for varer og sikrer tilgang til produkter. I dag er Uninor den eneste mobiloperatøren i India som benytter et slikt system.
2. Vi betaler regningenetil avtalt tid og har full åpenhet rundt driften. Dette sikrer tillit og lojalitet hos butikkeierne. Vi har også ulike tiltak for å motivere og belønne forhandlerne til å fremme Uninor overfor kundene.
3. Selgerne våre får god opplæring. Alle salgslederne går gjennom Uninors selgerskole (Sales Academy), som består av flere fysiske og elektroniske opplæringsmoduler. Disse tiltakene fører til mer kompetente, motiverte og lojale medarbeidere. Våre egne ansatte er også jevnlig ute i felten for å få en bedre forståelse av hva det er forhandlere og kunder strir med i hverdagen.

I et dynamisk marked som India må du vinne hver dag

Vårt motto i Uninor er å “vinne hver dag”. Vi sier dette fordi vi jobber i et av verdens mest konkurranseutsatte og dynamiske markeder. Vi har ambisiøse mål og store utfordringer, men vi er en organisasjon som lever og ånder for den samme strategien hver eneste dag: å bli best på å betjene de grunnleggende tjenestene, best på distribusjon i massemarkedet og best på lavkost drift. Jeg er sikker på at du vil finne medarbeidere i Uninor som gjentar dette i søvne.

Uninor er her for å bli

Vi er ikke nykommere i India lenger. Vi blir i økende grad anerkjent av både kunder og konkurrenter som en merkevare som er kommet for å bli. For å kunne fortsette den veksten vi har hatt til nå blir den viktigste oppgaven fremover å bygge konkurransefordeler på en bærekraftig måte. Strategien er enkel å forstå, men utfordrende å realisere. Vi er stolte over det vi har fått til på så kort tid. Men vi ser også at det ikke er grunn til å hvile på laurbærene. Vi skal innfri løftet vårt.

Digital radio gir flere kanaler på mindre båndbredde

Det siste tiåret har overgangen til digital-TV hatt synlig verdi for folk flest. De har sett en klar forbedring på TV-skjermene. Til nå har ikke digital radio hatt den samme tiltrekningen ettersom forbedringer i lydkvaliteten ikke er like lett å oppfatte.

Digital radio innebærer økt kapasitet, noe som betyr flere kanaler på mindre båndbredde. Dette er mest forlokkende for radiokringkasterne, og derfor har de drevet aktiv lobbying for denne uunngåelige utviklingen. Regjeringen i Norge har lyttet til synspunktene, og resultatet er at Norge blir det første landet i Europa som offisielt avslutter den analoge tidsalderen.

Hva er Norkring?

Norkring er et datterselskap av Telenor. De håndterer den infrastrukturen som er nødvendig for å kringkaste radio og TV i Norge, Slovenia og Belgia. Selskapet er nettoperatør; det eier utstyret og skaffer tjenesten til veie. Norkring tilbyr ikke sluttbrukerutstyr eller betal-TV-tjenester. De selger tjenester til de største radio- og TV-stasjonene i de landene de har virksomhet i.

Etter at regjeringen besluttet å stenge alle analoge radiosignaler i 2017, kan Norkring tilby sine tjenester i forbindelse med overgangen til digitale signaler, som de gjorde i det digitale jordbaserte TV-prosjeket fra 2007-2010. Norkring har i dag ansvar for alle analoge (eller FM-) signaler i Norge, og i tillegg tilbyr de digital audiokringkasting (DAB), en type digital radio, til hele landet.

Invester i det gamle eller gå over til det nye

“Dagens analoge utstyr er gammelt. Vi står overfor en situasjon der vi enten må investere i å oppgradere dette utstyret eller digitalisere. Dette er grunnen til at Norge har satt sluttdato for analog radio,” forklarer Torbjørn Teigen, administrerende direktør i Norkring. “I tillegg presser bransjen på for å gå over til det nye, fremfor å investere i forrige århundres teknologi.”

DAB har faktisk vært på markedet i 10 år allerede. Det er det foretrukne valget for digital radio i Europa, og andre land er sakte, men sikkert i gang med å forberede overgangen. Norge er imidlertid det eneste landet som så langt offisielt har erklært en absolutt sluttdato for den analoge.

Tok endelig beslutningen om digitalisering

“Digital radio er vanskeligere å selge til myndighetene enn digital-TV,” sier Teigen. “Digitaliseringen innebærer at flere radiokanaler når frem til alle deler av landet, men dette er ikke noe regjeringen er interessert i å prioritere. Dette er grunnen til at det har tatt 10 år. Overgangen skjer nå fordi vi i alle fall måtte gjøre nye investeringer i infrastruktur, og fordi kringkasterne presser på.”

Jordbundet radio vs. mobilt bredbånd

Selv om ikke overgangen til digital radio vil innebære en revitalisering av dette populære mediet, tror Teigen at jordbundet radio fort kunne ha blitt historie hvis vi ikke hadde gjort det. Mobilt bredbånd øker i omfang og kunne ha overtatt plassen til det jordbundne tilbudet.

“Om 10 til 15 år vil det være mange løsninger innen mobilt bredbånd. Men vi vil også trenge kringkastingsnettene fordi de er så effektive,” sier Teigen. “I Telenor tror vi at det i fremtiden er rom for både mobilt bredbånd og kringkasting. Derfor er det viktig for oss å ha begge teknologiske plattformer.”

Investering i fremtidens radio

For de fleste av oss betyr overgangen til digital radio ikke mer enn en tur til den lokale elektronikkbutikken, men for Teigen og Norkring er det en investering i fremtidens jordbundne radio. Som en av de største nettoperatørene i Europa er Norkring godt posisjonert til å bistå Norge og andre land med å ta dette skrittet.

“Verden går mot digital radio. Avslutningen av den analoge er uunngåelig,” sier Teigen. “Vi leverer allerede DAB til 80 prosent av Norge, så vårt neste steg blir å finne mer effektive måter å levere denne teknologien på og skape merverdi for kundene våre.”

Telenor Connexion tilbyr tilknytning til bilbransjen

Telenor Connexion samarbeider med flere bil- og lastebilprodusenter for å integrere sim-kort i kjøretøy. Selskapet er den ledende tilbyderen på dette området, med kunder som Nissan, Daimler, Scania, Hitachi og Volvo.

På Mobile World Congress i Barcelona i år deltok Per Simonsen med en presentasjon om innebygde sim-kort (maskin-til-maskin tilknytning, eller M2M) der de drøftet hvordan man kan få biler med innebygde sim-kort inn i massemarkedet.

I sin presentasjon trakk Simonsen frem tre faktorer som vil drive frem M2M-utviklingen i kjøretøy i 2011 og senere.

Nødvendig å styrke kundelojalitet og hindre frafall

For det første har bilprodusentene begynt å forstå at de må utnytte teknologi på en ny måte for å knytte sterkere bånd til sluttbrukerne. Tilgang til informasjon om kjøretøyet og hvordan det blir brukt (hvor, når, status og feilmeldinger), kan gi avgjørende kunnskap for å sikre proaktiv service og rådgivning. Dette kan danne grunnlaget for en varig relasjon til eieren.

“For produsentene er det av avgjørende betydning å knytte kundene til seg, sikre mersalg og nye tjenester, styrke kundelojalitet og forhindre frafall. Tradisjonelt kommer mer enn 50 prosent av bilinntektene fra tjenester, reparasjoner og tilleggsutstyr. Og nå har deregulering iEU og andre markeder åpnet opp mer konkurranse i denne sektoren,” sa Simonsen.

Nettilknytning blir standard i elektriske kjøretøy og hybrider

Den andre viktige drivkraften ligger i den generelle utviklingen av elektriske biler og hybridmodeller. Selv om ikke dette vil utgjøre noe massemarked på mange år, tvinger utviklingen bilprodusentene til å se frem mot en fremtid der alle biler er på nett. Dette vil også gjelde tradisjonelle biler.

“Det interessante med e-biler og hybridbiler er at nettilknytting og datakommunikasjon er en helt nødvendig del av totalløsningen. Bekymringer knyttet til bilens rekkevidde anses som en av de viktigste barrierene folk har når det gjelder kjøp av elektrisk bil. Ny infrastruktur (ladestasjoner) og sanntidsinformasjon om tilgjengelighet, leiemuligheter og betalingsmåter er ufravikelige krav for at elektriske biler skal slå gjennom. Altså må både kjøretøy og infrastruktur være på nett,” sa Simonsen

Differensiering gjennom digitale tjenester

Sist, men ikke minst må bilprodusentene utvikle differensierende tjenester. Merkevare og pris vil utgjøre de viktigste forskjellene.

Digitale tjenester i og utenfor bilen

I dag er en ny og interessant mulighet i emning: Digitale tjenester i og utenfor bilen. Mange av disse tjenestene realiseres gjennom telematikkløsninger som gir tilgang til informasjon om kjøretøy og sjåfør. Ett eksempel er Fiat ecoDrive. De har lykkes i å utvikle et globalt øko-system der de prøver å lære opp sjåførene til å redusere energiforbruk og uheldige miljøeffekter. Andre eksempler er GM Onstar og Volvo OnCall. Begge tilbyr veihjelp, fjernbetjente dørlåser, navigasjon og sporing av stjålne kjøretøy. Nettilknytning er en forutsetning for mange av disse tjenestene. Dette er også en trend der bilteknologi og forbrukerelektronikk smelter sammen,

To hovedspor til M2M i fremtiden

“For mobile operatører innebærer dette at telematikk ikke lenger vil være en isolert sort boks (det tradisjonelle scenario for M2M). Utrullingen av M2M i kjøretøy vil følge to hovedspor: ett for bilsentriske tjenester som ecall (en tjenester som automatisk sender nødanrop etter en bilulykke), tilstandsmeldinger og så videre. Det andre sporet er brukersentriske tjenester som infotainment(informasjon gjort på en underholdende måte), meldinger og navigasjon, i mange tilfeller realisert via applikasjoner i brukerens smart-telefon og sømløst integrert med dashbordet i bilen, høyttalere osv” sa Simonsen.

“Trafikkvolumer og forretningsmodeller for disse to sporene vil variere sterkt. Åpnere plattformer fra bilprodusentene vil oppmuntre tredjeparts utviklere og mer samarbeid på tvers av bransjer, for eksempel mellom e-bilbransjen og produsenter av andre forbruksvarer. Mobiloperatørene spiller en viktig rolle for å få dette til å skje,” konkluderte han.

I et stappfullt auditorium med deltakere fra en rekke ledende operatører, leverandører, strategiske partnere og representanter fra myndighetene, fortalte Yogesh Malik historien om Uninor: en historie om et selskap som er innovativt i ordets rette forstand.

“Selskapet har gjennomgått en enorm forandring i løpet av de siste månedene og opplever nå vekst i tråd med planene hver måned. Vi innførte en endringsstrategi med klare mål, bygd på følgende tre hjørnesteiner – vi skulle være “best på basistjenester”, “best på distribusjon i massemarkedet” og “best på drift til lave kostnader”. Dette har gitt ny energi og trøkk gjennom hele verdikjeden, og har gjort Uninor i stand til å levere resultater som møter og overgår målene måned for måned,” sa Malik da han forklarte hvordan Uninor fremstår som innovativt i den harde daglige konkurransen.

“Nøkkelen er å mobilisere hele organisasjonen og være urokkelig i forhold til målet om lytefri drift. Vi konsentrerer oss om en eneste ting, nemlig hvordan vi kan slå de daglige målene og skape et bærekraftig Uninor,” tilføyde Malik.

“Innovasjon drives ikke bare av produkter. Vi må tenke utradisjonelt og se innovasjon på en helhetlig måte. Det betyr at innovasjon må drives på alle områder, inkludert folk og prosesser,” konkluderte han.

Les mer om Uninor

Nissan LEAF-eiere får med dette systemet kontinuerlig tilgang til informasjonen de trenger for å få en best mulig elbilopplevelse. Dette er mulig gjennom sømløs kommunikasjon via mobilnettverk og mobiltelefoner eller PC-er med integrert SIM-kort fra Telenor Connexion.

Unike funksjoner

Nissan LEAFs CARWINGS-system har flere unike funksjoner, blant annet statusovervåking for elbilbatteri, brukshistorikk og fjernstyring av klimaanlegg.

“Dette er en virkelig nyskapende løsning hvor smarttelefoner kan brukes til fjernstyring og diagnostikk av elbiler. På denne måten kan eierne overvåke og redusere energiforbruket og CO2-utslippet sitt. Bileierne harmulighet til å sammenligne eget bruk med andre sjåfører, noe som gir løsningen et sosialt aspekt. Dette setter en standard som andre bør følge,” sa GSMA-dommerne under prisutdelingen.

“Vi gratulerer Nissan hjertelig med prisen, og med å ha levert denne kvalitetsløsningen. Den vil helt sikkert sette en viktig standard for hele elbilbransjen. Det er stort for oss å vinne på et så konkurranseorientert og nyskapende område, og vi gleder oss til å fortsette samarbeidet med Nissan,” sier Per Simonsen, administrerende direktør for Telenor Connexion.

Telenor Connexion leverer mobilnettverkstjenestene for Nissan LEAFs ITS-system (Intelligent Transportation System) i Europa, mens tjenestene for Japan og USA leveres av henholdsvis NTT Docomo og AT&T.

Se Nissan LEAF-bilder, eller les en inngående forklaring av ITS-systemet for elbiler

GSMA

GSMA representerer den verdensomspennende mobilkommunikasjonsbransjen. GSMA omfatter 219 land og forener nærmere 800 av verdens mobiloperatører samt over 200 selskaper på det utvidede mobilmarkedet – inkludert produsenter av håndholdte enheter, programvareselskaper, utstyrsleverandører, Internett-selskaper og medie- og underholdningsorganisasjoner.

Nettstedet til GSMA

Om Nissan i Europa

Nissan har 12 500 ansatte i sine europeiske avdelinger for design, forskning og utvikling, produksjon, logistikk samt salg og markedsføring. I løpet av kalenderåret 2009 solgte selskapet 498 027 biler på tvers av 40 markeder i Vest- og Øst-Europa, inkludert Russland. Videre produserte selskapet til sammen 390 727 biler på fabrikkene sine i Spania og Storbritannia.

Nissans europeiske nettsted

Om Telenor Connexion

Telenor Connexion er en ledende leverandør av integrert tilkobling for bedriftsessensielle, sentrale applikasjoner på verdensbasis. Selskaper i mange ulike bransjer, for eksempel bil, sikkerhet, offentlige tjenester og vognparkadministrasjon, tar nå i bruk integrerte tilkoblingsløsninger for å øke produktiviteten, administrere kostnader, ta bedre vare på miljøet og utvide kundetjenesten. Telenor Connexion har over ti års erfaring og er en pålitelig partner som forstår og engasjerer seg i kundenes virksomhet.

Telenor Connexion leverer internasjonale, kostnadseffektive M2M-kommunikasjonsløsninger (maskin-til-maskin) til en rekke globale kunder, deriblant Volvo, Nissan, Daimler, TomTom og Securitas Direct.

Ifølge den ledende bransjeanalytikeren Berg Insight er Telenor “den mest avanserte mobiloperatøren på M2M-området” og “den mest dominerende leverandøren av trådløse M2M-tilkoblinger”.

Telenor Connexion eies i sin helhet av Telenor-konsernet, verdens sjette største mobiloperatør.

Nettstedet til Telenor Connexion

Se videoen fra Opera

Bakgrunn

Telenor og Opera offentliggjorde sitt samarbeid i august i fjor. Det åpner for at alle Telenors selskaper kan distribuere Opera Mini til sine kunder. Opera Mini er en fullt utrustet nettleser som gir tilgang til internett fra tradisjonelle mobiltelefoner. Dermed kan mobilbrukere uten smart-telefoner sjekke epost, bruke Facebook og lese nyheter uten kostbar oppgradering av telefonen. Det nye internett-tilbudet fra Telenor Serbia og Telenor Montenegro heter “Klik” og er blitt positivt mottatt av kundene.